onsdag 29. juni 2011

søndag 26. juni 2011

Hvorfor har jeg det bra?

Er det fordi jeg har satt meg ned og funnet ut hvordan jeg kan bli lykkelig med de ressursene jeg har? Er det fordi jeg ikke har så høye forventninger til livet? Eller er det fordi jeg ikke bruker mesteparten av tiden på å forsøke å skaffe meg mer og mer...?

Jeg er rett og slett forrnøyd. Jeg føler ikke at jeg trenger flere ting. Og jeg nekter iallefall å se på det økonomiske systemet vi har som en naturkraft. Jeg nekter å bli likegyldig. Jeg nekter dessuten å tro at det den enkelte forbruker gjør ikke har noen betydning.
Mange vil sikkert si at det er naivt å forsøke å kjempe mot et helt system.

Jeg har gått noen runder og slitt med å finne "den rette veien" i dette prosjektet.
Men i dag føler jeg ikke lenger at dette er så veldig vanskelig...
Akkurat nå oppleves det rett og slett som en sunn og bærekraftig livsstil - som på omtrent alle punkter kan opprettholdes!
Uten å bidra mer til avfallsberget enn helt nødvendig.
Uten å kjøpe ting som jeg ikke trenger. Ting som bare fyller hus, tilværelsen - og til slutt søpledynga.
I tillegg ønsker jeg å forsøke å kjøpe mest mulig fornuftig, økologisk og rettferdig.

Nå ser jeg at dette slett ikke er en kamp.
Det er et liv som kan leves.

fredag 24. juni 2011

Lytt til radio!

Følg med på radio P2 på onsdag 29. juni mellom klokka 9 og 11 på formiddagen!

Da blir det et større innslag i "Ekko" med debatter og innspill om mulige scenarier
"dersom alle skulle leve som meg" :)
Jeg blir med på en telefonlinje - og synes det er flott å kunne være med å skape debatt!!!
Uansett hvor du er ... så kan du lytte til radio !

onsdag 22. juni 2011

Er nok nok?

Jeg tror faktisk at jeg har kommet til en slags tidlig konklusjon på alle mine "luksusproblem-dilemmaer"...  Jeg tenker nå at jeg må slutte å gruble på hva jeg gjør feil..eller ikke bra nok.. når jeg sannsynligvis får til det som faktisk er det viktigste - både når det gjelder miljø og sparing!
kanskje kan jeg nå endelig finne ro... og innse at det er greit å være god nok...
I ettermiddag satt jeg meg ned, pustet dypt og tok meg tid til en laaang og god meditasjon. Jeg forsøkte å tenke minst mulig, og finne mest mulig ro. Jeg trodde ikke jeg tenkte. Jeg følte meg ganske tom i hodet. Klar…
Likevel oppdaget jeg etterpå at jeg faktisk hadde kommet til en slags tidlig konklusjon på prosjektet mitt:

Jeg skal fortsette som før!
Jeg skal fortsette å la være å shoppe i hele år. Jeg trenger ikke flere ting, klær eller dyr hudpleie. Jeg skal fortsette å trene billig - og ikke gå på dyre kurs eller pusse opp.
Jeg klarer meg fint uten bil.
Jeg skal fortsatt spise opp maten min, ikke kjøpe mer enn jeg trenger – og bruke restene som før.

MEN: jeg skal ikke gruble hver gang jeg kjøper en tomat eller skinkebit. Jeg skal heller ikke føle at jeg gjør noe galt om jeg spiser på restaurant eller tar med mat hjem. Heller ikke om jeg går på konsert eller kino.
Selvsagt skal jeg gjøre alt med måte – som vanlig. Men det er jo ikke forurensende eller uetisk å bruke slike tjenester så lenge man ikke overdriver.
Jeg bidrar ikke på noen måte til det store søpleberget ved å hygge meg med disse aktivitetene. Og jeg sparer fortsatt mer enn nok til å kunne gi bort 25.000 til noen som trenger det mer - allerede til høsten.

På en eller annen måte ga denne konklusjonen meg litt mer ro i sinnet. Det er fint å se litt mer retningen på prosjektet når jeg er halvveis:
Da ble det litt sånn at jeg brukte det første halve året på å undres, søke etter det rette svaret og på å knipe inn på alt! Det neste halve året har jeg lært litt mer om hva man faktisk KAN unne seg med god samvittighet – uten å lage avfall!

Så har jeg i alle fall lært noe… og mer skal det sikkert bli!

tirsdag 21. juni 2011

Kaffen koker i topplokket

Jeg hadde aldri tenkt å la kaffen bli et tema. Kaffe - i rimelige former - inne i mitt eget hus - må jeg ha for å ha det bra, tenkte jeg...

...ikke det at jeg ikke klarer meg uten. Jeg har jo vært på yoga-camp flere ganger og klart meg utmerket uten den svarte drikken. Men jeg har masse glede av å fylle opp en rykende varm kopp besk drikke - for så å moderere og gjøre den hyggelig og velluktende med kanel og melk...

varm drikke som volder meg tankespinn...
Likevel blir jeg stadig oftere stående i butikken og lure på om kaffe virkelig kan være helt nødvendig for meg...
Det er nemlig blitt sånn at jeg ikke lenger klarer å føle at det er helt riktig av meg å kjøpe dette produktet med såpass jevne mellomrom. Dessuten; hvordan har kaffebøndene det? Og kortreist er jo kaffen aldri! Og hva skal jeg velge av dyr, rettferdig kaffe eller billig vond kaffe - eller kanskje dyr og god kaffe!?
Hjelp!
Finnes det et fasitsvar på kaffedilemmaet mitt????

lørdag 18. juni 2011

Hva var egentlig nødvendig...

Nå har jeg brukt et halvt år på å finne ut hva som egentlig er nødvendig for å ha det bra. Mange spør hvordan jeg egentlig får det til - så her kommer en oppsummering av en helt vanlig dag i  mitt spareliv:

En ti-kroners havregryn-pakke holder til mange gode frokoster!
Havregryn er veldig billig og bra - og frokosten min består for det meste av disse sunne og gode gryn. Hjemmelaget knekkebrød med frø og gryn er også et godt alternativ...
Jeg har fortsatt å ta trantabletter. Jeg har funnet ut at det er nødvendig for meg.

Så går jeg til jobb. Det eneste jeg bruker penger på der er knekkebrød, grønnsaker og pålegg. To ganger i uka har jeg med ruccolasalat til en salatbar. Vi er ca 20 som tar med hver vår ingrediens. Da får vi en salat med 20 ingredienser to dager i uka. Det er sunt og lurt og billig!

Jeg går på bena de dagene jeg trenger å handle mat. Da får jeg gratis trim - samtidig som jeg får gjort noe praktisk, Jeg forsøker å planlegge ukemenyen på forhånd, men handler feks kyllingfilèt og laksefilèter når det er på tilbud. Jeg bruker for eksempel oftest brokkoli istedet for blomkål, for jeg har funnet ut at det ofte er stor prisforskjell på de to grønnsakene. Bilige tomater er ganske gode hvis man deler de i skiver og legger de lagvis med litt havsalt og balsamicmo-eddik. Nå er urtene her; frisk persille og gressløk er godt på det meste!

Jeg går til trening. Jeg trener for under tusenlappen i halvåret på friskis- og svettis her på Langhus.
Jeg går mye i skogen. Jogge er også gratis - og sykkel er jeg også så heldig å ha!

Jeg reiser på besøk - og har besøk av hyggelige mennesker innimellom også. Da serverer jeg enkle, gode ting som ikke behøver å koste så mye. Så langt har ingen klaget...

Jeg har brukt penger på å gå på kino og teater, men det har vel bare skjedd to ganger i løpet av halvåret.
I tillegg har jeg vært ute og spist noen få ganger - og jeg har innsett at det ikke er der pengene mine har fløyet før...
Så for meg det er ingen grunn til å sitte hjemme alene de få gangene det byr seg en hyggelig anledning...
Men selvsagt har alt vært med måte også her. Det er sånn jeg er.

Det jeg har spart mest på er å droppe yogakurs, meditasjonskurs, hudpleie, frisør
- og selvsagt: Alle kleskjøp - og kjøp av smått og stort til hus, hjem og hage...

Dessuten har jeg nok spart en god del penger på å kvitte meg med bilen
- selv om det går noen hundrelapper i måneden til kollektivtransport.
At jeg skal bruke noen penger på mat, drikke og togreiser (ingenting er tøffere enn toget!) i sommer kommer nok ikke til å velte spareprosjektet mitt slik det ser ut nå.

"So far so good" ...
Håper det neste halve året blir like bra!

fredag 17. juni 2011

Du grønne!

Jeg veit at det har vært litt mye regn i det siste...
Det er ikke så morsomt å sitte inne og se på sånt vær i lengden...

Da er det egentlig bedre å komme seg ut i det!
Jeg mener seriøst at hvis du ikke liker regn - så er det på tide å være sammen med det litt...
og prøve å bli kjent med det i stedet!

Det beste er å ta på ull innerst, regntøy utenpå og gå en lang tur..!
Det er utrolig grønt der ute.
Det er ikke kaldt heller...
Det er vakkert,
det lukter godt...
Og det er gratis :)

tirsdag 14. juni 2011

Feriepenger!

Og hva man bruker dem til i disse tider:

Ja, det er jo alltid morsomt å få feriepengene inn på konto..
selv om de ikke er så tiltrengt i år som de har vært før i tida...


sydfrukter!
Og... hva gjør man da?
Jo, man kjøper seg noen ting man har lyst på...
Også jeg skeiet ut - og det på en tirsdag!
...Med både avokado, en rosa grapefrukt og ganske så gode tomater (men ikke dyre, da!)
Og det fine med å ha spart på det meste - sånn som jeg har nå - er at jeg setter skikkelig pris på å kunne meske meg litt i frukt- og grønnsaksdisken :)

Og så har jeg jo kjøpt meg en lydbok.
Og så skal jeg ta tog og båt igjen om ikke så lenge...
Jeg skal besøke kjekke mennesker, og hygge meg for en billig penge...
Dessuten så skal jeg ut og spise sammen med gode folk om noen dager...

Og det er det!

Jeg har det godt, jeg ! :)

søndag 12. juni 2011

Det kollektive menneske...

Nå har jeg vært flere turer til og fra Vestfold uten bil... og det oppleves ikke som noen straff å reise kollektivt - og - selv om det titt og ofte er  "buss for tog" for tiden  -  har jeg vært ganske heldig med korrespondansen, tross alt!

Idag har jeg opplevd sola på ferga.:

Spist is i Moss:  (hehe; fikk restene som guttungen ikke orka spise opp - for de som lurte på om det var nødvendig...)

Og lest en spennende bok hele veien til Ski:

Etterpå fikk jeg en fin fottur i sola den siste kilometeren hjem til "langhuset mitt" :)
På sånne dager savner jeg ikke bilen i det hele tatt!

fredag 10. juni 2011

Dugnadslykke…

(…i serien 100 gratis ting å bli lykkelig av før man dør…)
Jeg har reflektert litt over at lykken ikke alltid er der vi umiddelbart tror den er...

I dag har jeg tenkt litt på at en av de tingene jeg blir lykkelig av er dugnadsarbeid! Og da mener jeg ikke at jeg blir lykkelig av å stå og lene meg på ei rive sammen med naboene…

Nei, jeg mener at jeg blir lykkelig av å jobbe intenst og sammenhengende med et stort stykke arbeid, ”reise et hus”, lage en forestilling, samle et lag… og slite litt, måtte rive ned, begynne på nytt, gråte og kjefte, men så å komme i mål etter timer, dager eller uker med hardt arbeid sammen med andre…

Noen ganger er dette på fritiden – men noen ganger er det på jobben vi opplever denne dugnadsånden - og dette samholdet underveis og etterpå. Da synes jeg det er fint å ta seg tid til å tenke over at det er det vi er med på.
Ta seg tid til å lene seg tilbake, betrakte huset vi reiste, prosjektet vi slet med og halte i land, forestillingen vi klarte å skape og vise fram til slutt.

Dette er også hverdagslykke.
Dette er også et viktig stykke nettverk. Jeg tror de som opplever slike ”dugnader” innimellom og med jevne mellomrom sitter igjen med noe spesielt, noe større enn seg selv.
Det er så lett å glemme å sette pris på arbeid og ”slit”. Og jeg tror samtidig at dette kan være det største savnet - om man ikke har en jobb.
Det kan til og med være et savn man ikke engang ikke vet at man har
- hvis man aldri har opplevd et slikt felleskap…

onsdag 8. juni 2011

Jeg er pen som Angelina Jolie...

...det bare synes litt bedre på henne...

Angelina Jolie

Siri...
Sitatet er fritt etter et sitat av "Eli" - og stjålet fra Beate Grimsruds bok "En dåre fri" - en bok som har gitt meg dages dilemma... Jeg meldte meg nemlig inn i en lydbokklubb for et år siden - (for da fikk jeg to bøker og en gratis mp3-spiller... ) Og jeg har klart å avbestille (eller sende tilbake) alle bøkene så langt...

Men så: Her om dagen mottok jeg en lydbok likevel. (må ha kasta mailien sammen med all søppelposten min...) Men det var akkurat den boka jeg hadde lyst til å lese! Og jeg hadde hørt Grimsrud på radioen samme dag...Tilfeldig?...
...Ja, sannsynligvis,
men selv om det ikke er helt nødvendig har jeg lyst til å beholde lydboka.
Dilemma!
Hjelp!

søndag 5. juni 2011

Hva var det som skjedde... og hvorfor?

Mange i min generasjon synes det er vanskelig å ikke unne seg det de egentlig ikke trenger. Vi er så vant til å tenke akkurat slik reklamen forteller oss at det er at vi ikke en gang stiller spørsmål ved uttalelsen ” Fordi vi fortjener det”…

Når var det vi slutta å måtte spise opp all middagen vår
- før vi fortjente dessert???


Etter å ha snakket med noen fra forrige generasjon slår det meg igjen at mitt prosjekt ikke virker verken forbløffende eller nytenkende på ”dem som har opplevd krigen”. Det å bruke handlenett, vaske brødposene, smøre pålegget så tynt så tynt - som om det var gull – var en selvfølge for de som er født på 30- og 40 tallet. De handlet bare det de absolutt trengte - og selvsagt skulle vi spise opp maten vår. Alt dette ligger under huden på veldig mange av de jeg kjenner på 60-70 år.

Vel var vi som barn og unge lei av å høre at vi måtte spise opp våre trenete brekkbønner mens vi tenkte på de stakkars barna i Biafra (det var der de var mest sultne på 70-tallet). Vi kunne også fri oss fra å høre uttalelser som ”dere unge får alt opp i hendene ”– og ”dere som ikke har opplevd krigen vet ikke hva sult og lidelse er”.
Men hva skjedde? Lærte vi ikke noe av det?
Nei – for når vi endelig begynte å tjene våre egne penger hadde vi selvsagt bare forakt for disse tomme frasene. Endelig kunne vi gjøre hva vi ville med pengene våre! Samtidig viste reklamen vei og fortalte oss alt vi burde begjære i alle farger, i alle kanaler, på alle skjermer og lerreter …og vi hang med…

Og hva skjer med neste generasjon? De som vet at hvis de ikke orker spise opp – så er det bare å gå i fra…!
Ingen ville finne på å be DEM bli sittende til det var tomt på tallerkenen. (Kanskje ikke en gang om de hadde tatt på til seg selv mens de hylende påståelig sa at de absolutt var så sultne at de trengte ALT SAMMEN!)
De som blir kjørt til trening – fordi det er så slitsomt å vente ti minutter på den korresponderende bussen – og de har jo tross alt ganske mye å bære på av siste skrik i sportsutstyr og sko og fancy dusj-equipment, altså…
Eller er det denne generasjonen som vil forstå at det vil ta slutt en gang hvis de bare fortsetter og fortsetter slik deres foreldregenerasjon har gjort?

Det at så mange sier at jeg er ” så flink” som bare klarer meg med det jeg trenger når jeg altså har ”alt jeg trenger”…
Og at jeg er streng med meg selv når faktisk ikke synes at jeg ”fortjener” det jeg faktisk ikke trenger, men heller ønsker å bruke pengene på noe som varer. Det er litt tankevekkende at det er så annerledes i vår tid. Så unikt…?

Er vi blitt så preget av reklamen at vi ikke lenger tenker over om det er en mening med å handle enda finere sofa, enda større bil, enda flere klær til hengerne våre - så lenge vi har penger til det…?
Det er vel disse spørsmålene som har fått meg til å stoppe opp en liten stund. Stoppe med å handle mer enn nødvendig. Jeg vil ta meg tid til å se på det jeg har, og la de som forsøker å hyle høyere og høyere at jeg ”BARE MÅ HA DET” stå der å rope. Jeg har satt på ”mute-knappen”. Nå har jeg pause :)


fredag 3. juni 2011

Hva smører vi på oss?

Hva er ditt største organ? Uansett kjønn eller legning er svaret; huden!

I badeskapet mitt er det mer og mer plass. Det kommer av at jeg ikke har kjøpt meg noe å smøre på meg på en stund. Men jeg har jevnt og trutt brukt av det jeg tross alt har liggende der... Og alt lukter ikke godt...
Det slår meg at  det nok er en grunn til at de har blitt liggende - og at jeg heller har kjøpt meg noe annet, noe mer fristende etc...
Min etterhvert økende skepsis til de fleste industrier og produktfremstillere fikk meg til å søke på nettet og lese litt om de proudktene som de fleste av oss påfører oss daglig.
Kan du spise det - så kan du smøre deg med det...
Det kan jo være en tommelfinger-regel
Det jeg leste beroliget meg ikke så mye. Det er litt av hvert vi tar sjansen på å smøre på oss... Fordelen med parafin og vaselin er at den ikke trekker inn i huden! Det gjør det meste annet... For huden er et levende organ som puster og absorberer - og det vi smører på oss går selvsagt inn i blod og andre organer...

Forskerne ser tydeligvis veldig lite beviser for at det vi smører på oss virkelig gir mindre rynker eller yngre utseende. Det de er helt enige om er at vi "får i oss" det vi påfører vårt største organ.

Kosmetikk-industrien har tatt i bruk nano-teknologi og sprer om seg med parabener og anti-oksidanter - (som forøvrig mest av alt tilsettes for at ikke kremen skal råtne og mikro-organismene overta..) uten at de egentlig har oversikt over hvor disse mikro-stoffene egentlig lagrer seg i menneskekroppen.

Det er pussig at så mange av oss er så opptatte av hva vi putter i oss, men iallefall har jeg vært litt for lite opptatt av hva jeg smører på meg - til nå. Nå har jeg bestemt meg for å være litt mer kresen og undersøke litt.

Den dagen i 2012 jeg skal begynne å handle kremer igjen er jeg ganske sikker på at jeg skal velge noe som er rent og naturlig og ikke lukter kjemi... uansett hvor vakker noen påstår jeg skal bli hvis jeg bare tar i bruk deres fantastiske produkt...

torsdag 2. juni 2011

Himmelhjerte på sovefart...

... eller sovehjerte på himmelfart...

Redet er jo mye tomt - og jeg trives veldig godt alene..,
men jeg har oppdaget noe om mitt eget sovehjerte...
Når alle barna (ja; en, to...mange - og svigerbarn er også barn :) ..og altså; når de er hjemme på besøk og overnatter - så sover jeg så ekstra godt om natta. Må være noe med at jeg i sånne tilfeller føler meg helt, helt trygg på at ingen av dem er der ute i den skumle, store verden alene...

jeg er ikke trist fordi redet er tomt...
men det er veldig koselig når alle "trekkfuglene" fyller huset
Det er fint å være alene, men det å være sammen med dem jeg er glad i står heldigvis også veldig høyt på lista mi. Det blir liv i huset, rommene blir fylt med lyd og prat og ting. Og i tillegg er de unge helt fornøyde med å spise restemat og hjemmebakt brød. Da gjør det ingenting at kjøleskapet er helt tomt når de reiser -selv om butikken er stengt på en torsdag :)