En opplagt konflikt - og hva jeg må gjøre med den...

Jeg kjenner at jeg stort sett er veldig fornøyd med å bare være. Aller best har jeg det jo når jeg kan slippe å ta meg sammen, prestere og vise meg fram... En stille tilstedeværelse, altså - der det ikke skjer så mye å melde om i det hele tatt...

Ut å puste - og ikke måtte prestere eller bidra på annen måte
enn ved å  bare være som jeg er og gjøre som jeg gjør...

I kontrast til dette står behovet for - og gleden av - å spre mine enkle budskap om hvor lett det er å leve uten å måtte ha noen hele tiden. Jeg har jo selvsagt et ønske om å dele denne kunnskapen og inspirasjonen med så mange som mulig!
Derfor skriver jeg blogg om det - og derfor sier jeg stort sett ja når noen ønsker å skrive om mine tanker, eller ber meg fortelle videre om dette. Men noen ganger sier det stopp. Og da er det nok en gang nyttig at jeg har lært meg å kjenne igjen og lytte til min egen magefølelse...

Dette valget ble veldig tydelig i går rett etter at jeg hadde sagt ja til Østlandssendingen om å bli med på et intervju om miljø, sparing og Simple living. Som vanlig veldig engasjerte og hyggelige journalister - som bare vil meg vel - og det er jo en glede å samarbeide med dem om å spre det gode budskap! Bare minutter etter at jeg hadde gjort denne avtalen så ringte rett og slett distriktskontoret til NRK i Bergen - og ønsket at jeg skulle ta turen med fly dit for også å være med på en sak der...

Da sa det stopp. Da slo magefølelsen min virkelig inn og sa meg at nå blir det overeksponering - og rett og slett feil for meg, min ro og hele det livet jeg ønsker å leve nå. At jeg i tillegg ville blitt nødt til å brenne av en ny porsjon drivstoff for å komme meg dit - bidro til at det ble rett og slett for mye på tvers av idealene mine akkurat nå.

Og rett etterpå begynte jeg å kaste opp! Jeg som ikke har vært syk på tre år eller noe!
Da er det på tide å ta signalet...
Eller.... kanskje jeg ikke skulle ha spist den gamle restematen som sto i kjøleskapet på jobben, likevel ;)