Verden går videre... men hvor?

Mitt liv er slett ikke så annerledes enn før jeg hadde et "buy nothing year" i 2011. Jeg har lært en del om hva jeg trenger for å ha det bra - og jeg har fått med meg en del erfaring som helt sikkert vil påvirke livet mitt videre... Alt i alt er nok likevel hverdagen min ganske sammenlignbar med hverdagen til de fleste her på berget...

Selv om det ser mørkt ut mange ganger
har jeg fortsatt tro på mulighetene for en rettferdig verden -
men det krever at vi som er mette bruker energien
til å tenke på flere enn bare oss selv!

Men: Jeg har ikke shopping som hobby... Jeg går fortsatt ikke ut og handler uten å tenke... Jeg pusser ikke opp for moro skyld - og kaster aldri ting som er fullt brukbare... Jeg er fortsatt fornøyd med mormors sukkerkopp og oldemors glass-skap... Jeg spiser fortatt opp maten min - og forsøker å bruke restene av det meste... Jeg har jo arvet både antikviteter og egenskaper fra mine formødre - som også levde et rimelig greit liv her i Norge.
Og det er jo et stikkord. Norge - den mest privilegerte grønne gren i nord...
Fortsatt tror jeg at mye kan gjøres nedenfra - som forbruker - som medmenneske - og med håp for framtida! Fordi jeg ser at det jeg har vist praksis, hevdet og snakket om i noen år nå snappes opp av andre, gir inspirasjon - og lever videre i andre fora!

I ett år levde jeg helt uten å kjøpe en eneste luksusvare. Jeg trengte ikke nye klær, pynteting eller hudpleieprodukter! Jeg levde på det jeg hadde, spiste opp maten min, gikk tur i skogen  - OG HADDE DET VELDIG BRA!
Det gledet meg at jeg ikke trengte nye ting for å leve et godt liv, jeg fikk god oversikt over det jeg hadde - og jeg fikk fikset og reparert på de verdiene jeg tross alt omgir meg med...

Det er et faktum at det fødes for mange mennesker i verden til at alle kan leve med den standard vi har i Norge i dag. Men det er også et faktum at vi - de rikeste - faktisk har MYE MER  enn det vi virkelig trenger! SÅ: Hvis alle vi reduserer forbruket vårt med ca 30 prosent - og deler med de som ikke har like mye (samtidig som vi slutter og kaste mat og spiser litt mindre kjøtt) så kan i teorien alle som lever i alle land ha det like godt!
Ja, jeg vet at det er mange andre faktorer ute og går her; makt, penger, krig og fødselstall...

Men jeg tror faktisk at det er mulig å utvikle seg videre fra å være et hamstremenneske til å bli et tenkende menneske som er mer opptatt av hvordan jeg har det med meg selv - og med de jeg er glad i - enn det å kunne vise fram til andre hva jeg har råd til å kjøpe...
Jeg tror vi fortsatt er på et trinn i utviklingen der mange ennå ikke har innsett at det å ødelegge naturen og ta maten ut av munnen på andre mennesker bare er å skyte seg selv i foten. Men jeg har tro på at mennesket virkelig er på vei i riktig retning - og at det faktisk er håp for oss!

Det gleder meg at flere stopper opp og tenker de samme tankene som meg. Det å motivere andre er en viktig del av et slikt prosjekt! Les denne bloggen og bli inspirert: www.stopshop2013