søndag 18. september 2011

Om å tenke vennlig om det som bare er...

Nærvær er viktig for meg. Derfor traff det meg da jeg hørte om Vallerstua barnehage og foreningen NFON som ønsker å spre opplæring i det å ta seg tid til å sette seg ned og akseptere
i radioprogrammet "på livet laus" på P2 i dag.

det er mye som er godt nok bare som det er
Jeg ble minnet om hvor viktig det er å sende en vennlig aksepterende tanke til realitetene.
Akkurat der man er nå.
Til Været.
Sinnstilstanden i dag.
Livet.
Seg selv.
Bare noen minutter hver dag...


Jeg ønsker at flere vil ta seg tid til å tenke over hvor essensielt dette er. Og jeg skulle ønske at mange fler hadde evnen til bare å gjøre det. For jeg er sikker på at bare måten å tenke på kan gjøre hverdagen litt lettere å forholde seg til...

Det er så fort gjort å tenke at "hvis det bare ikke hadde regnet", "hvis bare jeg ikke hadde vært her alene", "hvis bare jeg hadde vært litt mindre stresset"... og alle de andre "hvis-barene" man kan komme på!...

Jeg ble iallefall minnet på at det faktisk er en viktig øvelse bare å godta på en vennlig måte alt akkurat sånn som det er. Ok - så har jeg litt vondt her eller der - jeg puster litt dårlig idag - jeg er ikke helt fornøyd med meg selv, eller været - eller hva som helst.

Å lukke øynene, kanskje, og bare kjenne etter - og godta - ting sånn de virkelig er. Ikke forsøke å gjøre noe med det akkurat da. (Kanskje senere) Men bare bli bevisst - og gi meg selv muligheten til å observere hvordan ting oppleves akkurat nå. Og innse hvilke faktorer jeg faktisk ikke kan gjøre noe med. Ikke være så kravstor. Gi meg selv små pusterom innimellom....

"Nå er jeg her.
Skyene er også der - og de er også ganske fine.
Den koppen med te jeg har her akkurat nå.
Denne pausen jeg opplever mellom alle mine gjøremål akkurat nå"...

Bare det å si til meg selv at tilstedeværelse og oppmerksomhet på øyeblikket er noe jeg kan utøve - og gi meg selv tid til - kan være nok. Noen ganger er det nok bare å tenke tanken. Og kanskje vil jeg straks også puste litt roligere. Litt dypere...

Jeg har iallefall ofte behov for bare å godta tingene sånn som de er.
På en vennlig, aksepterende måte.
Det kan faktisk være en utfordring i seg selv.
Særlig så "hyperaktivt" som store deler av samfunnet er i dag.

Men jeg tror det er veien å gå om verden skal bli et bedre sted.



5 kommentarer:

  1. Fint innlegg og en viktig påminnelse!

    SvarSlett
  2. Takk :) og fint å spre litt påminning om "mindfulness" !

    SvarSlett
  3. så spirituelt skrevet Siri!er enig i hvert eneste ord og ble faktisk i bedre stemmning bare av å lese dette:)Bloggen din virker terapeutisk for meg fordi her er det alltid ro og fred å finne:)

    SvarSlett
  4. Så så viktig. Som gammal travar innan faget psykologi, er det rart at me treng så mange påminningar om å vere tilstade i vårt eige liv.
    Aldri har vel markedet vore fylt av så mange ting og tang som skal gjere livet vårt lettare.
    Kjært barn har mange namn, og mindfullness, eller " I seg sjøl" er lurt å bli minna på. Meir no enn nokon gong.
    Det gjer godt å lese bloggen din. G

    SvarSlett
  5. Og takk til dere :) veldig hyggelig at noen leser... og til og med har glede av det ! ;)

    SvarSlett