Nå er han lang, tynn med masse armer og bein, spiser sushi med noen jeg ikke vet hvem er og har to premierer på en måned...
Idag lever vi mer som Ole Brumm og Nasse Nøff i "Huset på Bjørnehjørnet":
"- Hei, Nøff, jeg trodde du var ute, sa han.
- Nei, sa Nasse Nøff, det var du som var ute, Brumm.
- Det var det, ja, sa Brumm. - Jeg visste det var en av oss."
Litt side om side, men vi har hyggelige møter rundt middagsbordet og i sofaen relativt ofte også :)
Det er bare så rart at tida flyr så fort at man nesten bare ser fartstripene:
Mandag, torsdag - og så helg ...og så mandag igjen...
 |
| Livet er en elv ... jeg må passe på å ikke bare drive med strømmen, men kikke meg litt rundt underveis også... |
Nå!
Ikke haste videre, videre hele tida!
For det er nå det er!!!
Ja, skal huske å nyte tiden nå! (har en på 2 og ei som blir født i juni..) :)
SvarSlettGjør det! Det går så fort!!! Tro meg :) Men det er mye kos med store barn også, altså !
SvarSlettJeg tenker mer og mer på det med to på 10 og 12, at det går så fort. Forsøker å nyte hvert øyeblikk.
SvarSlettMen da de var små skjønte jeg ikke hva folk mente med at det gikk så fort...!
nei..men jeg har lært nå etterhvert at de fleste ordtak og "gjentatte sannheter" faktisk er sanne! Og når det gjelder barna må jeg også legge til at "hver alder har sin sjarm!" ;)
SvarSlettDet är nu som livet är mitt
SvarSlettJag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått
Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bort om orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått
Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till
(Oh, oh, oh...)
Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar
Jag vill leva lycklig
För att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här
Och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans
Jag vill känna att jag levt mitt liv
Gabriellas song, en av mine favoritter :-)
Hei du!Som jeg skrev for t par dager siden, har jeg vært inne på bloggen din 5-6 ganger og sett hva du har skrevet. Rent bortsett fra at jeg kjenner prosjektet ditt via Birgit, synes jeg det er spennende og interessant å lese hvilke erfaringer du har. Det som er mest spennende er hva som smerter mest og hva som er lettest å oppgi. Og så er det selvfølgelig et poeng om det influerer på venner og ikke minst sønnen din. Blir de lei av at du lever enkelt og grønt? Etter hva jeg har hørt tåler de det godt. Og det er bra. For det må ikke gå på helsa løs. Jeg ble noe bekymret over overskrivet "Jeg er blitt et hamster". Da tenkte jeg det hadde gått for langt :-) God helg
SvarSlettTakk, Jenny for Garbriellas sang! Ja, den er nydelig :) Og til "venn av Birgit":
SvarSlettTakk for at du følger med og synes det er litt spennende - de rundt meg har ikke lidd så mye ennå... Jeg har flyttet forbruket fra å kjøpe ting som ikke er nødvendig (men som man noen ganger kjøper likevel for å muntre seg selv opp) Jeg har blitt mye flinkere til å handle mat fornuftig - og til å bruke opp restene. I tillegg har jeg sett på hele forbruket mitt generelt og spart der jeg kan spare. Jeg har ikke handlet klær eller sko eller kremer eller sånt som vi damer gjerne liker å flotte oss med... og det går jo bare ut over meg selv. Det jeg har hamstret er penger.. som gjør at jeg endelig har en "buffer" disse midlene skal jeg dele likt mellom meg og noen som trenger det enda mer. Hittil har jeg spart ca 21.000.
Ikke verst, synes jeg - men de neste månedene mister jeg 3-4000 i barnetrygd etc.. så da blir det vel litt mindre å spare framover... Vi får se :)