mandag 14. februar 2011

Et minne om en følelse fra sofakroken…

Jeg sitter ganske fornøyd og mett og full av skiturer, knitrende peisbål, gode treningsøkter, vennebesøk, hyggelige møter og tenker at det er noe der som mangler. Noe jeg nesten har glemt. Noe jeg pleide å føle. Noe som glimtvis gjorde meg glad. Noe jeg ikke har gjort på en stund…

Så kommer jeg på hva det var. Jeg tror det var å kjøpe meg noe nytt. Et fint klesplagg. Noe nytt som var pent og ubrukt og luktet butikk. Eller det å være på handlesenteret og se noe fint, noe jeg har lyst på – og råd til - og som jeg visste at jeg kunne unne meg. Fortjente!
Fine farger kanskje. Fint stoff. Noe pent. Eller noe til huset. Noe nytt å pynte med. Den gode følelsen… For det var en egen følelse.

Men det var bare et glimt. Og jeg vet også at følelsen alltid varte veldig kort. Jeg tror det var en liten følelse av lykke. Jeg tenker at det må være en av grunnene til at så mange av oss stadig vekk handler mer enn det vi trenger. For å få den lille følelsen der.

Og så vet jeg samtidig at det ikke er noe jeg er avhengig av. Og at jeg kan få den samme gode følelsen når jeg for eksempel har vasket et skap. Eller ryddet en skuff. Eller lagt på rent sengetøy som har hengt ute og lukter friskt.
Eller når jeg står på bakketoppen i sola, snøen er myk og fin og jeg er ikke redd for å sette utfor i det hele tatt.
En dyr kjole - en kilde til både gleder og kvaler...

4 kommentarer:

  1. Jeg vet akkurat hvordan det er,Siri. Jeg ønsker meg alltid en ny 'duppeditt', som jeg vet jeg ønsker meg så inderlig, men samtidig vet jeg at så fort jeg har fått den i hus, er det helt greit, og det er ett eller annet annet som overtar lengselen. Dette er en lengsel som er så herlig å ha, men som blir overført til et nytt 'produkt' så fort man har skaffet seg det. Så det er nok følelsen som er et 'must' og ikke produktet.

    SvarSlett
  2. Ja! Jeg tror det er sånn.. og da er det jo viktig å identifisere den følelsen - og prøve å gjøre noe med det! ..og det er ikke så veldig vanskelig heller :)

    SvarSlett
  3. Å handle kan ofte være en slags tvangshandling.
    Jeg brukte å drikke en til tre brus hver dag på jobbe. Putte penger på automaten, ta en slurk og kjenne at jeg egentlig ikke hadde veldig lyst på den.
    Men, i 2011 har jeg ikke kjøpt brus på jobben.
    (sliter mer med å trappe ned på brus hjemme om kvelden)
    Vi er nok også noe påvirket av all reklamen, selv om det er vanskelig å innrømme.
    Rune

    SvarSlett
  4. Nå for tiden synes jeg det er deilig å kunne la reklamene suse rett forbi meg... for jeg vet at det ikke angår meg... det er en av fordelene med å ha bestemt seg for å ikke handle noe unødvendig :)

    SvarSlett