 |
| Hvor går veien videre, spurte Mona på radioen... |
En gang hørte jeg om en mann (i USA, selvsagt...) som hadde bestemt seg for å gå resten av livet sitt utkledd som paprika... Men jeg tror ikke det er noe for meg...
Så hvis jeg må sette meg noen nye mål så må det være å rydde enda mer i livet, huset og hodet mitt.
Jeg vil se på alt jeg har - og hele tilværelsen min - slik som jeg har forholdt meg til roteskuffen:
I stedet for å forsøke å rydde i en full skuff har jeg begynt å tømme hele innholdet i en pappeske. Deretter sjekker jeg om det egentlig er noe der som jeg virkelig trenger og ønsker å beholde. Resten kan jeg gi bort - eller rett og slett kaste!
Jeg tror det er lurt å overføre dette til alle deler av livet mitt... Er det noe der som jeg rett og slett ikke trenger - eller som ikke gjør meg godt - da er det sikkert mye lurere å få det ut av huset, livet og tankene... Alt som forstyrrer, tar energi og unødvendig plass. Det skal jeg plukke vekk og kvitte meg med - ting for ting, tanke for tanke...Da blir det enda mer rom for gode tanker, fine ting og positiv energi!
Og så skal jeg fortsette å være flink til å "ikke være flink":
Jeg skal fortsatt la oppvasken stå på benken - når jeg heller vil sitte og glo inn i ovnen. Og jeg skal fortsatt være flink til å la hybelkaninene kose seg bak sofaen - når jeg heller vil ta en kopp kaffe med en venn!
Det var mine forsetter!
Håper de smitter :)
Hei:) Leste om deg i Dagbladet på nett, kjempeinteressant! Jeg har lenge tenkt i sånne baner og det var helt utrolig å lese om et menneske som deg som gjør noe konkret! Er også i mot sløseriet i vårt samfunn, samtidig ser jeg hvordan jeg selv lever. Jeg og mine har det ikke så fett sett i forhold til majoriteten i dette landet og jeg merker på mange måter at vi av den grunn er "annerledes". Derfor passer jo idealer som dette egentlig perfekt for folk som oss;) I møte med de som spekulerer på min fattigdom (og derved enkle standard)kunne jeg forfekte dine idealer om støtte til miljø etc, og jeg ville bli "stueren" i deres øyne på et blunk. Eller? Hvordan er det, opplever du forakt mer enn anerkjennelse for din livsstil?
SvarSlettJeg opplever ikke så mye forakt - men jeg er sikkert heldig med de jeg omgir meg med: Kloke, voksne mennesker som er opptatt av ekte verdier for det meste. Tror at jeg har forberedt meg gjennom mange år ved å være ganske konsekvent med hvem og hva jeg vil bruke energi på også - OG : Jeg har blitt litt mindre opptatt av hva andre måtte mene om meg ;) - Jeg har en tendens til å ta det meste med et skjevt smil ! Lykke til til deg og! Hilsen Siri
Slett