Et enkelt liv

Livet mitt er veldig enkelt. Jeg kjøper det jeg trenger. Men ikke mer...
Gjør mye av det jeg liker å gjøre (som er gratis) - og mindre av det jeg ikke føler bygger meg opp. 
Simple as that! 
Tror det kan kalles simple living...

jeg kan glede meg over de enkleste ting...

Jeg synes det er lett å leve på denne måten, men jeg innser at det er mye jeg ikke forstår her i verden...  Børs og katedral. Finans og BNP...
Og så innser jeg jo at jeg er annerledes enn mange andre i Norge...
Jeg kan rett og slett ikke forstå hva det er som gjør at folk har så behov for å kjøpe ting for tingenes skyld!

Jeg skjønner meg på at vi liker vakre ting. At det er hyggelig at det ser fint ut rundt oss - og at vi har på oss noe som gjør at vi ser bra ut og føler oss bra. Å ha en bil som  tar oss fra A til B kan jeg også se behov for. Men at bilen, klærne, møbler og ting skal være av et spesielt merke, være siste modell - og brukes som status-symbol - det forstår jeg meg ikke på! Jeg tror rett og slett ikke jeg har gener for å bry meg om sånne detaljer!

Jeg tror jeg er veldig enkel! Sikkert derfor livet mitt kan kalles veldig "simpelt". Jeg er fornøyd når jeg kan spise gode, billige tomater og kose meg sammen med folk jeg bryr meg om. Jeg er fornøyd med å krølle meg opp i sofaen med en god bok - og fyr på peisen. Jeg er fornøyd med å være ute og kjenne lukta av høst - og se sola lyse opp gull i lønnetreet...

Når jeg ser det sånn føler jeg virkelig at jeg har nesten alt her i verden!
Nesten alt... unntatt kanskje det aller viktigste. Men det kan ikke kjøpes for penger...
Jeg tror det eneste jeg mangler er en "bestevenn".
En sånn en som kan holde rundt meg en gang i blant...
:)