Tankekraft i praksis:

Gjennom disse månedene med sparing, og fokus på det enkle i livet, har jeg fått mye tid til å reflektere. Jeg har fått ro til å observere virkningene av det å "tenke i riktig retning" i praksis!

Noen ganger må vi minne oss selv på at ”å gjøre så godt man kan” er godt nok!

Det er så lett å henge seg opp i det man ikke får gjort. Og å kritisere seg selv er de fleste flinke til. Jeg øver meg litt hver dag nå.

Hva ser du da? Grus? Ugress? Eller bare VÅR???

Jeg øver meg på å si til meg selv at jeg gjør så godt jeg kan.  Jeg forsøker å strekke meg når det gjelder alt jeg kan bli bedre til. Samtidig er det viktig å ikke bruke energi på det jeg faktisk ikke kan gjøre noe med. Og: Jeg håper jeg har visdom nok til å vite forskjellen! (fritt etter ”sinnsro-bønnen”)

For det er faktisk sant at i mange, mange tilfeller er det er måten du tar det på som er viktigst. Og dette gjelder både utad og innad, tror jeg. Det der med ”halvfullt-halvtomt glass” er ikke tull! Tror jeg på at det kommer til å løse seg – så gjør det faktisk det!

Tror jeg at jeg får det til – så gjør jeg faktisk det! I tillegg har blitt flinkere til å godta det jeg har blitt utdelt her i livet – og å gjøre det beste ut av ressursene mine på det stedet jeg er akkurat nå. Tenke litt over hva det var jeg fikk til i dag. Ikke hva jeg ikke klarte… Hvem jeg klarte å oppmuntre litt. Hvem jeg klarte å hjelpe litegrann. Hvor godt jeg faktisk klarer meg uten å kjøpe det ene eller det andre. Hvor greit det går å lage mat uten å kjøpe dyrt eller kaste noe. Hvor mange hyggelige ting jeg kan gjøre som er gratis.  

Ikke henge meg opp i det dumme jeg sa…

(ok – det er litt vanskelig – men jeg jobber med det J)

Jeg liker også livsvisdommen til Michael Ende i ”Momo – og kampen om tiden” der ”Beppo gatefeier” sier noe sånt som: ”Se bare på den ene meteren foran deg som du skal feie. Ta et kostetak av gangen. Da fokuserer du på det du får gjort og slipper å grue deg til, eller bekymre deg for, hele den lange veien du skal koste i dag. Så, når dagens arbeid er gjort, da kan du se deg tilbake - og rose deg selv for det lange stykke vei du faktisk har lagt bak deg”!

Og når livet byr på stormkast - og dører slamrer igjen bak deg – da er det nok enda viktigere å stå litt stille og huske på hvor stor kraft det er i måten du tenker på.

Jeg forsøker nå iallefall å tenke:

”Jeg gjør mitt beste - og jeg blir bedre og bedre til det - jo eldre jeg blir”

J