mandag 28. februar 2011

The art of doing nothing…

       Ja. Det er jeg blitt Ganske god til…
…men når jeg ikke gjør ingenting… hender det at jeg går inn og sjekker alle reglene i ”the simple living manifesto” som er å finne på nettet. Jeg ser nok en gang at mye av det jeg prøver på er i god harmoni med disse levereglene.
Men det blir mer og mer klart at miljøaspektet er ikke førsteprioritet hos de som har komponert dette ”manifestet”. Blant annet er det helt avsnitt om hvordan karbad kan berike kunsten å gjøre ingenting… vel og bra det, sikkert – men jeg har altså ikke kostet på meg et karbad siden jul, jeg… men jeg er jo ei dusjejente, så det har ikke bydd på de store kvalene her…
Eneste badet jeg har tatt i vinter har vært utendørs. Det er helt sant!

Det jeg ser er jo at dette spriket, mellom mine regler og ”simple living”-reglene, nok en gang peker på at det jeg driver med er flere ting på en gang:
Ikke bare ”simple living” men også ”redde verden”.
Ja, takk, begge deler.
Og for meg henger dette fint sammen: Jeg får endelig en oversikt over hva jeg egentlig trenger. Jeg får rydda i livet mitt. Jeg sparer miljøet og penger – OG jeg kan sannsynligvis hjelpe noen med mitt lille bidrag ved årets ende. I hverdagen betyr det jo bare at jeg konsentrerer meg om å gjøre mest mulig av det som er viktig for meg, altså:
  1. Å være sammen med menneskene som betyr noe for meg.
  2. Jobben min.
  3. Trening og friluftsliv.
  4. Å utfolde meg kreativt.
Samtidig forsøker jeg å rydde i det jeg har, skape orden og harmoni, meditere og kjenne etter hva som gjør meg lykkelig. Selvsagt møter jeg dilemmaer og etiske utfordringer. Men mest av alt føler jeg en stor letthet.
Når det gjelder min egen lykke må jeg faktisk stadig vekk må spørre meg selv: ”Kan det virkelig være så enkelt”?

lørdag 26. februar 2011

Pengene, helsa eller rettferdigheten???

Stadig oftere når jeg handler mat, og andre nødvendighetsprodukter, kommer jeg i en lei knipe etisk - og i forhold til hele prosjektet mitt. Jeg ser nå at jeg har gått bredt ut – og ikke helt fokusert på hva det er jeg vil sette i første rekke. Så nå kommer problemene!

Nå blir jeg stadig oftere stående med frukten, kaffen, dopapiret, eller hva det nå er i hånda og vurdere mellom min egen økonomi, det som er sunt og de varene som gir litt mer til bonden, eller de som er økologiske og bra for naturen. Ei diger ”sausomrøyre” – det må jeg innrømme! Dette er et omtrent umulig valg – for jeg ser nå at jeg kan ikke både spare mest mulig penger - og samtidig handle rettferdig!

Dermed er valget slik:
1. Jeg handler billige merker på fast lavpris, eller dårlige billigprodukter som ikke er bra for meg… For eksempel – hvis jeg vil ha med litt sjokolade på skitur kan jeg få en stor plate 200 grams usunt melkefettberg til under 20 kroner. Vil jeg derimot ha 100 gram 70 prosent sunn, mørk sjokolade koster det ca 35 kroner… Det er mer enn tre ganger så dyrt! Så skal man jo også vurdere om det i det hele tatt er nødvendig for å ha det bra. Men si at jeg satser på den billige dritten; Det gir penger igjen i banken. Og med så mye jeg sparer nå vil jeg, på under et år, kunne grave en brønn for en hel landsby i Burkina Faso …for eksempel.

2. Hvis jeg derimot skal tenke slik de foreslår hos ”grønn hverdag” skal jeg selvsagt satse på varer som ikke utnytter dyr, mennesker eller naturen.
Uansett er målet å handle så lite som mulig. Men når jeg handler skal jeg kjøpe de sunne, økologiske og kortreiste matvarer. Da vil jeg kunne leve sunt og ha god samvittighet samtidig.. På den annen side er jo dette varer som er minst dobbelt så dyre som de billigste produktene. Da blir det kanskje ikke så mye penger igjen til de stakkars barna i Afrika…

Uoversiktlig terreng
I tillegg er jeg ikke alltid helt trygg på de som leverer ”sunt og økologisk og rettferdig”. For dette er også et ”motemarked” – og gjerne for de med god råd…
Og hva med han bonden som sier at han driver økologisk,.. Er det sånn at han kanskje egentlig ikke interessert i at de andre bøndene skal begynne å drive mer naturvennlig, for da vil han igjen tjene mindre på sine ”eksklusive varer”…
Og vet vi egentlig hvor rettferdig den rettferdige handelen er i hvert enkelt tilfelle???

En annen ting jeg ikke vet noe om er om det er sånn at de billigste merkene i butikken – de som ikke ser så ”fancy ” ut og heter euroshopper eller firstprice og slike ting…Er de rett og slett det motsatte av Fairtrade. Er det basert på grisebankede barnearbeidere som sliter livet av seg for luft og ingenting? Har noen tatt opp det tema noen gang??? Og i det hele tatt…

Hvem har oversikten?
Ikke jeg !

torsdag 24. februar 2011

Så har me juksa litt…

Jada, jada… det ble litt kaldt her når det ble slutt på gratis-veden – og jeg klarte ikke helt å stole bare på ren sjarm når det gjaldt hudprodukter…

MEN: Jeg har ikke brukt noen penger fra kontoen min på egenpleie! Jeg kom nemlig på at jeg hadde fått et gavekort hos en kjekk butikk der de ikke plager dyr, men lager ting som er pent og lukter godt! I tillegg hadde jeg noen kroner igjen på et generelt gavekort som også dukket opp til jul J
Jeg plukket ut to tiltrengte produkter i den godluktende butikken – og tro det eller ei – det ble nøyaktig på krona (!) det jeg hadde på de to kortene til sammen.

Da er min konklusjon at det var meningen at jeg skulle ha dem!

Jeg var likevel ute og kjørte, hadde vært på besøk, handlet og kastet papir og plastsøppel.
På veien hjem tenkte jeg at hvis jeg skal ha det bra i de nærmeste dagene, så trenger jeg noe å fyre med… Og jeg skal jo ha det bra…!?
Så da kjøpte jeg to sekker ved på et sted som sikkert ikke var det billigste,.. men som var tilgjengelig…

Skal jeg ha dårlig samvittighet nå?

onsdag 23. februar 2011

Storebror Ski kommune ser meg…?

Her om dagen hadde en representant fra kommunen lagt en lapp i postkassa mi om at det var på tide å bytte vannmåler. Jeg var ikke mistenksom i det hele tatt – tenkte at dette sikkert var vanlig prosedyre etter en 15-20 år med samme vannmåler…

Men etter litt tenking og spørring i nabolaget viser det seg at det er svært få som har hatt slikt besøk...

Tilfeldig? Neppe!!!
Det har altså vært en høflig og stillferdig mann her i løpet av vinterferien og byttet ut den gamle vannmåleren med et nytt, og omhyggelig plombert, telleverk på vaskerommet mitt…

Først etterpå kom jeg på at de sikkert har sittet der med vannmålertallene sine, gransket og tellet -  har lagt merke til at jeg plutselig bruker mye mindre vann enn jeg pleide i mine gode, gamle dusjedager!!! Og sånn som jeg pleide å kose meg med å la vannet renne mens jeg pusset tennene… og aldri lot jeg vær å dra ned i do, selv etter bare en liten ”skvett” etc, etc…

Og nå - så lite vann som jeg bruker nå  - har de sikkert fryktet at jeg har "hakket" meg inn på kommunens vannledning eller noe - at jeg har tuklet med tellerverket  - eller at jeg har hugget meg en brønn og sniker meg inn på naboens ledningsnett... eller hva vet jeg...
ikke rart de ble mistenksomme!
Og så sendte de sin representant...

Litt artig er det!
Og litt skummelt også!!!

Slik vann vanligvis var før kommunens vannmålere var montert...eller...


tirsdag 22. februar 2011

Akkurat nå kunne jeg trengt en mann…

For når den siste maskaraen tørker inn og den siste dråpen av foundationen er klemt ut av flaska… da er det jo faktisk forskningsmessig interessant å få svar på :
Er jeg fortsatt attraktiv for en mann??? Hvis det er sånn, at mitt prosjekt vil holde alle slike på armlengs avstand, kan jo dette leveviset få uønskede følger på lang sikt…

Jeg er helt sikker på at for eksempel Jan Thomas ville sagt at prosjektet mitt er helt uakseptabelt. Men av en eller annen grunn har jeg en følelse av at de heterofile mennene ikke ser så godt at foundationen har tatt en hvilepause, eller at det stikker ut noen grå hår her og der. Er jeg rett? Eller er jeg vrang???

På mange måter er det deilig å bare la ting være ”litt naturlig”. For det er jo ganske slitsomt å være kvinne i dag.  Det kan lett sammenlignes med det å jobbe som bonde: Det er noe som skal lukes, trimmes, preppes, stelles og holdes ved like hele året… og når du er ferdig på den ene enden – ja; så er det bare å begynne på nytt igjen på den andre …

søndag 20. februar 2011

Ni punkter om LYKKE...

Flere har spurt meg om hva som egentlig er målet mitt i år. Er det tanken på miljøet som er hovedpoenget - eller er det først og fremst mitt private forbruk som står i fokus?Svaret er JA! - Begge deler! Pluss det som hele tiden har ligget som en grunntanke for meg: Å leve på en måte som gjør meg lykkelig! ...Og jeg har følt lenge at dette ikke har sammenheng med penger...
Å bo så nær jobben at man rekker en skitur før det blir mørkt i februar gir lykke :)
Jeg sakset disse ni punktene om lykke på nettet - og de passer ganske bra med det jeg selv har tenkt:

Et større og flottere hus, en fancy bil og en rådyr designerveske kan gi deg grunn til å smile, men akademiske studier viser at det å kjøpe seg stadig nye luksusting ikke er nøkkelen til permanent lykke. Dette kan imidlertid gjøre deg lykkeligere:

onsdag 16. februar 2011

Dag 44 på lavbudsjett…

...det blir litt sånn " meg og de andre", liksom...

…har ikke bydd på veldig store problemer, men lurer litt på hvordan folk egentlig forholder seg til deg jeg gjør… De fleste er høflige, interesserte, nysgjerrige eller støttende, men det kan jo godt hende at noen tenker noe som de ikke tør å si høyt…
Inni hodet mitt har jeg også på gang et ”tokolonnenotat” der jeg stadig vekk veksler mellom å lure på om innsatsen min gjør meg flink eller gjerrig.

På den ene siden er jeg fornuftig og miljøvennlig. Det er jo veldig bra at jeg sparer penger og er flink til å bruke det jeg har.
Og resten av livet vil jo dette være en bra måte å leve på. Jeg kan betale gjeld, og jeg kan bidra mer til barna. Jeg kan godt flytte pengebruken over på opplevelser/ ting som ikke havner i et søppelberg. Og generelt er det veldig bra å kjøpe mindre klær, møbler og annet stæsj…

Men så er det den andre siden. Den må jeg også ta hensyn til… Sånn som det er nå har jeg kanskje blitt litt mer gjerrig og opptatt av penger generelt…? Kanskje har jeg vært litt mindre sosial og litt mer stuegris? Kanskje jeg til og med gjør at folk rundt meg føler seg litt skyldbetynget når de kjøper ting de trenger og fortjener? Det er jo ikke noe hyggelig…

Jeg har ikke vært på teater, kino, konsert eller restaurant, selv om det ikke er en dårlig måte å bruke ressurser på. Jeg hadde også planer om å gi ”opsjoner” i prosjektet mitt som gave til de jeg vanligvis ville gitt gaver til. Men dette kan kanskje virke litt vel gjerrig eller snålt???  Det vil jeg gjerne ha svar på!

Jeg ønsker jo heller ikke å framstå som noe supermenneske…
Skinnhellig. En som tror jeg er bedre enn andre. For det tror jeg ikke. For dette er ikke noe offer for meg. Det er derfor det er så lett for meg å gjøre det akkurat nå :)