Et helt vanlig liv!... nesten :)

Å balansere mellom et enkelt økonomisk liv (som riktignok sparer både meg selv om miljøet for noen påkjenninger) og det å leve et så bekymringsløst liv som mulig - er en kunst. 

Ikke alt er som i reklamen... Og ikke alt i livet kan avspeiles et prosjekt - eller i en blogg  heller...

Folk som støter på meg på trening - eller i butikken for eksempel - spør ofte hvordan det går med prosjektet mitt. Det har til nå bare vært hyggelige møter for meg. Jeg føler varme og positiv interesse - og har fått få kritiske, surmagede kommentarer på hvordan jeg har stukket meg fram. For jeg er fullt klar over at det kunne godt stilles spørsmål ved både det ene og det andre her: Hvorfor skriver jeg så mye om det? Er det anerkjennelsen jeg er ute etter? Hva er så unikt med å spare litt her og der? Hva med de som ikke kan legge penger til side? Og hva er mitt egentlige mål??? Kanskje er noen også nysgjerrige på hva jeg egentlig bruker penger på nå i 2012 - og hvor jeg har lagt lista i forhold til handling og aktiviteter - selv etter at  " det store spareåret" er over...

Når folk spør hvordan det går med prosjektet mitt svarer jeg som sant er at det ikke er noe problem å leve slik jeg gjør nå. Men kanskje jeg burde legge til at jeg lever jo et helt vanlig liv som alle andre jeg også! Jeg handler både frossenpizza og mineralvann - en gang i blant! For man kan ikke gå rundt og snu og vende på alt man foretar seg og tenke: Er dette rett - er dette rettferdig - er dette det absolutt optimale jeg kan gjøre, handle, bruke etc. etc... Da blir man jo skrullete!

Det jeg håper - og tror har skjedd til en stor grad - er jo at det som er best for meg og mine idealer skal ligge litt i ryggraden etter hvert. Men at jeg likevel også må gi meg selv lov til å slappe litt av, gjøre feil-  eller ikke alltid å gjøre det som er fullstendig politisk korrekt på alle områder - og til et hvert tidspunkt!
Jeg skal gi meg selv "lufteluker", "friminutter", "åpninger" til å slappe av. For er det noe jeg har vært stolt av før 2011 er det at jeg alltid har vært en ganske avslappet person - som ikke var ute etter å henge ut verken meg selv eller andre for småfeil. Jeg har alltid gitt meg selv og andre lov til å IKKE være så inni hampen ORDENTLIGE!

Fanatisme av noen art har jeg ALDRI hatt sansen for - uansett hvor god målsetting man har med det man gjør. Det er viktig å fortsatt ha evne til å si "skitt au". Og jeg mener fortsatt at det er bra å kunne slappe av med noe skikkelig sløvt - som for eksempel en amerikansk romantisk komedie - eller fire kokosboller - en gang i blant!

Det betyr ikke at jeg ikke mener at man ikke skal bruke energi når man opplever virkelig urettferdighet eller fullstendig unødvendig forsøpling -fysisk eller mentalt. Tvert i mot! Da skal man ha samlet ressurser og vilje til å si ifra - eller handle! Og da er det viktig å ha evne og overskudd til å kunne skille mellom det man kan og skal bruke tid og penger på - og hva man bare skal la være som det er...

Svaret til de som lurer på hvordan jeg klarer dette livet i enkelthet er svaret at "Jeg lever"! Jeg lever et helt normalt, surrete, arbeidende, handlende liv - der jeg ikke tenker over alt og alle hele tiden. Men jeg har kanskje lagt meg til  noen nye gode vaner - og vaner de går jo på autopilot... Derfor virker det meste ganske selvfølgelig og enkelt på meg. Så lett at jeg innimellom må minne meg selv på hva det er jeg har gjort i praksis -  for å overbevise meg selv om at jeg faktisk gjør en forskjell... :)

Det aller viktigste for meg blir da:
1. At jeg har hatt et år der jeg skar helt ned til beinet - og lærte meg at det er ikke mye jeg trenger for å ha det bra :)
2. At jeg klarer meg uten bil - og at alt jeg blir lykkelig av i det daglige har jeg i min umiddelbare nærhet - eller jeg kan nå det med sykkel, tog, båt eller buss.
3.At når det gjelder andre store utgiftene - og det generelle forbruket mitt - er det trygt balansert og godt innenfor pluss-siden (både etisk og økonomisk).
4. At jeg alltid har vært 100 prosent tilstede for de to som er det aller viktigste i livet mitt. Og at jeg er forferdelig stolt over disse to selvstendige, flinke, kreative og sterke barna jeg har fått !
5. At jeg fortsatt er underveis i livet og lærer noe nytt hver eneste dag. Og at det er viktig at jeg på denne reisen er åpen for nye impulser - OG er tilstede i øyeblikkene! Og så har jeg lært meg å ikke være så redd for verken de små eller de store forandringene i livet... eller for stillheten innimellom...