Hvis jeg var ei bru...

Jeg var så heldig at jeg fikk anledning til å bruke den vakre, varme vårdagen i dag til å være ute i naturen og bare puste. Jeg la vekk de dagligdagse "må gjører" - og alle andre distraksjoner - og tillot meg å bare eksistere i den varme, velluktende skogen i mange timer uten klokke eller mobil eller noe... 


Og underveis begynte jeg å filosofere over hva som skulle kunne være det viktigste jeg ville ønske bidra med her i livet...

Ei bru kan være så mangt...

...For å komme over ei myr i den mosegrønne granskogen måtte jeg forsere ei provisorisk bru. Det vil si - egentlig er det bare noen stokker som er lagt ut - slik at turgåere kan balansere over bekken som går igjennom mosemyra. Ikke noe prangende byggverk... Ikke vakkert, stort eller laget for å ligge der til evig tid - men likevel en meget viktig og funksjonell innretning akkurat der akkurat da!

Og så tenkte jeg at hvis mitt bidrag i verden kan være å ha en lignende funksjon - da skal jeg være mer enn fornøyd med det jeg har oppnådd. Vi har alle våre mål med hva vi ønsker å ende opp som her i verden - og det sto klart for meg at jeg ikke har ambisjoner om noe særlig mer enn kanskje å kunne være en nyttig og funksjonell veiviser - som holder folk på det tørre om de kommer min vei:
Ikke noe fyrtårn. Ikke best, størst, høyest eller penest. Men robust og nedpå - og akkurat det noen trenger der og da for å komme hel og tørr over på den andre sida...

Om jeg kan være bare ei lita bru. Mellom mennesker, generasjoner, landegrenser, fordommer og tankesett... Om jeg kan være et menneske som bidrar "på lavt nivå" for de som jeg treffer i livet. Om jeg kan hjelpe med en eller annen overgang, link eller sammenheng - og kanskje være til støtte gjennom noe som er vanskelig...  Eller om jeg til og med kan hjelpe til å lage noen beskjedne, små forbindelser mellom atskilte ideèr, folk, kulturer eller verdier...

Det ville være nok for meg.
Om jeg kunne være ei bru...