Hvordan finne den optimale måten å leve livet sitt på?

Jeg har hatt mye tid til å tenke i det siste... Og jeg har tenkt mye på hvordan man best kan leve livet sitt... Best for seg selv - og best for verden...

Store vidder gir store, romslige tanker...

Selv om jeg kjøper meg både klær og kremer i år har jeg på ingen måte kastet meg på handle-racet igjen... I tillegg har jeg funnet enda større ro-  og gleder meg over de minste ting...
Sånn som jeg har det nå er det nesten ingenting som skurrer. Jeg har alt jeg trenger, har ro med meg selv - og ser at slik jeg lever nå kan jeg leve lenge (...så sant jeg og mine holder oss så friske og glade som vi er i dag!)

I den tida hvor jeg har gått igjennom alle deler av livet mitt - for å finne ut hvordan det kan leves enda mer optimalt - har det dukket opp noen tanker om hva som bør være til stede for et bærekraftig liv - et liv som etter min mening også innebærer at det bør kunne leves av de fleste både nå og i framtida...

Å bosette seg i nærheten av jobben sin - eller å gå  igjennom hver minste detalj av forbruket sitt - er kanskje ikke noe for alle... Men å ikke "pusse opp for moro skyld" - eller gi seg selv en kvote på hvor mange og lange flyreiser man foretar i løpet av et år burde kanskje være noe de fleste kan få til???

Jeg har kommet fram til noen "litt større" punkter, men det er sikkert mye jeg ikke har tenkt på også...
Dette er det jeg har skriblet ned så langt:

1. Å ha en meningsfull jobb som ikke forurenser eller forstyrrer andre, men gir trygghet og bærekraft for framtida tror jeg er en viktig forutsetning.

2. Å kunne se de store perspektivene, og å forstå verden på en holistisk måte tror jeg hjelper for livsgleden og verdiperspektivet. Et syn på verden der man føler at sitt lille bidrag gir mening og er verdifullt - og hvor man unngår fundamentalisme og fordømming generelt - vil nok også øke meningen for hver enkelt.

3. Selv om man er engasjert og bryr seg om de store linjer er det nok også viktig å kunne se verdien i de helt små ting. Å føle lykke - og for eksempel å kunne glede seg over en liten tur i skogen, en varm kopp te i solnedgangen eller en grytidlig morgen ved havet - er en gave i seg selv.

4. Å hoppe av kjøpekarusellen frigjør tid og ressurser, gir større rom for kreativitet - og vil kunne bidra positivt for alle i det lange løp. En økosofisk holdning til verden og naturen vil jo på sikt gi en bærekraftig verden for alle!

Himmelen over rekkehuset gir små lykke-øyeblikk...

At jeg repeterer dette gang på gang må ha med å gjøre at jeg føler at dette er så enkelt - likevel føler jeg noen ganger at mange signaliserer at mye av dette virker vanskelig. Jeg er en vanlig dame med et vanlig liv - (noen blir sikkert overrasket over hvor vanlig jeg lever...) Men noen store grep har jeg tatt. Kort sagt har jeg jo bare stoppet opp og funnet ut at det går an å gjøre dette livet veldig, veldig enkelt...

Det er lett det!

Det beste!

Jeg elsker å bruke naturen i nærmiljøet mitt - den er alltid der - uansett vær og årstid - og dessuten er det gratis og raskt og lett tilgjengelig. Men jeg er også glad for at jeg en gang i blant kan komme meg opp og ut i andre naturområder.

Det nære - som er der hele tida er viktig...
men jeg er veldig takknemlig for at jeg også kan få oppleve fjellturer en gang i blant!

Fjell. Vidder. Bare natur så lang øyet rekker. Og det å bruke kroppen til å gå og gå - for til slutt bli premiert med utsikt, lukter og nesten fravær av lyder! Å oppleve matlyst slik den bare er når man har brukt kroppen fysisk og vært ute i frisk luft lenge. Å oppleve trøtthet og søvn slik den bare er når man har vært ute i naturen i mange timer og gått kroppen ør og støl... Å ta seg tid til de lange samtalene mens man går. Men også å bevilge seg timer med stillhet - samvær uten å snakke...

Å gi rom for langsomme tanker; små, tanker, store tanker, filosofiske tanker...
Og så til slutt - kanskje nesten ingen forstyrrende tanker i det hele tatt...

Å være ute i den store naturen gir meg nye impulser. Det gir meg overskudd - og gjør at jeg føler meg sterk og frisk. Jeg kjenner at jeg lever.

Jeg er takknemlig for at jeg fysisk har muligheten for å komme meg ut i den norske naturen på denne måten. Jeg tror at det gjør meg til et bedre menneske...

Så hvis du synes det blir stille her på bloggen min de neste dagene - så er det bare fordi jeg er ute og lader batteriene i det beste, friskeste og mest naturlige av alt: Den norske fjellheimen! :)

...man kan liksom ikke puste feil under slike forhold!

Hvor kom all denne roen fra?

Ofte når jeg har hatt ferie tidlige år har jeg vært forfulgt av min rastløse venn "Uro"... 
Uro for å gå glipp av noe, uro for å være alene -  og til og med noen ganger uro for å få for mye å gjøre...

Ro må nok komme innenfra - selv om mye der ute kan bidra også...

Derfor er det med stor glede jeg observerer at denne sommeren så langt har vært preget av en stor og nesten tyktflytende ro langt inni meg. For å undersøke hva som har skjedd må jeg kanskje se tilbake og finne ut hva som er annerledes inni - eller utenfor meg - nå i forhold til tidligere år...

Vel har jeg hatt flotte turer, øyeblikk og samvær i massevis i de feriene som har vært før denne...
Men nå er det nesten som om det er samme hvor jeg er - og hvordan været har vært...
Uansett har jeg klart å finne noe å sette pris på. Uten å anstrenge meg har jeg vært "badet i opplevelser" som  har gjort meg glad på en så utrolig fredelig og varig måte... Og dette har stort sett vært veldig, veldig enkle ting!

Når jeg tenker etter må det vel rett og slett være fordi denne roen kommer fra et sted langt inni meg selv akkurat nå. Den har ikke noe med hvor jeg har vært - eller for eksempel hvordan været har vært der jeg er.

Kanskje betyr dette plutselige fullstendige fraværet av stress at jeg endelig er blitt modig og trygg nok til å stå nesten helt stille - og bare møte det som hender meg med stor, avventende ro som kommer helt inne fra mellomgulvet mitt...

At jeg i tillegg oppsøker situasjoner som jeg vet gir meg overskudd og behag - og at jeg tilbringer mye tid ute i naturen - er sikkert også en fordel.

Det har tatt meg mange år å finne fram til denne roen...

Kanskje er dette det beste med å bli "ordentlig voksen"? I så fall er det jo bare å glede seg til å bli enda eldre - og enda klokere - og dermed kanskje også finne svar på enda fler av gåtene i livet...?

Spennende!

Tid til folk, sjø og andre sysler...

Nå skal jeg ta minst en ukes fri fra det meste.... 
Bortsett fra det og de som er nær meg - og lever her og nå...

Jeg skal frigjøre meg fra nett, kunstig intelligens og elektriske duppeditter...
Jeg skal rusle, bade, lese, lukte - og skrive for hånd i ei lita notisbok...
Jeg skal lytte innover og utover.


For det har jeg godt av...

Og innimellom... så skinner sola! :)

En sirkel av liv...

Nå skjer det igjen... og jeg blir minnet på alle de herlige "sanketurene" jeg hadde i fjor... Det som er så deilig med  bær og sopp-sesongen er at den varer så lenge!

Bæra er i full gang - nesten modne!...Og her var det visst
ikke bare bær - men også en ekte linse-lus snek seg med på bildet ! :)

I fjor plukket jeg blåbær fra juli til oktober. Og i går så jeg faktisk noen søte, gule, små kantarellhatter i skogen - allerede! Det er helt sant :D!


Herlig, gratis, sunt - også så beroligende å søke, finne og plukke!

Hvor ble det av mannen med ljåen?

Først så må jeg si det at jeg bare lurer på hva som var så galt med den gode, gamle ljåen... 


Jeg må innrømme at jeg ikke kan bruke en selv - men jeg forstår egentlig ikke hvorfor vi sluttet å bruke et stillegående, praktisk redskap som ljåen og begynte med de elektriske og høylydte kant-klipperne? Enda et utslag av må-ha kulturen der vi alle oppfører oss som dumme kjøpedukker uten å stille spørsmål???

Ellers må jeg si at jeg nyter å bruke seige feriedager til vedlikehold og opp-pussing av gamle ting:
Når været er "sånn helt passe" passer det fint å bruke tida til å ta vare på det man har... og når man i tillegg har fått låne seg en bil er mulighetene litt fler enn ellers :)

Jeg har vasket terasser - og kjøpt noen få sommerblomster...

Takk til mamma og pappa som har hytte og hus i Vestfold, en ekstra bil, elektrisk hekk-kutter, høytrykkspyler og pussemaskin ... Jeg har alltid ment at det må være helt unødvendig i et rekkehusområde som mitt at alle eier minst ett eksemplar hver av alle disse tingene... Etter min mening burde vi kjøpe en maskin hver i så fall - og dele flittig...men jeg har ikke helt fått gjennomslag for ideen... Kanskje fordi mange (menn.. som min far?) elsker å KJØPE og EIE alle disse tingene...???

Disse gamle kassene fant jeg i kjelleren i Tønsberg -
og når man låner bil får man med seg antikvitetene hjem :)

Det fine med å være hjemme, ha ferie - og litt å pusle med når været er vekslende - er at når sola dukker fram bare sånn litt nå og da er det bare å hive seg ut og gjøre litt hagearbeid - eller å ta seg en velfortjent pause i sola...

Jeg har pusset og oljet dette bordet... det er ikke så vakkert, men det  funker...

Tror naboene setter pris på at jeg friserer hekken  litt også...

Så inni torvmyra deilig!

Jeg vet ikke om det er bare meg... men etter min mening burde alle som ikke kan erindre om de egentlig vet hvordan en fuktig, solvarm torvmyr lukter - oppsøke en så fort de bare kan...!

Torvmyr er ikke alltid så fotogen - der er det lukta som er viktigst!
Men bjørnemose gjør seg hjertelig godt på bilder...

Jeg synes at jeg har det bra. Etter min målestokk er det aller meste på plass i livet mitt. Lykke er noe jeg opplever i korte glimt. Det er en flyktig følelse som plutselig er der... og som på en måte farer fort forbi. Likevel føler jeg at jeg på en eller annen måte tar den med meg videre, husker den - og tilogmed kan gjenskape den i gode øyeblikk...

For meg kan det være noe så enkelt som lukta av torvmyr som gir meg denne lykkefølelsen. Torvmyr lukter søtt; fjell, skog, multebær - og alt som er friskt og rent i naturen på en gang...
Men lykke kan også være det å ligge på et solvarmt, utrolig glatt svaberg - som passer kroppen akkurat - mens en fønvind stryker over meg... Eller når badetemperaturen endelig plutselig en dag er over 20 grader - og jeg kan svømme utover og utover i fjorden - uten å bli kald eller å møte brennmaneter - for de liker ikke varmt vann! (Dette er det forresten lenge siden jeg har opplevd... gleder meg til neste gang!:)

Kanskje folk som jager lykken - i det vide og brede - til lands og til vanns - tenker at lykke skal være noe konstant, en tilstand som varer og varer...?

Kanskje de ikke forstår at det bare kan være lukta av torvmyra i et kort øyeblikk !?

Åtte gjennomtenkte økosofiske punkter:

For meg er det egentlig mystisk at det fortsatt er så mange som er så innmari opptatt av ting istedet for å stoppe opp å kjenne etter hva det egentlig er som gjør dem lykkelige. Hvis flere hadde brukt litt mindre tid og penger bare på å skaffe seg mer - kunne vi faktisk klart å snu denne skuta sammen!

Jeg kan ikke forstå annet enn at vi alle har like mye ansvar for å ta vare på dette!

For dem som trenger litt harde fakta for å forstå har man jo artikler som denne her...
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10058021

Selv liker jeg bedre en positiv tilnærming. Jeg liker konstruktive tanker og handlinger som virkelig gjør at vi gradvis få en sunnere verden. Arne Næss kalte dette økosofi:

"En økosofi er et helhetssyn som til dels er inspirert av arbeidet for å løse den økologiske krisen. Økosofi dreier seg altså om klokskap og visdom i forhold til vårt livsgrunnlag på jorden . Økologi som vitenskap sier ikke hva vi skal, bør eller må gjøre. Derfor har ikke økosofi bare økologiske premisser. Økologien former prøvbare hypoteser om hva som faktisk skjer med livets rikdom og mangfold på vår vidunderlige planet.. Men den sier ikke at planen er vidunderlig, tvert i mot er det vitenskaplig mer interessant å se nye, eiendommelige endringer enn å utforske stabile forhold.

Det som nå skal til, er ikke i første rekke å få inn enda flere data, for eksempel om en eventuell klimaendring skapt på grunn av menneskelig virksomhet, men å ta mye mer på alvor normen " bedre føre var enn etter snar". Å spørre om bevis for at slike endringer vil skje, røper en uholdbar oppfatning av hva data og teori kan levere oss. Det vi trenger er sterkere fokus på klokskap og visdom. Da kan vi handle nå - og det er det vi trenger - ikke unnskyldninger for å utsette våre tiltak!

Siden "økosofi" er et fremmedord, er det lett å forutse at ikke alle som er opptatt av sitt positive forhold til fri natur, kan ha en økosofi. Men det dreier seg egentlig bare om et helhetssyn, et syn som er mer enn et perspektiv på detaljer."

Sammen med sin venn Georg Sessions formulerte Arne Næss i 1984 åtte punkter som er ment å uttrykke det som er karakteristisk for dypøkologien på et abstrakt og generelt plan:

1. Ethvert levende vesen har egenverdi.


2. Livets mangfold og rikdom har verdi i seg selv.


3. Mennesket har ikke rett til å redusere dette mangfoldet og denne rikdommen uten å tilfredsstille vitale behov.


4. Det ville vært bedre for menneskene om de var færre, og meget bedre for andre levende vesener.


5. I dag er størrelsen og arten av menneskenes inngrep i økosystemet ikke bærekraftig, og mangelen på bærekraft øker.


6. Avgjørende bedringer krever betydelige endringer: økonomisk, teknologisk og ideologisk.


7. Den ideologiske endringen vil i vesentlig grad bestå i søken etter livskvalitet snarere enn økt levestandard.


8. De som aksepterer de foregående punktene, har ansvar for å forsøke å bidra direkte eller indirekte til å virkeliggjøre nødvendige endringer.