fredag 4. mai 2012

Dumme burhøns alle sammen...?

Jeg synes det er så utrolig stramme rammer for hva man "kan gjøre" og "hvordan man skal se ut" noen ganger... Innimellom føler jeg at vi ligner mer på sau i flokk - eller høns i bur - enn mennesker med muligheter for selvstendige tanker og handlinger...
Noen ganger tror jeg vi glemmer at enkelte stengsler er til for å forseres...
...Men det er vel kanskje en av følgene med det å være et flokkdyr... Å tilpasse seg gruppa og herme etter et gitt mønster gir en følelse av trygghet, tilhørighet og samhold.

Men likevel: Hvorfor må "alle" ha kjøkken som ligner på den samme katalogen - og alltid sørge for å pusse opp og forandre interiør etter årstider og moter?

Hvorfor må alle være enige i hva man egentlig kan ha på seg - eller hva som er sunt eller hva som ikke er bra å spise til en hver tid...? Jeg føler nesten at det er like mye moter og trender når det gjelder kosthold som når det gjelder klær!

Men det som jeg synes er aller rarest er de små, uskrevne reglene for hva man kan og ikke kan gjøre når det gjelder helt dagligdagse små gjøremål. Regler om hvor man kan sitte og hvordan man kan bevege seg når andre kan se deg - langs veien eller i din egen hage for eksempel. Her føler jeg at det er veldig snevre regler! Sannheten er at jeg ofte får lyst til å gjøre ting som kanskje er litt "rart". Men det er også sånn at jeg egentlig vet hvorfor det ikke er "lov" - jeg bare føler at det "ikke går an"...

Hvorfor er det litt flaut for et voksent menneske å sette seg ned med bena i kors på en fortauskant langs veien - og nyte vårsola mens man venter på bussen, for eksempel?

Hvorfor er det rart å drikke kaffe mens man ligger på en trapp?

Hvorfor er det rart å jogge i gummisko og strikkegenser?

Jeg bare spør!
Akkurat passe gal - eller enda mer å gå på...?
Her ute i verden mens jeg tar bilde av meg selv
og får en diger skygge av mobilen i ansiktet...
Jeg synes alt dette - og enda flere rare ting burde være "lov"! På denne måten tror jeg verden kunne blitt litt mindre "stram" -  litt morsommere - og mer fargerik! Og vi som har trang til å gjøre litt "merkelige ting" hadde ikke behøvd å skamme oss lenger, men kunne løpt ut i gatene med gummistøvler og strikkegensere og armene til værs - mens vi drakk kaffe og solte oss i rare stillinger - selv om andre kunne se det!

Verden er et underlig sted! Vi har havnet her med en hjerne som observerer - og en kropp som gjør det vi vil (stort sett...). Hvor vi kom fra - og hvor vi skal - er et mysterium og et under rett og slett! Likevel går vi rundt og "leker kule" og forsøker å late som vi er "helt på høyden" med det meste. Tyngdekraften og magnetismen får oss ikke til å lee på et øyelokk en gang.

Lov og rett og generelt samfunnsansvar er jeg veldig glad for at vi har på plass i vårt demokratiske samfunn.
Men hvorfor skal vi være bundet av alle de andre unødvendige "lovene" - de som sier at "nei, det kan man da ikke" når det faktisk ikke finnes et eneste fornuftig svar på hvorfor. Det "bare er sånn".

Jeg har en følelse av at hvis rammene for hva som var "greit" å gjøre i det offentlige rom var litt mindre stramme enn de er i dag kunne vi kanskje spart samfunnet for utgifter til både lykkepiller og psykologer ved flere anledninger. (Og da mener jeg selvsagt handlinger som ikke skader andre, men bare er litt "underlige" i noens øyne...)
Jeg synes i alle fall vi ikke skal være så strenge mot hverandre.
Eller oss selv.

Jeg synes vi skal slippe menneskene løs!
Det er vår! :)



12 kommentarer:

  1. Flott innlegg, heilt einig med deg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Skal begynne å være enda et hakk "rarere" fra nå av ;) !

      Slett
  2. Jeg hater å jogge - men når man løper på Phoebe-måten (fra Friends) så blir det plutselig litt morsommere. Men folk tror jo du er helt steike gal om du løper sånn...

    Liker tanken om å sitte og dingle med beina på fortauskanten, har ofte lyst til det - men så kommer jeg på at jeg blir jo si ille møkkete i rumpa. ( og så begynner jeg å tenke på alle de hundeeierne som ikke plukker opp etter hundene sine, og hvordan det blir dratt ut over hele veien av andre dyr (og mennesker) og så blir jeg fint stående på mine to føtter og vente på bussen ;-)

    Ha en herlig helg, Siri!

    Klem fra meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe! Vi kan møtes og løpe på Pheobe-måten sammen! Det blir bra! God helg og klem fra meg og ;D!

      Slett
  3. Herlig og livsbejaende innlegg! Og du har så rett, så rett. Spesielt som hunkjønn er det visst helt essensielt å følge flokken for hvordan man skal se og ut ytre seg om.
    Ja til alle som ønsker å være "rare", bryte med mønster og følge sin indre stemme fullt og helt, på tross av hva "flokken" måtte mene.
    Liker din måte å tenke på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :) OG jeg har en følelse at når vi damer blir eldre tør vi litt mer ;) Gleder meg til jeg blir 90 - da kommer jeg til å gi blaffen i hva alle andre mener og BARE gjøre akkurat det jeg vil ! ;D

      Slett
  4. Helt enig med deg. Og jeg som bor i Italia har faktisk enda litt strengere rammer for hva man kan og ikke kan gjòre. I fòlge meg sà er Italia i 2012 som Norge pà 1960-tallet... Sà jeg ville nok fàtt enda flere rare og "misbilligende" blikk om jeg pròvde meg pà de tingene du foreslàr. Mà innròmme at jeg kunne tenkt meg à utfordre dem pà det, men av hensyn til samboeren min sà pròver jeg sà godt jeg kan à passe inn... selv om det ikke er til à unngà at jeg blir sett pà som litt rar...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe :) Ja - vi nordmenn er nok i mange henseende litt friere enn mange andre folkeslag - selv om også vi har mye å gå på etter min mening! Selv reiser jeg til Sicilia på jobb neste uke - da må jeg nok ta meg litt mer sammen jeg og ;) Hilsen Siri

      Slett
  5. Sicilianerne/italienerne er gjerne fri pà de tingene nordmenn slett ikke er fri pà. Sà kanskje du finner ut at dere er en fin match, tross alt... ;-) Du fàr nok uansett en spennende opplevelse, vil jeg tro. God tur!

    SvarSlett
  6. Enig med du!:)
    Jeg var på folkemusikkfestival i Falun for en hel del år siden, og fikk se fire inuittiske kvinner som sang strupesang. Det var flott og artig, men det som gjorde mest inntrykk på meg var noe helt annet enn musikken. De var to unge og to gamle, og sang to og to mot hverandre. Når de gamle ikke sang satt de litt bak på scenen, og de var så avslappet at de nesten siklet. De var heeeelt slappe i ansiktet, det bare hang. Jeg fikk et kort øyeblikk et så tydlig blikk på hvordan vi ALLTID tar hensyn til andre, gjør oss til og gjør oss fine. Vi slapper aldri av på den måten de kvinnene gjorde. Ikke jeg i alle fall...;)
    Ja til flere "rare" handlinger:)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha! Så herlig! Der har vi MYE å lære, ja! Heia den totale avslappetheten!!! :D

      Slett