Svære dilemmaer - men mulige å løse?

Omega3 - fiskeolje og tran har vært en av de tingene jeg har tillatt meg å bruke penger på dette året. Og akkurat som den gangen jeg oppdaget "sannheten om scampi" fikk jeg nå igjen denne følelsen av at det er helt umulig å følge med på alt og alle - og uansett er det hele tiden nye dilemmaer når det gjelder forbruk og varevalg...!
Her er saken fra NRK:
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7863243

Og her er oversikten over de som lager produktene sine på lugubert vis i Peru:
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7878355

Her som alltid handler det om å holde tunga rett i munnen og ha flere tanker i hodet. Det snakk om arbeidsplasser, det i det hele tatt å ha en jobb å gå til - og livsgrunnlaget for veldig mange mennesker.
Og det handler om miljø- og rettferdig handel...

Jeg kan ikke forstå at det skal være umulig å lage disse produktene med fokus både på miljø- og på bedre lønns- og andre rettigheter for arbeiderne. Her er det godt at noen følger med - og vi som kjøper varer får bare gjøre så godt vi kan for å holde oss orientert om hvor og hvordan varer blir laget.
Dermed vil kanskje en mer rettferdig og miljøvennlig produksjon presse seg fram selv?
Jeg har iallefall hørt at det nå produseres scampi (fra "fiskemannen") som ikke utarmer jord og arbeidskraft...
Er jeg rett?
Er jeg vrang???

Prøverom ledig!

Jeg har flere ganger tidligere lagt vekt på de mange fordeler ved å ikke handle... Jeg ser jo nå at det i stor grad koker ned til det å ikke kjøpe klær... og det er det virkelig mange fordeler med!!!

Ingen trange prøverom på denne jenta, nei !

Jeg slipper å føle at jeg må ha på meg noe nytt hele tida - og alle synes det er fint når jeg forteller hvorfor!..

...Og ikke minst: Jeg slipper å stadig vekk måtte klemme meg inn i trange, fæle prøverom der jeg ikke kan skjønne at noen i hele verden føler seg hjemme!

Jeg slipper å se meg selv avkledd i trange, feil belyste, klamme rom der ingenting klaffer egentlig...
Hadde de bare kostet på oss et litt mer konvekst (var det rett?) speil, et litt mer flatterende lys - litt mer plass og litt mer dekkende forheng - så hadde det kanskje vært mer fristende å gå ut i verden for å prøve klær...?

Kom altså plutselig på at jeg ikke har vært i et sånt på over ett år!
Og at det var enda en ting det var deilig befriende å slippe :D

Et meget eksklusivt tilbud bare til meg!

Jeg føler at det trykkes på fra alle kanter. Kanskje er det årstiden. Eller kanskje er det det at jeg ikke har tenkt til å handle noe særlig på en stund som gjør at det føles ekstra trykkende?

"Sesam-sesam"???... Reklamemakerne forsøker seg på stadig nye triks...

Jeg ser jo på Tv en gang i blant. Også på kanaler som har reklame. Noen ganger synes det er ganske underholdende, men oftest synes jeg det er ganske masete. Det samme gjelder andre kilder: Jeg får også ganske ofte reklame dumpende ned i postkassa – og det selv om jeg for mange år siden har sagt «nei takk» til uadressert reklame. De som skal selge klær, bøker, sminke og helsekost finner stadig nye måter å markedsføre sine produkter på! Og så er det er akkurat som om reklamene er blitt mer og mer intense. Mer pågående – og nesten agressive på en måte. Eller kanskje føles det bare sånn fordi jeg er kommet «litt ut av det» med å kjøpe?

Mulig jeg er litt paranoid, men når jeg ser reklamer på Tv er det akkurat som om de snakker direkte til en som ikke har kjøpt noe på en stund. Jeg føler meg truffet og nesten litt forfulgt av alle disse budskapene som mer og mer intenst hevder at «det koster så lite», «dette kan du unne deg» og «nå er det virkelig på tide med noe nytt»...

Det samme gjelder den adresserte reklamen som kommer i postkassa. Den kommer oftere og oftere og blir mer og mer desperat, tydeligvis, siden jeg ikke handler noen ting...

«Kjære, vakre, vene Siri!

Her er et helt ekslusivt, meget ekstraordninært tilbud til deg

som en av vare aller, aller, aller beste kunder...etc»

Det er ikke grenser for hvor mye jeg skal få tilsend gratis - og alt dette med fullt navn og adresse og masse ekstrabonus til «bare meg»!

Vi er muligens på vei inn i en ny finanskrise – og politikerne liker det dårlig dersom folk slutter å handle ting de ikke trenger. Så det er nok i alle økonomers interesse at reklamemakerne treffer oss.

Men de lurer ikke meg.

Jeg kan godt kjøpe jeg.

Men ikke ting jeg ikke trenger...

Nei takk!

Er det bare meg, eller...?

Nå har jeg faktisk klart meg et helt år uten å handle ett eneste klesplagg. Og jeg begynner å innse at jeg må ha handlet alt for mye klær i en lang periode - helt fram til den dagen jeg sluttet!

Plagg på plagg i boden fortsatt...

En ting er at man kanskje har behov for nye selskapsklær nå og da... Men "hverdagsgarderoben" min er fortsatt så pass stor at nesten ingenting blir utslitt...

Vel bruker jeg fortsatt noen gode plagg fra nittitallet,.. jeg har ikke kastet, men lagret - og jeg har hatt omtrent den samme størrelsen over ganske lang tid...

men likevel: Jeg har rett og slett ikke behov for nye klær ennå - selv om jeg ikke har handlet et plagg på over et år!

Så da begynner jeg jo virkelig å tenke...

Hadde jeg et alvorlig problem?

Er det flere der ute som har det sånn?

Eller er det virkelig bare meg???

Mørketid

Og hva kan man verdsette uten at det koster penger på denne tiden av året...?

Av en eller annen grunn fikk jeg dette lyset gratis !

I mørke tider tror jeg man først og fremst må verdsette seg selv!

Hvis jeg verdsetter meg selv behøver jeg ikke bruke masse penger på å pusse på fasaden ustanselig...
Hvis jeg verdsetter meg selv kan jeg tåle å sitte stille og tenne et lys og tenke over alt det jeg har å være takknemlig for...
Hvis jeg verdsetter mitt eget selskap kan jeg gå en tur alene...
Hvis jeg tåler meg selv godt har jeg det også bedre når jeg er sammen med andre...

Og hvis jeg kan tåle tanken på en lang, mørk vinter sammen med meg selv - så kan jeg kanskje til og med være et lys for andre når det ser mørkt ut for dem :)

Ikke se! ...Hvis du ikke vil vite hva jeg skal gi bort til jul...

Jeg synes det er helt greit og koselig og fint å gi og få gaver, jeg!
Det er jo en av de tingene jeg har måttet forholde meg til i hele år - og det har fått meg til å tenke over hva det er som er greit å både gi - og få!

Her blir det både hjemmelaget - og sanket i skogen....

Så for å være ute i god tid... Her kommer en tipsliste fra meg:

Gi bort ting som er nødvendige, nyttige, fine - og som garantert kommer til å bli brukt...
Man trenger ikke å ha dårlig samvittighet i det hele tatt om man gir bort ting som kan spises, drikkes og nytes uten at man tar skade av det...
Opplevelser og samvær kan også deles som gaver!
Ting som er hjemmelaget er veldig fint!
Og alt som ikke skaper mer avfall her i verden...

Derfor har jeg altså satset på å lage, plukke, sanke og samle til gavene i år...
Og så er det jo fint å ha kommet så godt i gang allerede - for det må man jo når ting skal være hjemmelaget eller hjemmeplukket.
Mange hyggelige timer har jeg tilbrakt i fred og ro - og det har vært mye nytelse forbundet med å lage - og finne disse gavene...
Så håper jeg at de blir til like stor glede der de kommer!

Nye fester... og gamle kjoler - om igjen...

Jaja - Nå nærmer julebordsesongen seg - og jeg kjenner at jeg begynner å bli litt lei av en del av klærne mine nå...

...Og selv om man ikke går i butikken - så dumper det jo kataloger med bilder av kjoler i ned i postkassa til og med...

Skulle jeg virkelig kjøpt meg noe nytt - så skulle det nok heller vært noe slikt noe fra "Tulip og Tatamo" - Norske, fine kjoler !


Men , nei - jeg er sta, jeg - og jeg skal ikke kjøpe meg noe nytt!
Jeg skal gå på alle fester og tilstelninger med gamle, gode kjoler 
- og ha det bra :)