Magefølelser...

...og ting som bare skjer... I går løftet jeg meg selv opp igjen og ble lykkelig av en enkel sykkeltur i mitt lokalmiljø. Nydelig, regnfri tur gjennom det som noen så treffende har kalt "Norges Toscana" ga meg pusten og roen tilbake.

Sykkelstien mellom Ski og Ås var en overraskende herlighet for meg!

Jeg har nemlig brukt en del tid de siste dagene på å si til meg selv at jeg bare får vente og se, ta det rolig og lytte innover - så vil planene for ferien komme seilende av seg selv... og det gjorde de ! (Jeg skulle jo tross alt omsider ha sittet på flyet akkurat i dag for å reise til Gambia - og endelig få møte alle og alt dattera mi har fortalt meg om!)

Mange vil sikker si at ting er tilfeldig, men jeg er litt i tvil - kanskje er det en slags "plan"... eller en slags "dragning" mot det som er "riktig" i øyeblikket - hvis man bruker magefølelsen - og er litt oppmerksom på svarene...

Det var litt overraskende for meg at noen plutselig sto med en bok av Arne Næss foran meg for noen uker siden og sa at jeg kunne låne den. Siden har jeg har jo sitert flittig i flere inspirerte blogginnlegg... Så idag ble  - uavhengig av dette - helt sikkert at jeg skal besøke tankeranglingfestivalen.no  (sjekk det ut! Spennende!) i Vestfold neste helg.

Jeg skulle likevel nedover for å besøke foreldrene mine. Men enda mer snodig er det at en gammel skolevenninne er en av initiativtakerne, at festivalen bygger på Arne Næss sin filosofi - og at det skal være et kulturelt innslag med trommer fra Vest-Afrika (så får jeg en dose av det jeg gikk glipp av i Gambia, også ;)...


Og deretter ...vips! Rett foran nesa på meg dukker det også opp en annen reise jeg kjenner med hele meg er bra og riktig for meg! Jeg synes dette er utrolig kjapt levert...! En dag med URO hadde jeg - og så sånn ca to dager der jeg repeterte for meg selv at " det som skal komme - kommer av seg selv når jeg er klar"... Da ble jeg helt rolig og avbalansert igjen - og så dukket ting opp!

Denne reisen føltes helt riktig for meg akkurat nå - både med tanke på bruk av tid og penger (etter to år på sparebluss) og jeg synes faktisk jeg fortjener det ! :)

 ...og så fikk jeg nye vinger...

Om å være litt grei med seg selv!

Vi vet at vi skal dø. Vi gjør så godt vi kan.... Ihvertfall noen av oss... Da er vel det minste vi kan tillate oss å være litt fornøyde med oss selv en gang i blant...! Og så gi oss selv litt konstruktiv, men velment kritikk - helst iblandet en god dose ros! 

En av mine tankeplasser - der jeg forsøker å være litt grei mot meg selv...

Nå har jeg snart kommet til slutten på boka "En time med Arne Næss" og jeg må bare sitere litt mer fra oppsummeringene hans: "Jeg vet ikke hva min dårligste egenskap er. Jeg har tenkt mye på det, men jeg husker ikke om jeg kom fram til en endelig konklusjon. Det er iallfall ingen tvil om at jeg har dårlige egenskaper. Og at jeg er flinkere til å unnskylde dårlige holdninger hos meg selv enn tilsvarende holdninger hos andre.

Men jeg har mine metoder. Jeg driver mye selvkritikk. Da sier jeg til meg selv. "Mener du at du er et bedre menneske enn henne? Tror du det?" Og svaret blir helst: "Nei, nei, nei!"

Noen ganger er jeg for streng mot meg selv, andre ganger er jeg for mild. På kort sikt, hvis det er noe jeg nylig har gjort, er jeg alltid i stand til å forsvare mine handlinger. På lengre sikt, derimot, er jeg kritisk.

Når jeg vurderer et annet menneske, kan jeg komme til konklusjonen at hun er et dårlig medmenneske fordi hun slettes ikke tenker på andre. Men når jeg har kommet så langt, stopper jeg opp og spør meg selv: "Har jeg rene hensikter? Tenker jeg nok på andre? Er jeg egentlig noe bedre?" Jeg har altså en tendens til å være ganske streng mot meg selv.

Etter hvert har jeg funnet ut at det er best å ha moderate målsettinger for egne handlinger. Fordelen med moderate målsettinger er at jeg kan nå frem til dem. Da kan jeg gi meg selv ros og si: "Der var du flink!"

For høye målsettinger bli en litt "billig måte" å kritisere seg selv på. Moralske mennesker har det derfor ikke så godt, De oppdager til stadighet at de ikke strekker til, og får lett negativt selvbilde. Man bør altså sette seg mål det er mulig å nå. Hvis man krever noe helgenaktiv av seg selv, blir man lett det motsatte. Hvis normene blir for strenge, er det alt for lett å si: "Jeg klarte det ikke!" Og så gir man opp.

Jeg tror det er mulig å ha en forholdsvis realistisk oppfatning av seg selv. Vi bør anerkjenne at vi har mange motiver, og at alle motivene ikke trenger å være gode. Og når vi driver selvkritikk kan vi si: "Det der kan du gjøre bedre!" Ikke: "Det der får du ikke til!"

Og husk å nyte øyeblikkene!
Dette er langs veien en vanlig dag på tur til butikken for å kjøpe mat...

"Vi trenger et skifte fra fokus på levestandard til fokus på livskvalitet."

"Livskunst er å kunne arbeide med små ting på en stor måte."

Arne Næss, 1998

Uforutsigbar sommer blues...

Jeg har akkurat oppdaget at jeg på mange måter lever opp til stjernetegnet mitt: Tyren.


Jeg som for noen uker siden følte at dette "åpne rommet" var så utrolig fint og spennende...!


Jeg kjente ved skoleslutt idag at jeg egentlig ikke liker alt for blanke ark og planløshet. Det ble plutselig tydelig for meg at uforutsigbarhet og alt for mange valg sannsynligvis ikke er noe for meg i lengden likevel...

Jeg vet at jeg er lykkelig i skogen på en stubbe ...
Nå vet jeg også at jeg er lykkeligst når jeg har litt oversikt og plan...

Jeg hadde det kjempebra i fjor, jeg - da jeg visste akkurat hva jeg skulle og ikke skulle - særlig det siste... Det var min egen avgjørelse at jeg skulle forsake det meste også i sommerferien. At jeg ikke skulle reise på ferie - og at jeg skulle kvitte meg med bilen var en del av min egen plan. Derfor hadde jeg det helt fint, jeg visste hva jeg kunne forvente meg - og aller mest visste jeg at jeg ikke kunne forvente meg så mye...

Og når forventningene er lave - så blir man jo ofte glad for så lite... En venn som tar deg med på en tur til stranda. Et solgløtt i en lysning i skogen. Og jeg lurte ikke på om det skulle bli bra eller ikke... Jeg bare eksisterte! - Og det var godt!

I år hadde jeg forventninger om å ta "den store reisen" - men så gikk det ikke sånn... Nå sitter jeg her og lurer på hva jeg egentlig skal gjøre... Og problemet er jo slett ikke at jeg ikke har tilbud. Tvert i mot - jeg har et utall muligheter for hva jeg kan bruke sommeren til. Det er bare det at jeg kjenner at nettopp det ikke er SÅ lystbetont som det kanskje burde!

Akkurat nå skulle jeg faktisk ønske at jeg var tilbake i 2011... En sommer jeg ikke hadde noen skyhøye forventninger til - slik at jeg var mer enn fornøyd bare jeg fikk anledning til å rusle stille og rolig rundt i min egen skog - og muligens finne noen bær. Da hadde jeg det godt. Da lurte jeg sjelden på om dette var bra nok, sosialt nok eller om jeg egentlig burde være et annet sted...

Konklusjon:
Så får jeg vel bare gjøre minst mulig i år også, da. Sitte stille og vente og se hva som skjer når jeg bare tar det hele med ro... Og se om jeg dermed kan klare å la uforutsigbarheten bli til et stort og stille rom der jeg har det bra istedet!

Livslang utdanning i "forberedende"...

Fikk noen tanker om hva slags læring det er jeg driver og snapper opp sånn mens jeg går her gjennom livet... 


Ærlig talt så er det travle dager med mye forberedelser og avslutninger og tilstelninger av alle slag... 


Og mens jeg puslet litt med noen praktiske ting kom jeg til å tenke på at mye av det jeg driver med er forberedelser til noe annet...

Selv vi som "lever i nuet" må jo planlegge og organisere oss for å få flyt i hverdagen vår!

Ikke det at det er noe galt i å pusle med forberedelser og tenke framover. Tvert i mot! Jeg tror at mange av grunnene til at jeg ikke stresser, men kan ha det godt "her og nå" er at jeg en eller annen gang har tenkt litt på det som skal komme!

Likevel gikk det opp for meg på en ny måte hvordan jeg ofte i tankene kanskje litt for ofte er "oppe i forberedende"...: Jeg må vaske håret i dag - for i morgen tidlig blir det for travelt... Jeg må rydde huset i morgen - for til helga får jeg besøk... Jeg må lese denne artikkelen i dag - for til uka skal jeg på et møte. 

Og i læreryrket er det jo selvsagt en hel rekke tidsfrister og langtidsplaner: Jeg må rette disse prøvene i helga - for de må leveres ut på mandag... Jeg må gi alle disse tilbakemeldingene, lage disse norskheftene, samle sammen disse oppgavene og arkivere disse vurderingene før helgen, før neste utviklings-samtale - og ikke minst før SOMMEREN! 

Jeg har hørt noen si; Det er vel ikke så mye som skjer av læring på skolen nå disse siste ukene... Svaret er; JO! Det er det! 

Og om noen registrerer at det i tillegg er en del aktiviteter i regi av skolen på denne tida av året; som fotballkamper, sykkelturer og overnatting for eksempel: Tro ikke at dette ikke er læring! Det finnes vel ikke noe man lærer mer av enn sosiale arenaer med mange forskjellige mennesketyper representert - og er det i tillegg et par konkurranseelementer innblandet så skal jeg love deg at det skjer LÆRING!

Og ellers: Livet er jo ofte en forberedelse til nye økter, nye jobber, nye opplevelser, nye ferier, nye kjærester og generelt nye muligheter i sin alminnelighet... Og det er jo mye fint i det også: Å stå opp om morgenen og forberede seg på alt det spennende som kan komme til å skje deg denne dagen, denne uka og denne ferien... 

Akkurat nå forbereder jeg meg på at jeg ikke skal få sove så mye de siste nettene, at jeg skal rydde, flytte, sortere og kaste et tonn papirsøppel og løfte, bære og merke minst 22 stoler, pulter, knagger og skuffer... Deretter skal jeg forberede meg på at det blir veldig, veldig stille veldig, veldig plutselig... Og så kan jeg begynne å forberede meg på en ny termin med nye muligheter!

God forberedelse til oss alle :) !

Om å gripe dagen sin...

Noen ganger er jeg nok over gjennomsnittet flink til å se positivt på tilværelsen og på mulighetene jeg har - og andre ganger er jeg rett og slett bare heldig... I dag har jeg allerede vært begge deler...

Jeg våknet opp til en ganske mild og vindstille morgen ved fjorden... Noen maur hadde laget en sti over hodet - og gjennom soveposen min... så jeg forlot de "seks-bente" relativt raskt - for heller å nyte et morgenbad. Vannet er faktisk allerede herlig - og i dag morges var det ingen brennmaneter i sikte ! :)

"Overnaturlige" valmuer i Hvitsten...

Etter en god og sosial frokost var jeg så heldig å "henge" med en raus kollega med bil og ganske god tid - så vi benyttet sjansen til å gripe akkurat denne dagen på en både vakker og behagelig måte...

"Svanesjøen "på Ramme Gaard.

Utrolige farger og vakre omgivelser !

Så selv om været var ganske ustabilt og ruskete opplevde vi en flott formiddag langs Oslofjorden øst! Jeg vil si at vår optimistiske innstilling -  blandet med litt flaks og kløkt- bidro sterkt til at vi fikk en vakker sightseeing i Hvitsten og omegn!

Deilig å våkne til fjordutsikt og morgenbad - uansett vær! :D

Ikke verst, synes vi, at "dagen derpå" i løpet av bare noen timer kunne by på både morgenbad, fryd for øye og nese ved å "snike seg inn" i hagen på Ramme Gaard - og fryd for ganen gjennom herlige rømmevafler som et par gamle damer i Hvitsten hadde laget! (Til de som ikke vet det fra før: Det ER gamle damer som lager den aller beste maten! :)

Og ennå er det bare lørdag formiddag! :D

Serialitet og tips om filosofisk lesning...

Det hadde seg sånn at jeg ble oppringt av en hyggelig mann som ville invitere meg til "Tankeranglingsfestivalen" utenfor Tønsberg i månedsskiftet juni-juli for å fortelle om min blogg og mitt prosjekt. 


(Nå kan det jo hende at jeg likevel kan reise dit - siden turen til Gambia ser litt usikker ut - men tiden vil jo vise hvor jeg ender...)


Omtrent samtidig ble jeg presentert for en bok med sitater fra flere bøker av filosofen Arne Næss...

Her er det ikke bare jeg som er glad fordi verden er grønn...
men i følge Spinoza hele verden som er glad fordi den er grønn!!! :D

Siden jeg forsøker å være litt oppmerksom på slike "tilfeldigheter" regnet jeg med at det var på tide å lese litt av Arne Næss, da... Og i neste omgang er det blitt helt klart for meg at jeg blir nødt til å gå videre og sette meg inn i arbeidene til filosofen Spinoza. For jeg liker det jeg leser når Arne Næss forsøker å formidle Spinozas tanker - og jeg siterer litt fra noen av bøkene hans her:

"Selv har jeg sluttet å spørre om mening med alt. Jeg behøver ikke vite noe om det. Det greier seg for meg å finne mening i NOE.Og det er mye jeg finner mening i. Kjenn nøye etter hva det er du finner mening i - og hold deg til det! Skriver Arne Næss i "Mental håndbak" fra 2002, I "Livsfilosofi fra 1998 skriver han:

" Å føle at man hører hjemme i livet, krever både målrettet vandring - og bare å være til. Mulighetene i dette landskapet er uvante, men underveis kan alt skje. Ferden er åpen. En viktig utfordring når vi står overfor kritiske veivalg, er å lytte til fornuft og følelser i en positiv retning, til bedre livskvalitet og oppriktig glede. Jeg bygger dette synet på en optimisme over menneskets mulighet til å være en skapende livskraft på jorden".

I "Det frie menneske" skriver Næss om Spinozas definisjon på lykke: "Spinoza definerer gleden ikke bare i deg selv som en fornemmelse, men som en endring i hele din verden. Lett å forstå?, spør Næss - og svarer. - Nei, men det er noe inspirerende i tanken på gleden snarere som endring av verden enn som "en rent subjektiv fornemmelse"... Du selv og verden kan altså ikke helt skilles fra hverandre - slik at når du er glad - så ER også "hele verden glad",  på en måte...!

Spennende... dette må jeg altså lese mer av!

Yndlingsfargen min i juni:

Grønt, grønt, grønt, grønt, grønt, grønt, grønt og grønt!

Det grønne lener seg for tiden langt inn over terrassen min...

Det er et eller annet med den grønne fargen om tidligsommeren.
Det er så grønt at det nesten gjør vondt i øynene.
Men det er godt...

Frø jeg sådde tidlig i vår spirer nå grønt i pottene sine...

Kommer dermed på et dikt som jeg leste og likte allerede på 70-tallet, men jeg klarer ikke finne det igjen - så dikteren får unnskylde meg om jeg siterer det feil - men dette er hva jeg husker:

" Var det sommeren den grønne farts-stripa som fòr forbi..? 
Er det sant at i morgen alt er i går...?"

Så nyt det!
NÅ!!!

Det henger mye grønt rundt utedoen på hytta i Tønsberg også...

...og hos meg får også det meste som er grønt stå i fred for gressklipperen...