Om å være opp ned...

Jeg har plukket mye blåbær i det siste. Det er tilfredsstillende, beroligende og meditativt.. 

Først trodde jeg ikke det var så mye bær i år.., men så forsto jeg at det bare er så ekstremt mye busk...! Løsningen på busk-og-blad-dekker-bæra-problemet er å stille seg med rumpa i været - og kikke under bladene på blåbærbuskene nedenfra og opp!

Og da ser jeg det jeg ikke kan se når verden er vanlig rett opp og ned!

Mens jeg sto sånn opp-ned i skauen tenkte jeg på at det er sånn med mange andre ting i livet også. Noen ganger må vi snu opp-ned på ting for å se hvordan det egentlig er - eller for virkelig å forstå...

Er jeg rett - er jeg vrang...?

Hvis man aldri har opplevd sorg eller angst er det vanskelig å forstå når man er virkelig glad...

Man må tørre å løsrive seg for virkelig å kunne forplikte seg...
Man må tørre å binde seg noen ganger for å virkelig føle seg fri...
Man må kunne slippe seg utfor for å kunne slappe av - og man må tørre å be om hjelp for virkelig å kunne hjelpe andre, for eksempel...

Det å snu opp ned på ting i livet er overraskende og noen ganger skremmende...
Men kanskje er det egentlig  når man føler at alt er opp-ned at man egentlig ser tingene slik de egentlig er?

For noen ganger tenker jeg at man er nødt til å snu vrangen ut på tingene for å se verden rett...
Og hvem vet: Kanskje er det for eksempel sånn at om man stikker hodet i sanden tilstrekkelig lenge - så kan man få øye på en fantastisk skatt der nede...!? ;)