 |
| ...det blir litt sånn " meg og de andre", liksom... |
…har ikke bydd på veldig store problemer, men lurer litt på hvordan folk egentlig forholder seg til deg jeg gjør… De fleste er høflige, interesserte, nysgjerrige eller støttende, men det kan jo godt hende at noen tenker noe som de ikke tør å si høyt…
Inni hodet mitt har jeg også på gang et ”tokolonnenotat” der jeg stadig vekk veksler mellom å lure på om innsatsen min gjør meg flink eller gjerrig.
På den ene siden er jeg fornuftig og miljøvennlig. Det er jo veldig bra at jeg sparer penger og er flink til å bruke det jeg har.
Og resten av livet vil jo dette være en bra måte å leve på. Jeg kan betale gjeld, og jeg kan bidra mer til barna. Jeg kan godt flytte pengebruken over på opplevelser/ ting som ikke havner i et søppelberg. Og generelt er det veldig bra å kjøpe mindre klær, møbler og annet stæsj…
Men så er det den andre siden. Den må jeg også ta hensyn til… Sånn som det er nå har jeg kanskje blitt litt mer gjerrig og opptatt av penger generelt…? Kanskje har jeg vært litt mindre sosial og litt mer stuegris? Kanskje jeg til og med gjør at folk rundt meg føler seg litt skyldbetynget når de kjøper ting de trenger og fortjener? Det er jo ikke noe hyggelig…
Jeg har ikke vært på teater, kino, konsert eller restaurant, selv om det ikke er en dårlig måte å bruke ressurser på. Jeg hadde også planer om å gi ”opsjoner” i prosjektet mitt som gave til de jeg vanligvis ville gitt gaver til. Men dette kan kanskje virke litt vel gjerrig eller snålt??? Det vil jeg gjerne ha svar på!
Jeg ønsker jo heller ikke å framstå som noe supermenneske…
Skinnhellig. En som tror jeg er bedre enn andre. For det tror jeg ikke. For dette er ikke noe offer for meg. Det er derfor det er så lett for meg å gjøre det akkurat nå :)
Jeg skjønner at du lurer, og jeg skal gi deg et helt ærlig og ikke helt gjennomtenkt svar. Og så må du ta det for det det er, en kommentar fra en litt perifier slektning som ellers bare ser deg hver jul :-)
SvarSlettJeg er misunnelig på at du får det til, for jeg har tenkt tanken, men ikke helt klart å svelge konsekvensene det har for livsstilen min.
Det gir meg litt dårlig samvittighet, men det synes jeg er mitt problem og ikke ditt.
Jeg tenker på det som et offer du gjør, fordi det ville vært det for meg. Jeg skal slutte med det :-)
Jeg tenker ikke at du tror du er bedre enn andre. Det er mulig du ER bedre enn alle andre, men det er jo ikke helt det samme. For meg fremstår du som engasjert og en som bryr seg og gjør sitt beste. Det er bra.
Om du er mer eller mindre gjerrig nå enn før kan jeg ikke uttale meg om :-) Men jeg skjønner dillemaene du havner i, for selv om vi kan klare oss med mye, mye mindre enn vi vanligvis forbruker har det noen konsekvenser for de rundt oss og for hvordan vi blir oppfattet. Jeg kan skjønne det hvis folk stusser over at du ikke blir med på kafé hvis du tidligere ville gjort det. Jeg kan også skjønne hvis de rundt deg støtter det. Jeg kjenner deg kanskje ikke godt nok til å si noe om det.
Det å gi bort opsjoner i prosjektet ditt som gaver kan nok virke litt gjerrig for noen, men du kjenner de du gaver til bedre enn jeg (håper jeg).
Jeg tenker at prosjektet kanskje har for mange mål, og at det gjør det litt vanskeligere (eller kanskje det bare leses sånn av meg). Det handler både om miljø og om budsjett. Og mens miljøbiten for meg er veldig lett å svelge, er det vanskeligere for meg å skjønne budsjettbiten (ut over at hvis man ikke kjøper nye ting vil forbruket nødvendigvis bli mindre). Hvis jeg skulle gjort noe lignende ville jeg nok ha fokusert mer på innkjøp av ting, og heller fortsette med forbruk av "tjenester". Det ville vært mye mindre radikalt, og ikke så mye å skrive blogg om ("jeg har ikke kjøpt meg ny bukse i dag heller."). :-)
Alt i alt synes jeg det er et bra prosjekt. Jeg er misunnelig, men ikke så misunnelig at jeg umiddelbart hiver meg på bølgen. Jeg er imponert, men kanskje bare fordi "kostnaden" for meg ville vært høy. Det er et radikalt prosjekt, og du kommer opp i noen dilemmaer, men jeg synes det virker som om du har vært ganske godt forberedt på dem, og at du håndterer dem bra etterhvert.
Så da vil jeg bare si lykke til og stå på videre!
Klem fra Elin
Takk, Elin :) Jeg trenger sånne svar! Jeg har jo mange dager på meg til å forklare alle delene av dette prosjektet. Når jeg tenker etter er det kanskje mest av alt for meg et slags "lykke-prosjekt". Ikke bare sparing og ikke bare miljø, men "Hva gjør meg lykkelig og hva vil jeg bruker penger og energi på". Dette skal jeg forsøke å skrive mer om. Det er sikkert noen andre som har tenkt det samme som deg! Klem fra Siri
SvarSlett