The art of doing nothing…

       Ja. Det er jeg blitt Ganske god til…

…men når jeg ikke gjør ingenting… hender det at jeg går inn og sjekker alle reglene i ”the simple living manifesto” som er å finne på nettet. Jeg ser nok en gang at mye av det jeg prøver på er i god harmoni med disse levereglene.

Men det blir mer og mer klart at miljøaspektet er ikke førsteprioritet hos de som har komponert dette ”manifestet”. Blant annet er det helt avsnitt om hvordan karbad kan berike kunsten å gjøre ingenting… vel og bra det, sikkert – men jeg har altså ikke kostet på meg et karbad siden jul, jeg… men jeg er jo ei dusjejente, så det har ikke bydd på de store kvalene her…

Eneste badet jeg har tatt i vinter har vært utendørs. Det er helt sant!

Det jeg ser er jo at dette spriket, mellom mine regler og ”simple living”-reglene, nok en gang peker på at det jeg driver med er flere ting på en gang:

Ikke bare ”simple living” men også ”redde verden”.

Ja, takk, begge deler.

Og for meg henger dette fint sammen: Jeg får endelig en oversikt over hva jeg egentlig trenger. Jeg får rydda i livet mitt. Jeg sparer miljøet og penger – OG jeg kan sannsynligvis hjelpe noen med mitt lille bidrag ved årets ende. I hverdagen betyr det jo bare at jeg konsentrerer meg om å gjøre mest mulig av det som er viktig for meg, altså:

1. Å være sammen med menneskene som betyr noe for meg.
2. Jobben min.
3. Trening og friluftsliv.
4. Å utfolde meg kreativt.

Samtidig forsøker jeg å rydde i det jeg har, skape orden og harmoni, meditere og kjenne etter hva som gjør meg lykkelig. Selvsagt møter jeg dilemmaer og etiske utfordringer. Men mest av alt føler jeg en stor letthet.

Når det gjelder min egen lykke må jeg faktisk stadig vekk må spørre meg selv: ”Kan det virkelig være så enkelt”?

Pengene, helsa eller rettferdigheten???

Stadig oftere når jeg handler mat, og andre nødvendighetsprodukter, kommer jeg i en lei knipe etisk - og i forhold til hele prosjektet mitt. Jeg ser nå at jeg har gått bredt ut – og ikke helt fokusert på hva det er jeg vil sette i første rekke. Så nå kommer problemene!

Nå blir jeg stadig oftere stående med frukten, kaffen, dopapiret, eller hva det nå er i hånda og vurdere mellom min egen økonomi, det som er sunt og de varene som gir litt mer til bonden, eller de som er økologiske og bra for naturen. Ei diger ”sausomrøyre” – det må jeg innrømme! Dette er et omtrent umulig valg – for jeg ser nå at jeg kan ikke både spare mest mulig penger - og samtidig handle rettferdig!

Dermed er valget slik:

1. Jeg handler billige merker på fast lavpris, eller dårlige billigprodukter som ikke er bra for meg… For eksempel – hvis jeg vil ha med litt sjokolade på skitur kan jeg få en stor plate 200 grams usunt melkefettberg til under 20 kroner. Vil jeg derimot ha 100 gram 70 prosent sunn, mørk sjokolade koster det ca 35 kroner… Det er mer enn tre ganger så dyrt! Så skal man jo også vurdere om det i det hele tatt er nødvendig for å ha det bra. Men si at jeg satser på den billige dritten; Det gir penger igjen i banken. Og med så mye jeg sparer nå vil jeg, på under et år, kunne grave en brønn for en hel landsby i Burkina Faso …for eksempel.

2. Hvis jeg derimot skal tenke slik de foreslår hos ”grønn hverdag” skal jeg selvsagt satse på varer som ikke utnytter dyr, mennesker eller naturen.

Uansett er målet å handle så lite som mulig. Men når jeg handler skal jeg kjøpe de sunne, økologiske og kortreiste matvarer. Da vil jeg kunne leve sunt og ha god samvittighet samtidig.. På den annen side er jo dette varer som er minst dobbelt så dyre som de billigste produktene. Da blir det kanskje ikke så mye penger igjen til de stakkars barna i Afrika…

Uoversiktlig terreng

I tillegg er jeg ikke alltid helt trygg på de som leverer ”sunt og økologisk og rettferdig”. For dette er også et ”motemarked” – og gjerne for de med god råd…

Og hva med han bonden som sier at han driver økologisk,.. Er det sånn at han kanskje egentlig ikke interessert i at de andre bøndene skal begynne å drive mer naturvennlig, for da vil han igjen tjene mindre på sine ”eksklusive varer”…

Og vet vi egentlig hvor rettferdig den rettferdige handelen er i hvert enkelt tilfelle???

En annen ting jeg ikke vet noe om er om det er sånn at de billigste merkene i butikken – de som ikke ser så ”fancy ” ut og heter euroshopper eller firstprice og slike ting…Er de rett og slett det motsatte av Fairtrade. Er det basert på grisebankede barnearbeidere som sliter livet av seg for luft og ingenting? Har noen tatt opp det tema noen gang??? Og i det hele tatt…

Hvem har oversikten?

Ikke jeg !

Så har me juksa litt…

Jada, jada… det ble litt kaldt her når det ble slutt på gratis-veden – og jeg klarte ikke helt å stole bare på ren sjarm når det gjaldt hudprodukter…

MEN: Jeg har ikke brukt noen penger fra kontoen min på egenpleie! Jeg kom nemlig på at jeg hadde fått et gavekort hos en kjekk butikk der de ikke plager dyr, men lager ting som er pent og lukter godt! I tillegg hadde jeg noen kroner igjen på et generelt gavekort som også dukket opp til jul J

Jeg plukket ut to tiltrengte produkter i den godluktende butikken – og tro det eller ei – det ble nøyaktig på krona (!) det jeg hadde på de to kortene til sammen.

Da er min konklusjon at det var meningen at jeg skulle ha dem!

Jeg var likevel ute og kjørte, hadde vært på besøk, handlet og kastet papir og plastsøppel.

På veien hjem tenkte jeg at hvis jeg skal ha det bra i de nærmeste dagene, så trenger jeg noe å fyre med… Og jeg skal jo ha det bra…!?

Så da kjøpte jeg to sekker ved på et sted som sikkert ikke var det billigste,.. men som var tilgjengelig…

Skal jeg ha dårlig samvittighet nå?

Storebror Ski kommune ser meg…?

Her om dagen hadde en representant fra kommunen lagt en lapp i postkassa mi om at det var på tide å bytte vannmåler. Jeg var ikke mistenksom i det hele tatt – tenkte at dette sikkert var vanlig prosedyre etter en 15-20 år med samme vannmåler…

Men etter litt tenking og spørring i nabolaget viser det seg at det er svært få som har hatt slikt besøk...

Tilfeldig? Neppe!!!

Det har altså vært en høflig og stillferdig mann her i løpet av vinterferien og byttet ut den gamle vannmåleren med et nytt, og omhyggelig plombert, telleverk på vaskerommet mitt…

Først etterpå kom jeg på at de sikkert har sittet der med vannmålertallene sine, gransket og tellet -  har lagt merke til at jeg plutselig bruker mye mindre vann enn jeg pleide i mine gode, gamle dusjedager!!! Og sånn som jeg pleide å kose meg med å la vannet renne mens jeg pusset tennene… og aldri lot jeg vær å dra ned i do, selv etter bare en liten ”skvett” etc, etc…

Og nå - så lite vann som jeg bruker nå  - har de sikkert fryktet at jeg har "hakket" meg inn på kommunens vannledning eller noe - at jeg har tuklet med tellerverket  - eller at jeg har hugget meg en brønn og sniker meg inn på naboens ledningsnett... eller hva vet jeg...

ikke rart de ble mistenksomme!

Og så sendte de sin representant...

Litt artig er det!

Og litt skummelt også!!!



Slik vann vanligvis var før kommunens vannmålere var montert...eller...



Akkurat nå kunne jeg trengt en mann…

For når den siste maskaraen tørker inn og den siste dråpen av foundationen er klemt ut av flaska… da er det jo faktisk forskningsmessig interessant å få svar på :

Er jeg fortsatt attraktiv for en mann??? Hvis det er sånn, at mitt prosjekt vil holde alle slike på armlengs avstand, kan jo dette leveviset få uønskede følger på lang sikt…

Jeg er helt sikker på at for eksempel Jan Thomas ville sagt at prosjektet mitt er helt uakseptabelt. Men av en eller annen grunn har jeg en følelse av at de heterofile mennene ikke ser så godt at foundationen har tatt en hvilepause, eller at det stikker ut noen grå hår her og der. Er jeg rett? Eller er jeg vrang???

På mange måter er det deilig å bare la ting være ”litt naturlig”. For det er jo ganske slitsomt å være kvinne i dag.  Det kan lett sammenlignes med det å jobbe som bonde: Det er noe som skal lukes, trimmes, preppes, stelles og holdes ved like hele året… og når du er ferdig på den ene enden – ja; så er det bare å begynne på nytt igjen på den andre …

Ni punkter om LYKKE...

Flere har spurt meg om hva som egentlig er målet mitt i år. Er det tanken på miljøet som er hovedpoenget - eller er det først og fremst mitt private forbruk som står i fokus?Svaret er JA! - Begge deler! Pluss det som hele tiden har ligget som en grunntanke for meg: Å leve på en måte som gjør meg lykkelig! ...Og jeg har følt lenge at dette ikke har sammenheng med penger...

Å bo så nær jobben at man rekker en skitur før det blir mørkt i februar gir lykke :)

Jeg sakset disse ni punktene om lykke på nettet - og de passer ganske bra med det jeg selv har tenkt:

Et større og flottere hus, en fancy bil og en rådyr designerveske kan gi deg grunn til å smile, men akademiske studier viser at det å kjøpe seg stadig nye luksusting ikke er nøkkelen til permanent lykke. Dette kan imidlertid gjøre deg lykkeligere:

1. Sett av tid til venner.
En amerikansk undersøkelse slo fast at 43 prosent av gifte mennesker var "veldig lykkelige", mot 24 prosent av de ugifte. En av årsakene til dette er at gifte mennesker tilbringer mindre tid alene. De blir stadig stimulert av andre, er mer aktive, energiske og engasjerte. Er du ikke gift, kan du bli lykkelig av å være mye sammen med venner.

2. Glem lønnsøkning.
Å gå på byen med venner øker lykkefølelsen din, det gjør derimot ikke en runde på kjøpesenteret. Selvsagt kan det være en rus å kjøpe seg en ny kjole eller en flatskjerm-tv, men den rusen er kortvarig. Jo mer du kjøper, jo mer har du lyst på. Det samme skjer hvis du får en lønnsøkning. Snart tar du de ekstra pengene på lønnskontoen hver måned for gitt, og du blir misfornøyd igjen og vil ha mer, mer, mer.

3. Ikke lev over evne.
Hvis du flytter til et nabolag du egentlig ikke har råd til å bo i, vil du bli frustrert. Årsaken er at du bruker for mye av lønnen din på boligutgifter og du blir konstant minnet på at andre er rikere enn deg, siden du er omgitt av velstående familier til daglig. Det er bedre å bo i et litt mindre høystatus-strøk og ha litt bedre råd. Det gir deg større tilfredsstillelse.

4. Ikke bo for langt unna jobben.
Å ha lang vei å pendle til jobb er slitsomt. Du kaster bort altfor mye tid på å sitte på toget eller stå i bilkø på vei til og fra jobb. Jo lengre pendlervei, jo mindre tid til fritid. Og mye fritid innvirker positivt på lykkefølelsen.

5. Gled deg over det du har.
Du føler deg lykkeligere hvis du av og til stopper opp og tar deg tid til å tenke over det du faktisk har. Fokusér på det du har i stedet for det du har lyst til å skaffe deg eller det som naboen har.

6. Nyt et deilig måltid.
Bruk tid på å lage et fantastisk måltid sammen med kjæresten eller gode venner hjemme, eller nyt et gourmetmåltid på restaurant. Franskmenn er mestere i å nyte god mat og vin - lær av dem! Ikke gjør andre ting mens du spiser, for eksempel se på tv samtidig. Fokusér alt på måltidet og samværet med de du spiser sammen med.

7. Utfordre deg selv.
Fritid er mer tilfredsstillende enn arbeid, men du bør også tenke over hva du bruker fritiden din på. Etter en lang dag på kontoret kan det være fristende å slepe seg hjem og kollapse foran den nye flatskjerm-tv-en din. Men du blir lykkeligere av å ha en aktiv fritid. Begynn å trene, og sett deg et mål. Målet bør være utfordrende, men realistisk.

8. Delta i frivillig arbeid.
Hvis du vil hjelpe deg selv, hjelp andre ved å melde deg inn i en frivilllig organisasjon. Du føler at du gjør noe verdifullt, og du ser at det nytter å gjøre en god gjerning.

9. Gi lykken tid.
Lykken kommer og går gjennom livet. Mange får en nedtur rundt 40-årsalderen. Dette kan ha en sammenheng med at du rundt fylte 40 tenker over at karrieren kanskje ikke ble helt slik du forestilte deg. Med én gang du aksepterer at ting ble slik det ble, er det lettere å bli lykkelig igjen. Gi deg tid til å bli lykkelig. De fleste mennesker har en tendens til å bli lykkeligere når de blir eldre, uvisst av hvilken grunn

Dag 44 på lavbudsjett…

...det blir litt sånn " meg og de andre", liksom...

…har ikke bydd på veldig store problemer, men lurer litt på hvordan folk egentlig forholder seg til deg jeg gjør… De fleste er høflige, interesserte, nysgjerrige eller støttende, men det kan jo godt hende at noen tenker noe som de ikke tør å si høyt…

Inni hodet mitt har jeg også på gang et ”tokolonnenotat” der jeg stadig vekk veksler mellom å lure på om innsatsen min gjør meg flink eller gjerrig.

På den ene siden er jeg fornuftig og miljøvennlig. Det er jo veldig bra at jeg sparer penger og er flink til å bruke det jeg har.

Og resten av livet vil jo dette være en bra måte å leve på. Jeg kan betale gjeld, og jeg kan bidra mer til barna. Jeg kan godt flytte pengebruken over på opplevelser/ ting som ikke havner i et søppelberg. Og generelt er det veldig bra å kjøpe mindre klær, møbler og annet stæsj…

Men så er det den andre siden. Den må jeg også ta hensyn til… Sånn som det er nå har jeg kanskje blitt litt mer gjerrig og opptatt av penger generelt…? Kanskje har jeg vært litt mindre sosial og litt mer stuegris? Kanskje jeg til og med gjør at folk rundt meg føler seg litt skyldbetynget når de kjøper ting de trenger og fortjener? Det er jo ikke noe hyggelig…

Jeg har ikke vært på teater, kino, konsert eller restaurant, selv om det ikke er en dårlig måte å bruke ressurser på. Jeg hadde også planer om å gi ”opsjoner” i prosjektet mitt som gave til de jeg vanligvis ville gitt gaver til. Men dette kan kanskje virke litt vel gjerrig eller snålt???  Det vil jeg gjerne ha svar på!

Jeg ønsker jo heller ikke å framstå som noe supermenneske…

Skinnhellig. En som tror jeg er bedre enn andre. For det tror jeg ikke. For dette er ikke noe offer for meg. Det er derfor det er så lett for meg å gjøre det akkurat nå :)

Et minne om en følelse fra sofakroken…

Jeg sitter ganske fornøyd og mett og full av skiturer, knitrende peisbål, gode treningsøkter, vennebesøk, hyggelige møter og tenker at det er noe der som mangler. Noe jeg nesten har glemt. Noe jeg pleide å føle. Noe som glimtvis gjorde meg glad. Noe jeg ikke har gjort på en stund…

Så kommer jeg på hva det var. Jeg tror det var å kjøpe meg noe nytt. Et fint klesplagg. Noe nytt som var pent og ubrukt og luktet butikk. Eller det å være på handlesenteret og se noe fint, noe jeg har lyst på – og råd til - og som jeg visste at jeg kunne unne meg. Fortjente!

Fine farger kanskje. Fint stoff. Noe pent. Eller noe til huset. Noe nytt å pynte med. Den gode følelsen… For det var en egen følelse.

Men det var bare et glimt. Og jeg vet også at følelsen alltid varte veldig kort. Jeg tror det var en liten følelse av lykke. Jeg tenker at det må være en av grunnene til at så mange av oss stadig vekk handler mer enn det vi trenger. For å få den lille følelsen der.

Og så vet jeg samtidig at det ikke er noe jeg er avhengig av. Og at jeg kan få den samme gode følelsen når jeg for eksempel har vasket et skap. Eller ryddet en skuff. Eller lagt på rent sengetøy som har hengt ute og lukter friskt.

Eller når jeg står på bakketoppen i sola, snøen er myk og fin og jeg er ikke redd for å sette utfor i det hele tatt.

En dyr kjole - en kilde til både gleder og kvaler...

Uæææ…skuff på skuff…

Nei, det er ikke et sammendrag av livet mitt så langt… Men en oppsummering av alt som må åpnes, organiseres, ryddes og renskes opp i her i huset!

”Always declutter before organizing” repeteres det i flere av reglene for ”Simple living” man kan finne på nettet.

Og jeg innrømmer at her er det uendelig mye ”clutter”… På harddisken, på skrivebordet, under bordet, i kjøkkenskapet, i bodene, i arkivskapet som jeg har som klesskap – og i de mange skuffene…

Jeg trenger virkelig å få oversikt, sortere og …auau: Kaste! For å synliggjøre hva jeg har med å gjøre her skal jeg la dere ta del i lørdagsoppryddingen her…

EN SKUFF OG DENS INNHOLD:
(Hald deg fast… jeg vet ikke engang hva alt sammen er…):

Dette er noe av det jeg fant i EN av mine mange roteskuffer:

Viktig (?), men kanskje ikke på rett plass:

Kontaktlim, bits til elektrisk skrutrekker, penner, gamle slides, 4 norske flagg, 3 smykke-esker med diverse.. blant annet ei sølje! En gresk vannflaske, fargeblyanter, brille-etuier, klokker som ikke går, fotopapir, to håndlagde småvesker, mineral- og vitamintabletter (uåpnede!) barnetegninger og -kunst, bilder og postkort!

Har egentlig fast plass et annet sted:

Verktøy som skrutrekkere, hammer og diverse skruer og spikere, småpenger fra mange land, bl.a. Euro., handsfree høretelefoner, solkrem og en bodylotion. Plastmapper, plastposer og en badminton-fjær, lyspærer og batterier… En bok og en CD…

Kan godt ligge i skuffen:

Pass og helsekort, solarium-briller, solbriller, papirer og småting som blir brukt ofte, eller som bare skal være der en liten stund og så kastes når saken er ordnet …

Bør KASTES:

Masse papir-rot, ting som bare er tømt ut av veska på vei ut av en eller annen grunn: gamle notater, jobb-papirer og kvitteringer, utbrukte lommebøker, nøkkelringer, ødelagt leketøy i billigklassen, gamle flybilletter, stygge øredobber i plast og mye, mye mer…

På pluss-siden:

På den lyse siden av dette mitt hamsterproblem ser jeg at det faktisk går framover, selv om det går sakte, med denne delen av prosjektet mot et bedre liv…

Jeg kan høre på radio mens jeg rydder!

Og det at jeg sorterer søpla så nøye hver uke har gitt meg mye tomrom i restavfallsbøtta som blir tømt hver uke. Derfor har jeg nå sakte, men sikkert, plukket et par poser hver uke med ting som burde vært kastet i skap og skuffer… og når jeg nå ikke kjøper noe – så MÅ det jo litt etter litt begynne å bli litt mer ”clutterfritt” hjemme hos meg også J

Neste runde blir i klesboden…
og jeg skammer meg allerede på forhånd…

Fire dilemmaer og et øye senere...

Lykke og helse er jo sentralt for meg... så sengelektyren min var denne uken "8 uker til bedre helse" av Andrew Weil.. helt ok, med matoppskrifter og gode råd om meditasjon og affirmasjoner...

Så leste jeg et kapittel om mental og åndelig helse som avsluttes med et sitat om at man burde kjøpe seg noen friske blomster til å ha hjemme og glede seg over ; "Blomstene representerer naturens skjønnhet og under, og har en behagelig virkning på sansene. Det føles godt å være i nærheten av dem. De løfter sinnstemningen." skrev han. Så la jeg meg til å sove... Dagen etter gikk jeg forbi blomsterbutikken der de hadde en fargerik bukett blandede tulipaner til nedsatt pris. Så da så:

Like etterpå kjente jeg et munnsår som klødde og banet seg vei opp gjennom leppa mi. Stakk inn på apoteket for å kjøpe noe som kunne stoppe det... Det kostet over hundre kroner for en bittebittebitteliten tube!!! Jaja...

Så var det en venninne som lurte på om jeg ville være med på Queen-forestilling på Folketeateret, der ble det tenketenke - og NEI til slutt...

Og så var det sønnen da - som ønsker å få støtte til å kunne trene på helsestudio... tenketenke endamere... og denne gangen ble det JA: Han er i en alder der det er viktig å bygge opp grunnformen. Det er faktisk viktig for resten av livet og helsa hans! Og: Nå har jeg penger til det!

Et øyeblikk senere får jeg vite at mamma har vært nødt til å avbryte ferien fordi hun har fått en fatal betennelse i sitt allerede blinde øye...

Så da vet jeg at bilen må ut og kjøre snart, slik at vi får besøkt min syke mor...Men det er jo ikke noe dilemma: Besøke "de gamle" skal man jo gjøre med god samvittighet når man vil.

Og mens jeg venter på helgen nyter jeg synet av tulipanene mine - uten anger :)



Innslag i Ekko på P2

Her er intervjuet som Rikke Eckhoff gjorde med meg, og som var på radio i dag...
De vil følge bloggen min en gang i måneden ca. Innslaget er på slutten av dette programmet:

Jeg beklager den lange rare linken, men de har ikke lagt ut podcast-link til denne delen av Ekko.. men den virker ! ...trur eg... :)
http://nettradio.nrk.no/default.php?&kanal=P2NoYW5uZWw9bnJrLXAypHN0YXJ0PTIwMTEtMDItMDlUMDklM0EwMyUzQTAwpGVuZD0yMDExLTAyLTA5VDEwJTNBMDAlM0EwMKR0aXRsZT1SV3RyYnlBdElHVjBJR0ZyZEhWbGJIUWdjMkZ0Wm5WdWJuTndjbTluY21GdKRpbm49MKR1dD0wpGJpdHJhdGU9

Om det å ligne på mormor…

Har jo alltid hørt at jeg ligner på både mamma og mormor… runde kinnbein og klumpenese… har ikke alltid vært så begeistret for det,… men nå ser jeg jo at dette prosjektet bare er en kopi av livet og læren til både mamma og ikke minst hennes mor; mormor. Og det er jo bare gøy! Og litt koselig J

Mormor sto ved oppvask-kummen og vasket brødposene i det siste vaskevannet. Og hang dem opp til tørk over vasken. Husker de hullete og litt fettete posene som ble brukt om igjen og om igjen. Hun hadde alltid handlenett. Handlet aldri mer enn det hun trengte. Spiste alltid restene.

En av skuffene på kjøkkenet var brødskuffen. Der lå de tørre brødskalkene som ble til overs helt til de var så tørre at vi kunne kverne dem opp til brødrasp. Det gjorde vi med den lille håndkverna med trelokk, som vi skrudde fast i kjøkkenbordet med en tvinge.

Dette har jeg kopiert! Nå lager jeg kjøttkaker med eget brødrasp. Men jeg har ikke ennå laget mormors spesial der hun stekte brødraspet med sukker i panna og serverte det lagvis med hjemmelaget eplesyltetøy og krem i en transparent glassbolle: Tilslørte Bondepiker.

Ikke har jeg begynt å koke brunostrester med melk og sukker og kalt det for prim heller. Jeg har også til gode det å ta vare på til-og-fra-lappene fra jul til jul, surre opp igjen hyssingen fra gavene -  eller begynt å bruke postkort på nytt ved å klistre nytt papir på skrivesiden…

Men som barn var det spennende med skrivebordsskuffene med gamle kort, snorer, strikker og stempler. Mye av det ble til leketøy for småjenter. Blant annet husker jeg at vi lagde puslespill ved å klippe opp gamle postkort.

Så her er det fortsatt en del å hente, altså J

Ut på tur... for å møte nye utfordringer !

Tilbake fra nydelig helgetur til Blefjell. Takk kjære venninne :) Men selvsagt gir slike turer mange dilemmaer og utfordringer. Vel kjører vi en bil og deler utgiftene, og vi har virkelig ikke brukt mye penger på mat og drikke. Men når drikkevannet er nedgravd og dessuten tomt - og smeltet snø smaker virkelig ikke godt -  ble det ganske nødvendig å koste på seg DYRT "kjøpevann" på Strutåsen... og dermed ble det også ferske boller.. det var vel ikke helt nødvendig... men vi ble ganske lykkelige av det !!!

Januar – en oppsummering…

Ja! Det ble penger til overs i Januar. Flere tusen…

Så da er det vel på tide å prøve å finne ut hva det er jeg pleide å bruke penger på, som jeg ikke har kjøpt denne måneden…

Joda. Det er selvfølgelig ”kaffe og bolle”, aviser, flaskevann, gode tomater, dyr skinke og annet som jeg hadde lyst på, men som ikke var på tilbud akkurat da…Og: Fin bodylotion, ansiktsmasker, nattkrem, dagkrem, rensevann, ansiktsbehandling, akupunktur, klær, sko, restaurantbesøk og kanskje noen duker, puter og lys?…men likevel! Mange tusen!!!???



Eksempel på godt alternativ til kjøpemat :)



Det som er det verste - eller beste - er jo at denne første måneden var lett på mange måter. Veldig få forstyrrelser på unyttige ting. Jeg har holdt meg til de viktigste tingene i livet mitt, og til og med fått litt mer orden i huset!

Ingen selvskading i dette!

Mer tid til å gjøre ingenting. Ettertanke.

Og litt flaut å se hvor mye jeg bare har sust bort før!

Noe skrekk for kviser, rynker og grått hår har det jo vært, men ikke så mye… det kan det jo bli mer og mer av ut over året…vi får se!