tirsdag 31. januar 2012

Filosofisk tirsdag...

Da jeg hørte på lørdagens utgave av "Jazz og filosofi" på NRK P2 forsto jeg det: Jeg er rett og slett et helt typisk eksempel på en sammensetning av det store menneskelige dilemma.
Og dette synet gjør meg lykkelig!
Både de store greske filosofer, Nietzsche - og mange etter dem har dvelt ved akkurat dette viktige trekket ved menneskearten: Vi hadde ikke vært mennesker hvis vi ikke hadde moral; det vil si evnen til å lage avtaler, lover og regler - og å sette andre og seg selv i stand til å følge dem! På den annen side: Hvis vi ikke har evnen til å glemme alvoret, leke, ha munterhet og være lykkelige (til tross for at vi for eksempel hele tiden er fullt klar over det faktum at vi skal dø). Ja - da ville vi ikke vært kapable til å overleve eller ha det bra noen av oss.

Jeg kjenner meg altså igjen i denne dualiteten: Jeg er fullt klar over at jeg lever en kort stund her, at det er mange som ikke har det bra her i verden, at jeg skal dø - og at mennesket på mange måter er det viruset som gjør at økosystemet er i ubalanse! Likevel: Jeg har livsglede, lekenhet og humor nok til å kunne nyte at akkurat jeg er akkurat her akkurat nå - og leve intenst innenfor den begrensede rammen jeg har!
Et sammensatt, ulogisk vesen i bunn og grunn!
Altså: Et typisk eksempel på et menneske!

søndag 29. januar 2012

Til å få grå hår av?

Miljøtenking kontra behov for egenpleie kan sette noen og enhver i dilemma-klemma, men ikke fortvil! : Selv om man ikke vil forurense verken seg selv eller miljøet med de mystiske stoffene som finnes i moderne hårfarge-midler er det likevel mulig å unngå de små grå en liten stund ennå...!
OK - det er litt grisete - og det tar litt tid...
Men da kan du jo bare meditere litt med bena i et saltvanns-
fotbad eller skrubbe deg litt med en pimpestein så lenge
- gode gamle metoder som er både forskjønnende og miljøvennlige!
Jeg har nemlig funnet ut at jeg ikke nødvendigvis behøver å bli lettere grå med det aller første -selv om jeg ikke lenger ønsker å bruke de skumle stoffene som er vanlig hos frisøren... Gode, gamle Henna-farger går fortsatt å få kjøpt i flere fasonger - nå også håndlagede, miljøvennlige typer - som du til og med kjapt kan kjøpe på nettet :)

lørdag 28. januar 2012

Kort eller langt?... og hjelper det egentlig på etikken å betale klima-avgiften???

På nettsidene til "Grønn Hverdag" har de mange råd om hvordan man skal reise på en «etisk ferie». Stort sett går de ut på å reise miljøvennlig så sant man kan. Og ellers er rådet å heller reise på en lang tur når man først skal ta fly – og så å betale sin klima-avgift selvsagt...
Til himmels - for hvilken pris???
Alt dette er vel å bra. Jeg har jo kvittet meg med min bensinsluker - og jeg har gått, syklet og reist kollektiv – og ikke vært på "flyferie" på de siste to årene...

Men: Jeg har vært på en jobbreise med fly i denne perioden. Og nå ligger det implisitt i jobben jeg har som prosjektelder for et europeisk skoleprosjekt at jeg både reiser på et formøte i Spania om en ukes tid – og at jeg skal på en elevkonferanse med 4 elever til Sicilia i Mai. Dette ser jeg fram til, men jeg vet ikke om det er så miljøvennlig, egentlig...

Om jobbreiser sier «grønn hverdag» svært lite! Mange firma burde sikkert sett på miljøprofilen sin. Jeg har en følelse av at mange private bedrifter gjennomfører et stort antall relativt unødvendige jobb-reiser «just for pleasure». Her kunne vi helt sikkert spart miljøet for mange utslipp? Og hvor etisk er det egentlig «å reise i vei hist og pist» bare man har betalt sine klima-avgifter? For meg smaker det for en stor del av avlat.. for hva blir egentlig disse pengene brukt til? Det å betale en privat klima-avgift - selv om det påviselig bare går til prosjekter for fornybar energi og energieffektivisering – og man kan lese mer om dette hos WWF - er det fortsatt litt "ullent" for meg. Jeg må innrømme at det virker fortsatt litt som å sende penger ut i det store intet - uten å vite helt hva det egentlig er vi får igjen...

Noen som føler noe annet – eller som vet at dette virkelig er verd pengene der ute???

Når det gjelder mine private reiser har jeg ganske ren samvittighet, altså. Ingen flyreiser så lang i prosjektet - og når jeg først skal reise i juni «for å studere Vest-Afrika i monsuntiden» – så skal jeg jo bli der en stund.

Å reise til London for å shoppe er ikke noe jeg noen gang kommer til å begynne med. Uansett hvor store klimakvoter jeg betaler – eller hvor miljøvennlig brennstoffet måtte komme til å bli i fremtiden.

Å komme meg til fjells - eller til sjøen her i Norge - er virkelig en drømmeferie for meg. Og det er faktisk mulig uten å forurense noe særlig i det hele tatt :)

torsdag 26. januar 2012

Leve enkelt?

Det gikk et lys opp for meg i 2010 da jeg forsto at det er ganske lett å leve enkelt:)
Da jeg startet mitt prosjekt i slutten av 2010 - og begynte å tenke igjennom hvilken retning livet mitt egentlig skulle ta - fant jeg en "oppskrift" på "Simple Living" på nettet. Denne oppskriften har jeg stadig vendt tilbake til. Den er på engelsk og inneholder 72 punkter...

Men helt i starten presiserer forfatteren at det egentlig bare er to essensielle punkt:
1. Finn ut hva som er viktigst for deg her i verden.
2. Kvitt deg med alt annet.

Den lange listen tar for seg hvert tenkelig punkt i detalj. Her er det råd om alt fra meditasjon, møblering, hvordan og hvor man skal rydde, organisere - og fokus på hva man skal bruke energi på (og ikke). Det er selvsagt også viktig at man ikke stresser med punktene. Det er klart at hver og en må ta alt i tur og orden -  i det tempoet som føles riktig og naturlig. For meg oppleves det i virkeligheten sånn at det meste faktisk kommer av seg selv når man først har tenkt tanken. Men selv om mye er selvfølgeligheter føles det også godt å sjekke lista med jevne mellomrom - i hvert fall for meg.

Den lange listen ( den på 72 punkter) starter slik:
Make a list of your top 4-5 important things. What’s most important to you? What do you value most? What 4-5 things do you most want to do in your life? Simplifying starts with these priorities, as you are trying to make room in your life so you have more time for these things.

Evaluate your commitments. Look at everything you’ve got going on in your life. Everything, from work to home to civic to kids’ activities to hobbies to side businesses to other projects. Think about which of these really gives you value, which ones you love doing. Which of these are in line with the 4-5 most important things you listed above? Drop those that aren’t in line with those things.

Evaluate your time. How do you spend your day? What things do you do, from the time you wake up to the time you go to sleep? Make a list, and evaluate whether they’re in line with your priorities. If not, eliminate the things that aren’t, and focus on what’s important. Redesign your day.


Og det var akkurat slik jeg startet det hele. Jeg lagde en liste over hva som var viktig for meg. Og så tok jeg punkt for punkt... Stadig kikker jeg fortsatt innom lista – og jeg blir alltid litt fascinert. Og så blir jeg alltid beroliget og avspent av å lese disse punktene. Nå og da trenger jeg å minne meg selv på både det ene og det andre.

Jeg er fortsatt underveis!
Heldigvis :)

onsdag 25. januar 2012

Soppsesongen in memoriam:

Nå som snøen ligger fin og hvit og dekker alle vekster i skogen er det lett å glemme alle de gode sidene i de andre årstidene, men jeg har fortsatt masse tørket sopp i skapet som jeg krydrer både sauser og supper med...
Jeg måtte bare dele litt soppnytt
- selv om det er  "off-season" :)
... likevel; jeg har aldri vært flink til å plukke annet enn kantarell, traktkantarell og et par andre sikre sorter. Noen ganger i høst var jeg til og med usikker på om jeg skulle gidde å ta med meg fåresopp, risker og piggsopper – jeg hadde jo så mye...
Nå har jeg (midt i vinteren!) fått en spennende oppskrift av rause Kari fra Ski som jeg ikke klarer å vente med å dele med dere – selv om det altså er veldig lenge til soppsesongen...

Lag din egen soyasaus - av gratis sopp!
Dette er en gammel oppskrift på hvordan lage soyasaus; du kan bruke alle typer sopp - spesielt de som kanskje ikke egner seg til så mye annet. Godt nytt - som vi jo må legge oss på minnet helt fram til neste høst ;)
Kari skriver:
Til soya brukes sopp som ellers ikke er brukbar til mat. All sopp kan brukes bare den er spiselig! Prøv å få med noen ekspemplarer av skjellpiggsopp - da den gir veldig god smak.
150 gr. Salt pr kilo sopp.
Til en liter kraft brukes: 250 gram sukker
5 ansjosfilèer,
½ ts hvitt pepper,
½ ts malt nellik,
1 knust laubærblad,
2 dl rødvin.

Rens soppen, del i store biter og legg den i en krukke eller lignende, lagvis med saltet. Legg en tallerken med noe tungt på toppen. La krukken stå kaldt i 5-6 dager. Så siler du kraften fra og måler den. Deretter bruner du sukkeret godt i en jerngryte, tilsetter soppsaften, tilsetter krydder og de hakkede ansjosfiletene. La det hele koke noen minutter før rødvinen tilsettes. Soyaen får nå koke en halv times tid. Sil gjennom et saftklede (rent oppvaskhåndkle feks). Den silte soyaen får stå natten over til klargjøring - og helles deretter over i en ren kjele. Pass på at bunnfallet ikke kommer med. Soyaen kokes opp og has kokende over på rene flasker (glass el.lign.). Kan oppbevares i åresvis!!! Men blir selvsagt fort brukt opp - fordi den er så god ;)

Dette skal jeg prøve!
Neste høst :)

mandag 23. januar 2012

Mitt univers...

Hva er det man egentlig ønsker å sette igjen av spor..?
Det er vel et spørsmål vi alle bør stille oss en eller annen gang i løpet av livet...
For min del har jeg startet å konkludere så smått...

Vi er alle tvunget til å bevege oss framover i tid – alt peker framover, framover – om vi liker det eller ikke... Ingenting kan gå i revers eller gjøres på nytt når det først har skjedd. Det eneste vi har er en liten mulighet til er å forsøke på er å gjøre de skadene mennesker allerede har påført jorda og menneskene så små som mulig. Likevel: så lenge vi lever har vi fortsatt muligheten til å lære av våre feil. Vi har fortsatt muligheten til å velge at vi i resten av levetiden skal forsøke leve så mye som mulig i harmoni med de naturlige forandringene som skjer i naturen – uten å lage for store fotavtrykk...

Nylig ble jeg helt "fjetret" av en britisk dokumentar om kosmos på nrk2. Fakta er at i «kosmostid» lever vi i det som kalles «stjernealderen». Dette er den perioden etter «the big bang» mens milliarder av stjerner fortsatt eksploderer og stråler gjennnom universet.
Dette vil ta slutt om ca 30 milliarder år (da vil alle stjernene være slukket og brent ut) og deretter vil universet være fullstendig tomt og helt uten aktivitet, lys eller liv i resten av evigheten...
Det vil si at eksistens bare er mulig i universet i en brøkdel av levetiden til kosmos – og i den tiden lever vi nå!
"Vårt eget lille univers" derimot, skaper vi for en stor del selv...

I et sånt perspektiv kan synet på livet slå flere veier. Man kan tenke at uansett hva vi gjør så er alt likevel bare en parentes, jorda et lite sandkorn – og hva vi gjør eller ikke gjør helt uvesentlig uansett... Eller man kan tenke at uansett hva som har vært - eller hva som skal komme - så er det akkurat her akkurat nå jeg er her (i seg selv et stort mirakel!). Og de fleste av oss er faktisk i den heldige posisjon at vi vi selv har stor påvirkning på hvordan vi skal forvalte denne gaven!

Jeg er så heldig at jeg er født her og nå. Jeg er frisk og fri og det gir meg faktisk store muligheter til selv å velge å leve det livet som er best for meg. Vissheten om denne friheten – og kunnskapen om hvordan jeg forvalter denne gaven har noe med min egen selvrespekt å gjøre. For meg er det viktig at jeg forsøker å forvalte mitt liv og mine ressurser på en slik måte at jeg ikke skader de jeg lever med nå – eller de som kommer etter meg i den nære fremtid.

I et slikt perspektiv er det fortsatt meningsfult for meg - ikke å trampe rundt og gjøre mest mulig  - men heller bruke tid på å lytte innover og kjenne etter hva som egentlig er viktig. Det kan fylle meg med en boblende glede og undring at jeg virkelig er her i denne «stjernetida» og har mulighet til å føle, smake, lukte og se – og ikke minst kommunisere med andre om denne underlige virkeligheten vi er i akkurat nå!
Det er faktisk ganske spennende!
Det varer så kort!
Nyt det!

lørdag 21. januar 2012

Om forskjellen på impulskjøp og impulskjøp

Nå får jeg jo egentlig aldri anledning til å gjøre impulskjøp lenger - rett og slett fordi jeg aldri er på et handlesenter uten liste, målretta gange og minimalt ønske om "å gå og kikke"...

Men jeg har tenkt litt på situasjonen dersom jeg "skulle komme til å gå i en eller annen butikk igjen" - og tilfeldig finne ett eller annet jeg egentlig ikke skal ha - men som jeg liker likevel. Da er det nemlig ikke helt sikkert at det er sånn at jeg ikke skal kjøpe det!

En gang i 2010 fant jeg en kjole som jeg "bare måtte ha"
-  og den har gjort nytta!

For jeg har tenkt litt over saken - og funnet ut at det er stor forskjell på impulskjøp - og impulskjøp!

Jeg har sett den store forskjellen når jeg har ryddet i garderoben min. Da ser jeg at jeg har en del plagg jeg har kjøpt bare for å kjøpe noe. Ting jeg aldri helt har likt eller ønsket meg- men altså allikevel kjøpt...

Og når jeg tenker over hvordan jeg var før - når jeg gikk og så i butikker - og ikke tenkte så nøye igjennom om jeg trengte det jeg kjøpte eller ikke - så foregikk det på et par forskjellige måter...

Jeg husker at jeg gikk i butikkene - og bare hadde lyst på noe nytt uansett hva det var... Eller jeg kjøpte noe bare fordi det var på salg-  uten at jeg egentlig likte det jeg kjøpte SÅ godt. Jeg ville bare ha med meg noe hjem i posen, ville ikke gå tomhendt hjem... Disse impulskjøpene har jeg avslørt, avsluttet og skal aldri mer la meg lokke av!

Men så er det de andre impulskjøpene: Du går der og har egentlig ikke tenkt å kjøpe noe - og så ser du for eksempel et klesplagg som du vet at du kommer til å bruke om og om igjen... Du vet at du vil angre og tenke på plagget om du lar det henge der det henger... Og du vet at det vil være et godt kjøp - et kjøp som "er deg" - og som vil lønne seg - fordi du vil bruke det til det blir fillete, hullete og du kan vaske gulvet med det...!

Slike impulskjøp tenker jeg at jeg også kan unne meg i framtida... men det forutsetter jo at jeg er i en butikk en gang i blant, da... og det er jeg jo rett og slett ikke for tiden ;)

fredag 20. januar 2012

Helt fornøyd fortsatt!– til tross for Q4...

... Og; Nei – Q4 er ikke en hemmelig ingrediens som myndighetene putter i maten vår... men et anleggsområde i Ski kommuneskoger..
Selv en "skiløype i bur" klarer ikke å ta humøret fra meg :)
Det har jo vært flere uheldige omstendigheter i nærområdet mitt nå i vinter... Ikke bare har det vært mindre snøfall enn det jeg har blitt bortskjemt med de siste vintrene – i tillegg er akkurat den veien der det er mulig å gå på ski i snøfattige vintre blitt sperret av et anleggsområde. I tillegg til dette er det mye støy og rot i tilknytning til dette området – noe som ikke akkurat er til å bli lykkelig av...

Men likevel: Når det først nå er kommet akkurat nok snø så må jeg sende en vennlig tanke til de som kjører løypemaskinen i Ski kommuneskoger! De har virkelig gjort sitt beste for at vi som bruker skogen likevel skal kunne karre oss fram – til tross for den sparsomme snømengden!
I tillegg har jeg den evnen at når jeg først har båret skiene over anleggsområdet og ettermiddagssola skinner bortover de nydelige preparerte skiløypene - så legger jeg bokstavelig talt også all irritasjon bak meg. Jeg ignorerer alle lyder - og ser ikke annet enn det vakre, hvite og rene foran meg.

Selvsagt protesterte jeg den gangen kommunen bestemte seg for å ødelegge denne delen av nærområdet vårt. Jeg stilte opp på kommunestyremøter og gjorde mitt... Men når det først er slik det er - og jeg ikke kan gjøre noe mer med det - så bruker jeg minimalt med energi på det, merker jeg...

Jeg har nok i det hele tatt fått en egen evne til å se det positive - og klare å la vær å irritere meg over det jeg ikke kan gjøre noe med - i løpet av det siste året.
Og det synes jeg er helt greit. jeg – så lenge jeg ikke slutter å bry meg i viktige saker der jeg kan bidra til å gjøre en forskjell!
Da skal jeg gjerne være «sinnakjerring» - for det skal man selvsagt være når det kreves! Med masse innlevelse og energi !!! :)

onsdag 18. januar 2012

Lykkelig sånn helt midt på treet...

Noen ganger når jeg ser folk streve etter å få seg mer og mer og finere ting - og observerer at de stresser rundt for å oppnå dette - lurer jeg på om det er meg eller dem det er noe rart med... For jeg har egentlig ingen ambisjoner. Ikke om å bli nummer en. Ikke om å bli berømt. Og absolutt ikke om å gjøre karrière og tjene masse penger.
Noen ganger tror jeg at vi definerer vår lykke når vi definerer selve ordet lykke...
Ofte føler jeg altså at folk bruker veldig mye energi på å skaffe seg ting som de tror skal gjøre dem til lykkeligere mennesker. Markedskreftene forsøker jo å fortelle oss at vi trenger både det ene og det andre for å bli lykkelige... Ja, hele vårt markedsøkonomiske system er vel bygget opp rundt det at folk skal ha alle disse ambisjonene? For ellers ville jo folk være som meg – fornøyd bare de har en god, koselig, trygg jobb, fast inntekt, et greit tak over hodet og kan spise seg mett. Hvis folk ikke higet etter større biler, finere hus eller designinnredet hytte på fjellet – da ville jo hele vårt økonomiske system bryte sammen – ville det ikke?

Så hva er det med meg og mine likesinnede som gjør at vi rett og slett er så inderlig fornøyd med å ha det sånn akkurat passe bra?
Noen ganger lurer jeg på om det er selve definisjonen av ordet lykke som gjør oss mennesker så forskjellige i våre ambisjoner om hva vi ønsker å oppnå...
Da jeg startet prosjektet mitt ønsket jeg å finne ut om jeg ble mer eller mindre lykkelig av ikke å kjøpe ting jeg ikke trengte... Og gjennom hele 2011 lærte jeg faktisk ganske mye om hva lykke er for meg. 

Jeg oppdaget at for meg har det mye å si at jeg hver eneste dag tenker igjennom hva jeg har å være takknemlig for – og i mitt tilfelle er det veldig mye! Det betyr altså ikke at jeg har absolutt alt jeg kan ønske meg... Det betyr bare at jeg faktisk innser hva som er realitetene, hva jeg kan gjøre noe med – og hva jeg rett og slett bare er nødt til å godta er som det er...
Å godta livet sitt kan kanskje være et viktig steg på vei til lykke?

Ihvertfall slik jeg oppfatter lykke i mitt enkle hode... Lykke må vel være at man føler at man er sann og ærlig mot seg selv. At man har frihet og albuerom. At man har tid til å tenke etter hva man virkelig vil med livet sitt – og muligheter og mot til å endre på tilstander som ikke er til det beste for seg og sine på lang sikt.

Jeg tror faktisk jeg er lykkelig bare jeg resten av livet kan ha styring på mitt eget liv, være frisk - og om jeg fortsatt kan glede meg over de små, små hverdagsepisodene som er så lett å ta som en selvfølge. Om jeg i fremtiden også får rom og tid til å se og glede meg over alle de små opplevelsene, synsinntrykkene og naturopplevelsene som bare er der - og muligheter og ha evne til å nyte dem - da skal jeg være fornøyd i massevis!

Lykke for meg må være å virkelig ikke ville  være noe annet sted enn der jeg er akkurat nå - og samtidig være trygg nok til å kunne takle de endringene som likevel sniker seg innpå meg med åpen nysgjerrighet og pågangsmot.
Klarer jeg det - så har jeg det bra ...
Da er jeg lykkelig!

tirsdag 17. januar 2012

Nå kommer julematen i retur...

...som "Trøndersodd"... og selv om jeg egentlig ikke overspiste meg på julemat i fjor - så tok det litt tid før jeg fikk behov for å spise restene etter den koselige "halal-pinnekjøttmiddagen" jeg hadde her med hele familien. Men nå er jeg klar for jule-reste-middag!
Det eneste jeg ikke hadde liggende helt siden jul var purre og bladpersille!

Å lage sodd av kraften fra pinnekjøttgryta og restene av kjøttet - som jeg renset med en gang og la til side for seg selv - er en super-enkel og flott måte å bruke rester fra en slik middag. Legg til noen poteter, gulrøtter, purre og kålrot - og vips - en helt ny rett! (PS: Mine nye vaner tro husket jeg å ta opp kraften og kjøttet fra fryseren allerede i går :)

Det viktigste for en god og "gammeldags" suppe er jo kraften. Jeg hørte en gang at en av de største forandringene med det norske kostholdet de siste 50 årene er at vi spiser mye mindre suppe. Suppe basert på kraft og mye grønnsaker gir en god basis for et sunt kosthold. Og alt vannet gjør jo også at man blir mett - uten å få i seg for mye av det ene eller det andre ... (uansett hvilken type kosthold du foretrekker :)

Billig er det også!
Heia supper!
Ferdig!

Purrerester og bladpersillestilker binder jeg sammen - og legger i fryseren
- så er "suppekvasten" klar til neste runde :)

søndag 15. januar 2012

Soltilbedelse på lavt nivå... kan anbefales!

Helt siden lenge før egypterne tilba sin solgud RA - og fram til vår hjemlige "la ditt ansikt lyse over oss" - har sola vært (og er selvsagt fortsatt) et midtpunkt i vår tilværelse...
Januarsol - en mild venn :)
...Sola er jo eneste sikre grunnen til at vi i det hele tatt eksisterer - og det er jo i seg selv en god grunn til å "tilbe" den - på så mange nivåer.. Selv synes jeg den er aller mest tiltalende når den er på sitt aller laveste, faktisk... Sol-oppganger og solnedganger - og i de månedene den henger lavt på himmelen hele den lille tida vi ser den  - sånn som i dag.

Jeg har ikke særlig mye utsikt fra huset mitt - og noen ganger kommer sola nesten ikke til i det hele tatt i løpet av dagen her jeg bor. Men jeg er så heldig at jeg har en kjempestor "bak-hage" her som kalles skogen! Der har jeg fått mine faste steiner og stubber der jeg får litt utsikt - og der jeg vet at sola treffer på de forskjellige tider i de forskjellige årstider. Noen ganger har jeg gått meg varm og kan sette meg på et sitteunderlag. Og noen ganger kan jeg bare lene meg til et tre og nyte de energigivende strålene...

Har du ikke meditert så mye - og gjerne vil komme igang - kan jeg godt anbefale denne "sol-renselsen". Den fungerer nok best utendørs akkurat på slike tidspunkter når sola ikke er på sitt sterkeste (altså når den mest fungerer som lys  og ikke har så alt for mye varme).

Len deg til et tre eller sitt på et sted der sola treffer deg i ansiktet og lukk øynene. Pust rolig og tenk deg at sol-lyset treffer toppen av hodet ditt og langsomt skyller igjennom kroppen din. Tenk at lyset går igjennom hele deg fra hodet, ansiktet, halsen, skulderne, magen, ryggen, baken og helt ned igjennom bena - helt ut i gjennom fotsålene. Tenk deg at lyset renser - og tar med seg alt du ikke vil ha der - ned i bakken under deg. "Skyll igjennom" kroppen med "lysbølger" så lenge du vil.

En tre-fem minutter pleier å være nok til at jeg føler meg renere, roligere -  og jeg vet at dette er blodtrykknedsettende og gir et godt grunnlag for alle typer stressmestring! Husk at du også selvsagt kan gjøre dette mentalt hvor som helst - når sola ikke treffer stedet der du er også.

For sola - den er jo alltid der den er den!
Det er jo vi som beveger oss bort fra den med jevne mellomrom :)

lørdag 14. januar 2012

Om re-design, høye hæler og indre fred...

Jeg er nok egentlig en ganske sammensatt person. Jeg forstår om noen reagerer på at jeg både sparer, forsøker å leve så enkelt som mulig - og samtidig snakker så mye om det! I seg selv er vel kanskje uttrykket «simpel living» satt sammen med blogging en selvmotsigelse...?
Som meg: Litt jålete, litt gjenbruk og litt rot
Når jeg tenker over det er vel hele jeg en stor selvmotsigelse. Og det er vel kanskje en av grunnene til at mange faktisk kan kjenne seg igjen i meg...? Jeg er altså bare et helt menneske: På godt og vondt ! ;)

Joda: Jeg har vært flink å spare og legge til side penger, rydde i tilværelsen og finne ut hva jeg vil bruke tid og penger på. Men jeg har fortsatt glede av å pynte meg og å gå i høye hæler en gang i blant... Jeg setter pris på vakre ting, på blomster - og på å få det til å se litt fint og koselig ut rundt meg innimellom også!

Jeg kjenner mange som har vært mye flinkere enn meg til å både spare og til å tenke miljøvennlig bestandig. Og jeg kjenner også mange som må leve like enkelt som jeg gjorde i 2011 – uten at det blir noe til overs! Klart at mange av disse menneskene kan oppfatte mitt prosjekt som en provokasjon – det har jeg full forståelse for!

Det jeg forsøker å formidle er vel at det bør gå an å ha flere tanker i hodet samtidig: Man kan være opptatt av hvordan det ser ut rundt seg - og av å pynte seg – men man behøver jo ikke kjøpe nytt eller forsøple miljøet for å få det fint! Bare det å rydde og organisere - og bruke det man har fra før av på nye måter - kan gi utrolig gode resultater!

Jeg synes det er morsomt - og jeg får brukt litt av mine kreative sider - når jeg kan sy sammen og leke med gamle klær og stoffrester. Og jeg liker godt å pusse opp et gammelt bord fra mormors kjøkken og kombinere det med en lampe fra loppemarked!

Nå har jeg brukt ganske mye tid på å være sosial og utadvent i det siste. Det er kjempehyggelig, men nå kjenner jeg at jeg har behov for å være litt hjemme og rydde litt i skuffer og skap igjen! Det er en kjempegod følelse å bli kvitt gammelt skrot og ting jeg ikke trenger! Det er akkurat som om rot og ubrukte ting rundt omkring i huset suger energi fra meg - og når jeg har brukt en helg på å rydde føler jeg meg renere til sinns også!

Jeg brukte en del tid på starten av dette prosjektet til å finne ut hva det er som gjør meg lykkelig...
Jeg har ikke skaffet meg noen nye ting til huset i løpet av dette året – og det har jeg fortsatt ikke behov for. Men jeg blir for å være ærlig lykkeligere av å rydde – og det var egentlig ikke noe jeg visste om meg selv fra før av...

Jeg er rett og slett et rotehue som trenger orden for å ha det bra!
Og jeg tror ikke det er noe schizofrent ved det
– jeg tror det bare er menneskelig :)

torsdag 12. januar 2012

I mennenes verden...

...ser nok det meste annerledes ut enn i min... I min verden er tingene egentlig veldig enkle: Hvis vi ønsker å beholde helsa, planeten og forstanden må vi forsøple mindre, jobbe mindre og bruke mer tid på viktige ting som samvær, naturopplevelser og tilstedeværelse her og nå.
En hyllest til alle handlekraftige kvinner i verden!
Jeg ser at jeg møter gjenklang hos mange - og jeg får applaus og bekreftelse av en stor del av befolkningen: Kvinnelige journalister, kvinnelige kolleger og kvinnelige lesere av bloggen min. De forteller meg at de føler det samme, gjør det samme - og forsøker å få andre til å tenke det samme...

Hvorfor er det da så vanskelig å endre kjøpevanene våre, den økonomiske politikken vår – og måten politikerne snakker om feks finanskrisen og framtida på??? Er det fordi de som sitter på toppen av hele dette systemet fortsatt er menn? Er det fordi menn tross alt ligner ganske mye på hamstre – selv om de kanskje ikke liker å innrømme det... Jeg har en følelse at de fleste menn er enda mer glad i ting, «gadgets» eller status-symboler enn kvinner. Se for deg lyset i øynene til en mann som har fått en ny TV i hus,.. et nytt stereoanlegg...en ny BIL...

Kanskje er det fordi de fleste menn fortsatt klarer å fortrenge tanken på hva som skjer her på jorda om vi fortsetter i samme spor som i dag? Er de flinkere til å skyve bort tankene om hva som kommer til å skje når vi stoler blindt på et økonomisk system som krever at vi fortsetter å produsere og omsette ting vi egentlig ikke trenger i økende fart og intensitet?

Og nå snakker jeg veldig generelt, altså. Jeg skal ikke underslå at det er en stor slagside av kjøpeglade kvinner der ute som ikke kan tenke seg en uke uten en kaffelatte på kafé - eller minst et nytt klesplagg i uka... For ikke å snakke om hvem det er som er pådriverne i all opp-pussingen som foregår år ut og år inn over hele landet,..Her står det kvinner bak – det er helt sikkert!

Men likevel: Alt for mange menn har bare et mantra: At det økonomiske systemet vil bryte sammen «dersom alle gjorde som Siri»...
Hvor er kreativiteten? Nytenkningen? Troen på framtida???
Alle forstår vel at vi er nødt til å komme opp med andre måter å bli lykkelige på enn å kjøpe flere, større og finere ting i det uendelige? Dersom hamstergenene fortsetter å «mutere» på denne måten risikerer vi rett og slett å utrydde oss selv!

Nå må alle vi oppegående, sterke damemennesker i verden ta tak i alle mannezombiene og vise veien til et enda bedre sted å være – for alle ! For vi er jo glad i disse mannebeinene – og ønsker også dem alt godt – selv om de ikke alltid vet sitt eget beste ;)

onsdag 11. januar 2012

Nå skal jeg bevilge meg litt ro :)

Et år med meg selv og prosjektet mitt har blant mye annet lært meg en god del om hva jeg egentlig trenger for å ha det bra... Og nå kjenner jeg med en gang igjen behovet for å være i ro, tenke - og ikke måtte "styre med noe" hele tiden. 
Det viktigste akkurat nå: Å puste med magen,  å observere - og å bare være...
Alt i alt er jeg rett og slett blitt mye flinkere til å lytte til magefølelsene mine. Og nå sier magefølelsen at jeg skal slappe av litt - og ikke gjøre så mye annet enn å meditere og bare "være". Jeg skal til og med la hybelkaninene få være i fred enda et par dager. 

Når man for det meste har seg selv å forholde seg til kan man nok bli ganske sær. Men det går an å se det på en annen måte også: Når man kan forholde seg ærlig og nøktern til seg selv - så har man ihvertfall kontakt med den viktigste personen i sitt liv...

Jeg tror ikke jeg blir et dårligere medmenneske av å like å være alene med meg selv en gang i blant. Og jeg vet at jeg ikke blir en dårligere venn, mor eller kollega av å sette pris på mitt eget selskap!

Alt i alt er det godt å vite at jeg henter energi, kreativitet og overskudd ved ro, naturopplevelser og kontemplasjon.
Det er lettvint, behagelig - og gratis!
Som vanlig - klisjeer er nok klisjeer fordi de oftest faktisk er sanne... ;)
Det enkleste ER faktisk ofte det beste! 



mandag 9. januar 2012

Se: Jeg har handlet!

Allerede 1. januar klarte jeg å "bruke penger" - selv om ingen butikker var åpne på det tidspunktet ... Det er helt sant - jeg kan innrømme det nå...
Kofta er strikket i finull (det grå) og det estiske garnet Evilla. Sistnevnte er et nydelig flerfarget garn med lange fargeskift som er utmerket sammen med finull (Mentors anm). Fargene er enda finere i virkeligheten - kamera og lys gir den ikke full rettferdighet...
...det hadde seg nemlig sånn at min gode venninne og "mentor" Hanne hadde strikket en nydelig fanakofte, men dessverre hadde den "krympet" i strikkekurven... og så passet den meg akkurat! Og siden jeg ikke hadde handlet på et år - og siden jeg faktisk godt kan trenge en ekte ull-jakke å varme meg i - så slo jeg til...
Bare en drøy uke etter var den på vei i posten! Og: Nå er den her! Jeg angrer ikke... bare en liten hake gjensto: Jeg ville ha glidelås istedetfor knapper - og den hadde jeg sagt at jeg kunne sy i selv...
Men så var det sånn at symaskinen min egentlig hadde haltet og hakket en god stund.. Ikke så merkelig, kanskje - siden jeg har hatt den siden 1984?
LItt innsats måtte jeg gjøre selv, da...
Men jeg satte meg ned og bestemte meg for å rense, olje og sjekke maskinene skikkelig - og sannelig klarte jeg å få symaskinen opp og gå igjen :)
Handmade by Hanne Sellæg

Og så måtte jeg sy, da!
Og nå er jakka klar!
Jeg anger ikke - den er kjempefin!
Tusen takk til Hanne :)
Den er ikke "buklete" sydd selv om det ser litt sånn ut på bildet,
men den trengte litt fuktighet rundt glidelåsen - og ligger nå i press under et par leksikon :)

søndag 8. januar 2012

Endelig!

Så kom jeg meg ut på skitur i Nordmarka! Det krever litt mer planlegging når man ikke har bil... 
Lørenseter -  i sola -  i dag!
... men når man først får det til - så er det nesten gratis! Særlig om man gjør som meg og smører matpakke og har med kaffe på termos og vann på flaske - og klarer seg med gammelt, men godt utstyr - som gjør nytta likevel selv om det er litt slitent :) Veldig bra!


lørdag 7. januar 2012

Gammel, godt brukt - og den beste for meg!

-Jeg må innrømme at min gamle mobil er en god og trofast venn. Ikke bare kan jeg snakke med mennesker i den... og sende tekstmeldinger og lagre påminnelser og avtaler til meg selv med den,... men det er også den jeg har tatt hvert eneste bilde til denne bloggen med!
Denne solnedgangen i går for eksempel - foreviget med min gamle mobil...
Denne fire år gamle mobilen faller i gulvet minst en gang om dagen - og ser ut deretter. Den er flekkete og avskallet - og innimellom lader den ut helt plutselig. Men ellers er den akkurat slik jeg vil at den skal være....

Jeg synes ærlig talt det ser litt dumt ut med de store blanke touchmobilene som folk sitter og tukler med pekefingeren på. Jeg gruer meg til jeg er nødt til å skaffe meg en av de nye, moderne...
Jeg liker å bruke tomlene når jeg skriver tekstmeldinger! Og jeg er sikker på at skjermen på en ny, blank og moderne mobil vil sprekke den aller første gangen jeg mistet den i gulvet.
Ikke er jeg særlig interessert i å være på internett mens jeg er ute i naturen heller...
Men jeg liker godt å ha med meg det som er både nødtelefon og fotoapparat på en gang - i lommeformat!

Håper den lever lenge ennå - så jeg slipper å forholde meg til disse unge, glatte på en lang stund :)
Ikke pen - men veldig funksjonell - og akkurat det jeg trenger...



fredag 6. januar 2012

God forbrukersak i Østlandets Blad:

ØB intervjuet meg i sammenheng med at prosjektet mitt har rundet ett år. I denne forbindelse har de i samarbeid med meg laget en lang liste med gode råd for å spare - og likevel ha det bra. Jeg synes det ble en fin liste! Her er saken som er skrevet av journalist Una Oksavik Ottedal:

Som jeg skrev for ca et år siden:
Det handler mye om å leve slik som mormor alltid gjorde det :)

Slik lever du billig i januar:
Januar er en mager måned for mange. Samtidig dumper fete regninger ned i postkassen. Hva nå?

FOLLO: – Kjøpestopp er ikke noe problem for de fleste, de fleste har mer enn de trenger, sier Siri Røsok fra Langhus. Hun vet hva hun snakker om. Simple living-entusiasten har levd bevisst nøysomt i over ett år, og blogget om prosjektet.

– Det er en klisjè, men det beste i livet er faktisk gratis. Du kan ikke kjøpe de tingene som er viktigst; kjærlighet, bekreftelse, felleskap, ro i deg selv, naturopplevelser, minner hun om.

Redusèr hverdagsutgiftene

– Hvem er det som trenger nye klær? Og kremer, sjampoer - klar deg på rester. Ta med matpakke, vannflaske, termos. Spis middagsrester til lunsj neste dag. Du blir mer kreativ av å bruke maten du allerede har hjemme, poengterer Røsok.

Selv har hun brukt mye rotgrønnsaker i vinter. Hun klarer seg med 3-4000 kroner måneden til mat til seg og sønnen.

I en av årets mørkeste måneder, er det for mange essensielt å holde humøret oppe.

– Gleden man får av å kjøpe, er veldig kortvarig. Man skal jo ha det bra, være sosial, gå på kafè, spandere middag på barna. Man kan invitere folk hjem. Alle kan ta med litt hver, rester. Det er utrolig hva man kan lage av julematrester for eksempel, foreslår hun.

De beste sparetipsene:

* Hold deg unna handlesentre og butikker. Legg igjen Visa-kortet hjemme, om nødvendig. Unngå nettbutikker aktivt. La januarsalg være januarsalg.

* Skill mellom behov og lyst. Trenger du virkelig det du er i ferd med å kjøpe, eller har du bare lyst på det?

* Grav i garderobeskapet. Bruk klærne du allerede har, i stedet for å kjøpe nye.

* Dropp frisørbesøk og kjøp av dyre kremer og parfymerisminke. Mandelolje er et rimelig, naturlig og godt alternativ til både ansiktskrem og bodylotion f0r tørr hud. En blanding av most avocado og majones kan gjøre underverker for tørt hår, la virke i en liten halvtime og sjamponer lett etterpå. Honning gjør vintertørre lepper myke igjen. Sukker, sitron og olivenolje skrubbet inn i huden fjerner døde, tørre hudceller. Og trenger du egentlig dyr deodorant? Vask hver morgen med vann, såpe og eventuelt litt 7% eddik skulle holde for de fleste.

* Vil du trene på senter, velg billigste alternativ, som Friskis og Svettis. Dusj på treningssenteret.

* Planlegg matinnkjøp. Handle èn gang i uken. Lag ukesmenyer og restemiddager. Frys ned. Vær kreativ med tørrvarer i skuffer og skap.

* Velg matkjedenes egne merker, eller first price. Disse matvarene er billigere.

* Jakt datovarer på Kiwi.

* Bak brødet ditt selv. Billigere og bedre.

* Middag i flere dager: Kok suppe på en høne, med byggryn, linser og grønnsaker. Næringsrik og varmende i januarkulden.

* Dropp take-away-kaffen. Èn kaffelatte mindre hver ukedag sparer deg for cirka 800 kroner på en måned.

* Finn ut hvilke ukedager drivstoffet er billigst hvis du har bil, og fyll da. Noen mener dette oftest gjelder søndager og mandager.

* La bilen stå, hvis mulig.

* Bruk briller i stedet for kontaktlinser.

* Tren ute i skog og mark, i stedet for på treningssentre.

* Har noen bursdag? Gi bort gavekort på opplevelser og tjenester i stedet for ting.

* Trenger du noen ekstra kroner? Man har som privatperson lov å tjene inntil 4000 kroner i måneden på å gjøre tjenester for andre privatpersoner. Måk snø. Luft hunder. Pass barn.

* Trenger du fortsatt noen ekstra kroner? Selg ting (klær, møbler, sportsutstyr) du ikke lenger har bruk for på finn.no eller lignende nettsider. Den gode gamle lappen på nærbutikkens oppslagstavle fungerer også.

* MÅ du kjøpe noe, sjekk først rimelige bruktbutikker, gjenvinningsbutikken OMA i Sofiemyrveien 16 i Oppegård eller varehavari-utsalget Havaristen i Enebakk.


Gratis aktiviteter:

* Spillkveld med familien, venner eller kjæresten. Finn frem kortstokken og brettspillene, det synes ikke på neste måneds strømregning heller.

* Gå på oppdagelsesturer i nærområdet ditt.

* Les en god bok.

* Finn ut hva du vil med livet ditt det neste året. Drøm stort. Lag målkart. (Med tidsfrister!)

* Lær hunden et nytt triks. Ta den med ut på tur.

* Sett opp et budsjett for året.

* Fråts i gratis bøker, filmer og cder på ditt lokale bibliotek.

* Bli kunstelsker. Galleriene er ofte gratis. Men det kan koste noe å komme seg dit.

* Ha byttekveld med venner. Bytt klær dere er leie av. Ha sykveld der dere redesigner gamle klær.

onsdag 4. januar 2012

Ut av tåkeheimen - og så videre...

På radioen ble jeg spurt om jeg hadde noen nyttårsforsetter i år. Og egentlig er det jo litt kjedelig å starte et nytt år uten å ha andre forsetter enn bare å "fortsette å gjøre som jeg gjør"...
Hvor går veien videre, spurte Mona på radioen...

En gang hørte jeg om en mann (i USA, selvsagt...) som hadde bestemt seg for å gå resten av livet sitt utkledd som paprika... Men jeg tror ikke det er noe for meg...
Så hvis jeg må sette meg noen nye mål så må det være å rydde enda mer i livet, huset og hodet mitt.
Jeg vil se på alt jeg har - og hele tilværelsen min - slik som jeg har forholdt meg til roteskuffen:
I stedet for å forsøke å rydde i en full skuff har jeg begynt å tømme hele innholdet i en pappeske. Deretter sjekker jeg om det egentlig er noe der som jeg virkelig trenger og ønsker å beholde. Resten kan jeg gi bort - eller rett og slett kaste!

Jeg tror det er lurt å overføre dette til alle deler av livet mitt... Er det noe der som jeg rett og slett ikke trenger - eller som ikke  gjør meg godt - da er det sikkert mye lurere å få  det ut av huset, livet og tankene... Alt som forstyrrer, tar energi og unødvendig plass. Det skal jeg plukke vekk og kvitte meg med - ting for ting, tanke for tanke...Da blir det enda mer rom for gode tanker, fine ting og positiv energi!

Og så skal jeg fortsette å være flink til å "ikke være flink":
Jeg skal fortsatt la oppvasken stå på benken - når jeg heller vil sitte og glo inn i ovnen. Og jeg skal fortsatt være flink til å la hybelkaninene kose seg bak sofaen - når jeg heller vil ta en kopp kaffe med en venn!

Det var mine forsetter!
Håper de smitter :)

tirsdag 3. januar 2012

På radio i morgen !

Følg med - det er alltid spennende med direktesending - for vi som skal delta vet jo heller ikke akkurat hvor denne samtalen vil utvikle seg ... ;)
Lytt til radio! Det har du godt av !!!


I morgen mellom klokka halv elleve og elleve i "Ekko" på P2 vil Mona Myklebust intervjue meg, Hans Petter Sjølie og Siri Spillum. Han er journalist, forfatter og debattant - og har aldri hatt et nyttårsforsett. Spillum er forfatter, foredragsholder, coach og har skrevet boka "Bryt mønstre" om hvordan vi kan endre oss og bryte dårlige mønstre...

Utgangspunktet for temaet er i følge Myklebust det nye, blanke året som står foran oss. Mange ønsker å fylle det med noe nytt. Bli bedre. Sunnere. Flinkere. Ærligere. Eller...?



Vi skal "drodle" llit rundt hva vi eventuelt vil bli bedre på. Hvor viktig er endringer er og hvorfor noen av oss ønsker å bryte med det livet vi har hatt? Vi skal også komme inn på hva som må til for at vi skal våge å endre på det etablerte? Når skal man gjøre det - og hvorfor? Er det jakten på lykke - eller bedre samvittighet som driver oss???


Har du tid og anledning bør du følge med på radio i morgen ! 
Eller finne innslaget på nrk.no og "Ekko" 4.01.2012 når du måtte ønske det :)
http://nettradio.nrk.no/default.php?&kanal=P2NoYW5uZWw9bnJrLXAypHN0YXJ0PTIwMTItMDEtMDRUMTAlM0EwMyUzQTAwpGVuZD0yMDEyLTAxLTA0VDEwJTNBNTglM0EwMKR0aXRsZT1SV3RyYnlBdElHVjBJR0ZyZEhWbGJIUWdjMkZ0Wm5WdWJuTndjbTluY21GdKRpbm49MKR1dD0wpGJpdHJhdGU9




mandag 2. januar 2012

I am an island...

Eller rettere sagt jeg føler det nesten som om om jeg bor på en øy – en frodig øy - der jeg har alt jeg trenger for å leve et godt, rikt liv...
En ikke helt tilfeldig valgt øy der jeg nylig tok nyttårsbadet ;)
Etter et år der jeg ikke har kjøpt meg noe jeg ikke trenger (for det har jeg faktisk ikke!) føler jeg ikke armod eller smalhans i det hele tatt. Jeg ser i matskapet og observerer at jeg har mat nok for å leve godt og sunt også framover. Jeg ser i klesboden og vet at jeg ikke trenger filla på lenge...

Det jeg trenger for å ha det godt er at noen setter seg i "robåten sin" og tar seg en tur over til meg en gang i blant... Jeg trenger vite at noen synes det er verd å komme over til "min øy" - og dele tanker og gleder og sorger med meg. Jeg trenger å vite at jeg kan lene meg til en palme (eller et furutre for eksempel) og la sola varme meg en gang i blant.
Jeg har nok behov for at øya er så pass stor og spennende at jeg kan treffe på noen nye, dyr, folk, planter - og få noen ferske impulser nå og da. Og så trenger jeg armslag nok til å kunne løpe, gå, hoppe - og synge høyt en gang i blant...

Og det er det...

Å være en øy er fint.
Når man er så heldig å være en øy blant andre øyer....
...på en stille fjord uten svære bølger - slik som i dag :)