Da er det bare å kikke inn i krystallkulen... Og så begynne med seg selv.. |
Nå har jeg lovet meg selv at om en sjef, kollega, foreldre - eller elev - kommer med krav, spørsmål eller utsagn som jeg kan komme til å oppleve provoserende eller krevende skal jeg forsøke å se på dette som en mulighet for å lære enda mer enn vanlig... Nå - rett før jeg går i gang med et nytt skoleår - føler jeg at dette er en konstruktiv og spennende måte å se på det jeg skal møte...
Når det er sagt har jeg vært her så lenge at jeg på den andre siden vet at:
1. Det å bli likt... eller det å gjøre det andre vil/si det andre vil høre til en hver tid er ikke alltid det rette - og heller ikke alltid det beste - for andre.
2. Å gjøre så godt man kan er en god regel.
Når man jobber med mennesker kan man aldri "komme i mål", "bli ferdig" eller unngå å gjøre feil... Så det å være fornøyd med det man får gjort framfor å fokusere på det man ikke fikk til er en nødvendighet!
3. Det er ikke farlig å bli sliten, føle ubehag eller oppleve utfordringer...
Å leve er en risikosport - og vi kan ikke forberede oss på alt eller vite hva vi skal gjøre i en hver situasjon... Det beste vi kan gjøre er å forberede oss selv og barna på å være åpne, ta imot - og så tørre og ta beslutninger (og stå for dem) når de måtte komme...!
Dette er det også viktig for meg å formidle til både voksne og barn i jobben min: Vi kan jo rett og slett ikke gå igjennom livet uten å utsette oss for risiko eller smerte av noen art...(da ville vi f.eks. ALDRI ha satt oss i en bil!). Og skal man lære noe skikkelig, få et godt grunnlag - eller automatisere grunnleggende ferdigheter - må man til og med utstå pugging, repetisjon og bruke ganske mye tid på ting man kanskje finner kjedelig...
Og deretter må jeg si at jeg er utrolig glad for å ha en meningsfull jobb som gir meg muligheten til å møte så mange oppegående, nysgjerrige og imøtekommende mennesker - hver dag!
God høst!
Lykke til i morgen!
SvarSlettTusen takk :)
SlettDu har en av verdens viktigste jobber! Som lærer har du en unik mulighet til å påvirke unge mennesker på den ene eller andre måten. For enkelte elever kan skolen være det stedet hvor de får sin bekreftelse og blir sett.
SvarSlettMin yngste begynner på sitt siste år på videregående nå, og for henne var skolen i mange år et ..., inntil hun faktisk begynte på videregående og endelig støtte på den læreren som så kvalitetene som lå i henne, og for første gang opplevde hun endelig mestring også på skolen. (ikke bare utenfor). Karakterene gikk opp i alle fag, og vi fikk en datter som ikke lenger gruet seg til å gå på skolen.
Viktig jobb, ja,,, og godt at dattera di møtte en klok lærer som så henne til slutt!!! :)
SlettLykke til med et nytt skoleår. Er så heldig å tilhøre samme yrkesgruppe som deg. Har alltid en avgangsklasse på videregående. Det negative med det er at det blir med det ene året, men på den andre siden blir vi ikke lei hverandre. Skal ikke møte mine før tidligst onsdag, men begynner å kjenne sommerfuglene..
SvarSlettLykke til til deg og :))!
Slett"Læreryrket er ikke sport for pyser"!! Tvi tvi, her starter også elevene imorra ;o)
SvarSlettGod start til deg og !!! :)
SlettLykke til...jeg synes dessuten du har gjort deg noen gode refleksjoner i startgropa på nytt år...
SvarSlettTakk for det :) !!
SvarSlettLykke til med nytt skoleår :) Selv sender jeg barnet mitt til 2 klasse på vgs og håper hun får lærere som ser HENNE og ikke bare prestasjoner....( ikke noe galt med å se prestasjoner , men det er fint å bli sett for noe mer...)
SvarSlettLykke til med det! - Å se hele mennesket bør være en selvfølge for enhver lærer - og er jo like viktig for de store som for de små! :)
SlettLykke til med skoleåret! Jeg står på terskelen til nytt skoleår i vidr.gående skole. Håper at jeg lykkes med å se hele mennesket og ikke bare prestasjoner. Anna
SvarSlettJa... Og vi lærer så lenge vi har elever, ikke sant ! ;) lykke til til deg og! :))
SlettKloke ord du kommer med her. Dette er også overførbart i min jobb som kreftsykepleier, der jeg møter og må forholde meg på ulike måter til mange forskjellige mennesker,både pasienter, pårørende og kolleger osv.
SvarSlettEn kan lett føle at man aldri får gjort en god nok jobb, men jeg må forsone meg med at når jeg gjør så godt jeg kan er det bra nok.
Digger bloggen din og ditt livsyn/levemåte.
Håper du vil fortsette å blogge synes du har så mange interssante og meningsfulle betraktninger å komme med,
Hilsen Anne K.
Tusen takk for oppmuntring til å fortsette...;) Klart at d er viktig å tenke sånn som oss i alle jobber der vi driver med "læring, trøsting og bæring" for å si det sånn... !
SlettHilsen fra Siri :-)