Hvor ble det av mannen med ljåen?

Først så må jeg si det at jeg bare lurer på hva som var så galt med den gode, gamle ljåen... 


Jeg må innrømme at jeg ikke kan bruke en selv - men jeg forstår egentlig ikke hvorfor vi sluttet å bruke et stillegående, praktisk redskap som ljåen og begynte med de elektriske og høylydte kant-klipperne? Enda et utslag av må-ha kulturen der vi alle oppfører oss som dumme kjøpedukker uten å stille spørsmål???

Ellers må jeg si at jeg nyter å bruke seige feriedager til vedlikehold og opp-pussing av gamle ting:
Når været er "sånn helt passe" passer det fint å bruke tida til å ta vare på det man har... og når man i tillegg har fått låne seg en bil er mulighetene litt fler enn ellers :)

Jeg har vasket terasser - og kjøpt noen få sommerblomster...

Takk til mamma og pappa som har hytte og hus i Vestfold, en ekstra bil, elektrisk hekk-kutter, høytrykkspyler og pussemaskin ... Jeg har alltid ment at det må være helt unødvendig i et rekkehusområde som mitt at alle eier minst ett eksemplar hver av alle disse tingene... Etter min mening burde vi kjøpe en maskin hver i så fall - og dele flittig...men jeg har ikke helt fått gjennomslag for ideen... Kanskje fordi mange (menn.. som min far?) elsker å KJØPE og EIE alle disse tingene...???

Disse gamle kassene fant jeg i kjelleren i Tønsberg -
og når man låner bil får man med seg antikvitetene hjem :)

Det fine med å være hjemme, ha ferie - og litt å pusle med når været er vekslende - er at når sola dukker fram bare sånn litt nå og da er det bare å hive seg ut og gjøre litt hagearbeid - eller å ta seg en velfortjent pause i sola...

Jeg har pusset og oljet dette bordet... det er ikke så vakkert, men det  funker...

Tror naboene setter pris på at jeg friserer hekken  litt også...

Så inni torvmyra deilig!

Jeg vet ikke om det er bare meg... men etter min mening burde alle som ikke kan erindre om de egentlig vet hvordan en fuktig, solvarm torvmyr lukter - oppsøke en så fort de bare kan...!

Torvmyr er ikke alltid så fotogen - der er det lukta som er viktigst!
Men bjørnemose gjør seg hjertelig godt på bilder...

Jeg synes at jeg har det bra. Etter min målestokk er det aller meste på plass i livet mitt. Lykke er noe jeg opplever i korte glimt. Det er en flyktig følelse som plutselig er der... og som på en måte farer fort forbi. Likevel føler jeg at jeg på en eller annen måte tar den med meg videre, husker den - og tilogmed kan gjenskape den i gode øyeblikk...

For meg kan det være noe så enkelt som lukta av torvmyr som gir meg denne lykkefølelsen. Torvmyr lukter søtt; fjell, skog, multebær - og alt som er friskt og rent i naturen på en gang...
Men lykke kan også være det å ligge på et solvarmt, utrolig glatt svaberg - som passer kroppen akkurat - mens en fønvind stryker over meg... Eller når badetemperaturen endelig plutselig en dag er over 20 grader - og jeg kan svømme utover og utover i fjorden - uten å bli kald eller å møte brennmaneter - for de liker ikke varmt vann! (Dette er det forresten lenge siden jeg har opplevd... gleder meg til neste gang!:)

Kanskje folk som jager lykken - i det vide og brede - til lands og til vanns - tenker at lykke skal være noe konstant, en tilstand som varer og varer...?

Kanskje de ikke forstår at det bare kan være lukta av torvmyra i et kort øyeblikk !?

Åtte gjennomtenkte økosofiske punkter:

For meg er det egentlig mystisk at det fortsatt er så mange som er så innmari opptatt av ting istedet for å stoppe opp å kjenne etter hva det egentlig er som gjør dem lykkelige. Hvis flere hadde brukt litt mindre tid og penger bare på å skaffe seg mer - kunne vi faktisk klart å snu denne skuta sammen!

Jeg kan ikke forstå annet enn at vi alle har like mye ansvar for å ta vare på dette!

For dem som trenger litt harde fakta for å forstå har man jo artikler som denne her...
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10058021

Selv liker jeg bedre en positiv tilnærming. Jeg liker konstruktive tanker og handlinger som virkelig gjør at vi gradvis få en sunnere verden. Arne Næss kalte dette økosofi:

"En økosofi er et helhetssyn som til dels er inspirert av arbeidet for å løse den økologiske krisen. Økosofi dreier seg altså om klokskap og visdom i forhold til vårt livsgrunnlag på jorden . Økologi som vitenskap sier ikke hva vi skal, bør eller må gjøre. Derfor har ikke økosofi bare økologiske premisser. Økologien former prøvbare hypoteser om hva som faktisk skjer med livets rikdom og mangfold på vår vidunderlige planet.. Men den sier ikke at planen er vidunderlig, tvert i mot er det vitenskaplig mer interessant å se nye, eiendommelige endringer enn å utforske stabile forhold.

Det som nå skal til, er ikke i første rekke å få inn enda flere data, for eksempel om en eventuell klimaendring skapt på grunn av menneskelig virksomhet, men å ta mye mer på alvor normen " bedre føre var enn etter snar". Å spørre om bevis for at slike endringer vil skje, røper en uholdbar oppfatning av hva data og teori kan levere oss. Det vi trenger er sterkere fokus på klokskap og visdom. Da kan vi handle nå - og det er det vi trenger - ikke unnskyldninger for å utsette våre tiltak!

Siden "økosofi" er et fremmedord, er det lett å forutse at ikke alle som er opptatt av sitt positive forhold til fri natur, kan ha en økosofi. Men det dreier seg egentlig bare om et helhetssyn, et syn som er mer enn et perspektiv på detaljer."

Sammen med sin venn Georg Sessions formulerte Arne Næss i 1984 åtte punkter som er ment å uttrykke det som er karakteristisk for dypøkologien på et abstrakt og generelt plan:

1. Ethvert levende vesen har egenverdi.


2. Livets mangfold og rikdom har verdi i seg selv.


3. Mennesket har ikke rett til å redusere dette mangfoldet og denne rikdommen uten å tilfredsstille vitale behov.


4. Det ville vært bedre for menneskene om de var færre, og meget bedre for andre levende vesener.


5. I dag er størrelsen og arten av menneskenes inngrep i økosystemet ikke bærekraftig, og mangelen på bærekraft øker.


6. Avgjørende bedringer krever betydelige endringer: økonomisk, teknologisk og ideologisk.


7. Den ideologiske endringen vil i vesentlig grad bestå i søken etter livskvalitet snarere enn økt levestandard.


8. De som aksepterer de foregående punktene, har ansvar for å forsøke å bidra direkte eller indirekte til å virkeliggjøre nødvendige endringer.

Magefølelser...

...og ting som bare skjer... I går løftet jeg meg selv opp igjen og ble lykkelig av en enkel sykkeltur i mitt lokalmiljø. Nydelig, regnfri tur gjennom det som noen så treffende har kalt "Norges Toscana" ga meg pusten og roen tilbake.

Sykkelstien mellom Ski og Ås var en overraskende herlighet for meg!

Jeg har nemlig brukt en del tid de siste dagene på å si til meg selv at jeg bare får vente og se, ta det rolig og lytte innover - så vil planene for ferien komme seilende av seg selv... og det gjorde de ! (Jeg skulle jo tross alt omsider ha sittet på flyet akkurat i dag for å reise til Gambia - og endelig få møte alle og alt dattera mi har fortalt meg om!)

Mange vil sikker si at ting er tilfeldig, men jeg er litt i tvil - kanskje er det en slags "plan"... eller en slags "dragning" mot det som er "riktig" i øyeblikket - hvis man bruker magefølelsen - og er litt oppmerksom på svarene...

Det var litt overraskende for meg at noen plutselig sto med en bok av Arne Næss foran meg for noen uker siden og sa at jeg kunne låne den. Siden har jeg har jo sitert flittig i flere inspirerte blogginnlegg... Så idag ble  - uavhengig av dette - helt sikkert at jeg skal besøke tankeranglingfestivalen.no  (sjekk det ut! Spennende!) i Vestfold neste helg.

Jeg skulle likevel nedover for å besøke foreldrene mine. Men enda mer snodig er det at en gammel skolevenninne er en av initiativtakerne, at festivalen bygger på Arne Næss sin filosofi - og at det skal være et kulturelt innslag med trommer fra Vest-Afrika (så får jeg en dose av det jeg gikk glipp av i Gambia, også ;)...


Og deretter ...vips! Rett foran nesa på meg dukker det også opp en annen reise jeg kjenner med hele meg er bra og riktig for meg! Jeg synes dette er utrolig kjapt levert...! En dag med URO hadde jeg - og så sånn ca to dager der jeg repeterte for meg selv at " det som skal komme - kommer av seg selv når jeg er klar"... Da ble jeg helt rolig og avbalansert igjen - og så dukket ting opp!

Denne reisen føltes helt riktig for meg akkurat nå - både med tanke på bruk av tid og penger (etter to år på sparebluss) og jeg synes faktisk jeg fortjener det ! :)

 ...og så fikk jeg nye vinger...

Om å være litt grei med seg selv!

Vi vet at vi skal dø. Vi gjør så godt vi kan.... Ihvertfall noen av oss... Da er vel det minste vi kan tillate oss å være litt fornøyde med oss selv en gang i blant...! Og så gi oss selv litt konstruktiv, men velment kritikk - helst iblandet en god dose ros! 

En av mine tankeplasser - der jeg forsøker å være litt grei mot meg selv...

Nå har jeg snart kommet til slutten på boka "En time med Arne Næss" og jeg må bare sitere litt mer fra oppsummeringene hans: "Jeg vet ikke hva min dårligste egenskap er. Jeg har tenkt mye på det, men jeg husker ikke om jeg kom fram til en endelig konklusjon. Det er iallfall ingen tvil om at jeg har dårlige egenskaper. Og at jeg er flinkere til å unnskylde dårlige holdninger hos meg selv enn tilsvarende holdninger hos andre.

Men jeg har mine metoder. Jeg driver mye selvkritikk. Da sier jeg til meg selv. "Mener du at du er et bedre menneske enn henne? Tror du det?" Og svaret blir helst: "Nei, nei, nei!"

Noen ganger er jeg for streng mot meg selv, andre ganger er jeg for mild. På kort sikt, hvis det er noe jeg nylig har gjort, er jeg alltid i stand til å forsvare mine handlinger. På lengre sikt, derimot, er jeg kritisk.

Når jeg vurderer et annet menneske, kan jeg komme til konklusjonen at hun er et dårlig medmenneske fordi hun slettes ikke tenker på andre. Men når jeg har kommet så langt, stopper jeg opp og spør meg selv: "Har jeg rene hensikter? Tenker jeg nok på andre? Er jeg egentlig noe bedre?" Jeg har altså en tendens til å være ganske streng mot meg selv.

Etter hvert har jeg funnet ut at det er best å ha moderate målsettinger for egne handlinger. Fordelen med moderate målsettinger er at jeg kan nå frem til dem. Da kan jeg gi meg selv ros og si: "Der var du flink!"

For høye målsettinger bli en litt "billig måte" å kritisere seg selv på. Moralske mennesker har det derfor ikke så godt, De oppdager til stadighet at de ikke strekker til, og får lett negativt selvbilde. Man bør altså sette seg mål det er mulig å nå. Hvis man krever noe helgenaktiv av seg selv, blir man lett det motsatte. Hvis normene blir for strenge, er det alt for lett å si: "Jeg klarte det ikke!" Og så gir man opp.

Jeg tror det er mulig å ha en forholdsvis realistisk oppfatning av seg selv. Vi bør anerkjenne at vi har mange motiver, og at alle motivene ikke trenger å være gode. Og når vi driver selvkritikk kan vi si: "Det der kan du gjøre bedre!" Ikke: "Det der får du ikke til!"

Og husk å nyte øyeblikkene!
Dette er langs veien en vanlig dag på tur til butikken for å kjøpe mat...

"Vi trenger et skifte fra fokus på levestandard til fokus på livskvalitet."

"Livskunst er å kunne arbeide med små ting på en stor måte."

Arne Næss, 1998

Uforutsigbar sommer blues...

Jeg har akkurat oppdaget at jeg på mange måter lever opp til stjernetegnet mitt: Tyren.


Jeg som for noen uker siden følte at dette "åpne rommet" var så utrolig fint og spennende...!


Jeg kjente ved skoleslutt idag at jeg egentlig ikke liker alt for blanke ark og planløshet. Det ble plutselig tydelig for meg at uforutsigbarhet og alt for mange valg sannsynligvis ikke er noe for meg i lengden likevel...

Jeg vet at jeg er lykkelig i skogen på en stubbe ...
Nå vet jeg også at jeg er lykkeligst når jeg har litt oversikt og plan...

Jeg hadde det kjempebra i fjor, jeg - da jeg visste akkurat hva jeg skulle og ikke skulle - særlig det siste... Det var min egen avgjørelse at jeg skulle forsake det meste også i sommerferien. At jeg ikke skulle reise på ferie - og at jeg skulle kvitte meg med bilen var en del av min egen plan. Derfor hadde jeg det helt fint, jeg visste hva jeg kunne forvente meg - og aller mest visste jeg at jeg ikke kunne forvente meg så mye...

Og når forventningene er lave - så blir man jo ofte glad for så lite... En venn som tar deg med på en tur til stranda. Et solgløtt i en lysning i skogen. Og jeg lurte ikke på om det skulle bli bra eller ikke... Jeg bare eksisterte! - Og det var godt!

I år hadde jeg forventninger om å ta "den store reisen" - men så gikk det ikke sånn... Nå sitter jeg her og lurer på hva jeg egentlig skal gjøre... Og problemet er jo slett ikke at jeg ikke har tilbud. Tvert i mot - jeg har et utall muligheter for hva jeg kan bruke sommeren til. Det er bare det at jeg kjenner at nettopp det ikke er SÅ lystbetont som det kanskje burde!

Akkurat nå skulle jeg faktisk ønske at jeg var tilbake i 2011... En sommer jeg ikke hadde noen skyhøye forventninger til - slik at jeg var mer enn fornøyd bare jeg fikk anledning til å rusle stille og rolig rundt i min egen skog - og muligens finne noen bær. Da hadde jeg det godt. Da lurte jeg sjelden på om dette var bra nok, sosialt nok eller om jeg egentlig burde være et annet sted...

Konklusjon:
Så får jeg vel bare gjøre minst mulig i år også, da. Sitte stille og vente og se hva som skjer når jeg bare tar det hele med ro... Og se om jeg dermed kan klare å la uforutsigbarheten bli til et stort og stille rom der jeg har det bra istedet!

Livslang utdanning i "forberedende"...

Fikk noen tanker om hva slags læring det er jeg driver og snapper opp sånn mens jeg går her gjennom livet... 


Ærlig talt så er det travle dager med mye forberedelser og avslutninger og tilstelninger av alle slag... 


Og mens jeg puslet litt med noen praktiske ting kom jeg til å tenke på at mye av det jeg driver med er forberedelser til noe annet...

Selv vi som "lever i nuet" må jo planlegge og organisere oss for å få flyt i hverdagen vår!

Ikke det at det er noe galt i å pusle med forberedelser og tenke framover. Tvert i mot! Jeg tror at mange av grunnene til at jeg ikke stresser, men kan ha det godt "her og nå" er at jeg en eller annen gang har tenkt litt på det som skal komme!

Likevel gikk det opp for meg på en ny måte hvordan jeg ofte i tankene kanskje litt for ofte er "oppe i forberedende"...: Jeg må vaske håret i dag - for i morgen tidlig blir det for travelt... Jeg må rydde huset i morgen - for til helga får jeg besøk... Jeg må lese denne artikkelen i dag - for til uka skal jeg på et møte. 

Og i læreryrket er det jo selvsagt en hel rekke tidsfrister og langtidsplaner: Jeg må rette disse prøvene i helga - for de må leveres ut på mandag... Jeg må gi alle disse tilbakemeldingene, lage disse norskheftene, samle sammen disse oppgavene og arkivere disse vurderingene før helgen, før neste utviklings-samtale - og ikke minst før SOMMEREN! 

Jeg har hørt noen si; Det er vel ikke så mye som skjer av læring på skolen nå disse siste ukene... Svaret er; JO! Det er det! 

Og om noen registrerer at det i tillegg er en del aktiviteter i regi av skolen på denne tida av året; som fotballkamper, sykkelturer og overnatting for eksempel: Tro ikke at dette ikke er læring! Det finnes vel ikke noe man lærer mer av enn sosiale arenaer med mange forskjellige mennesketyper representert - og er det i tillegg et par konkurranseelementer innblandet så skal jeg love deg at det skjer LÆRING!

Og ellers: Livet er jo ofte en forberedelse til nye økter, nye jobber, nye opplevelser, nye ferier, nye kjærester og generelt nye muligheter i sin alminnelighet... Og det er jo mye fint i det også: Å stå opp om morgenen og forberede seg på alt det spennende som kan komme til å skje deg denne dagen, denne uka og denne ferien... 

Akkurat nå forbereder jeg meg på at jeg ikke skal få sove så mye de siste nettene, at jeg skal rydde, flytte, sortere og kaste et tonn papirsøppel og løfte, bære og merke minst 22 stoler, pulter, knagger og skuffer... Deretter skal jeg forberede meg på at det blir veldig, veldig stille veldig, veldig plutselig... Og så kan jeg begynne å forberede meg på en ny termin med nye muligheter!

God forberedelse til oss alle :) !