Stille, stille...

Det har vært travelt i det siste... Det har vært gøy, interessant - slitsomt, men verd det... 
Og så er det godt å gjøre det som jeg kjenner er litt skummelt nå som jeg ikke har vært helt, helt alene en hel helg på en god stund...

Lage meg mat - aleine... gå på en tur - aleine...

Det er uvant å ikke snakke med noen på flere dager når man ellers har en hektisk hverdag - og tilogmed helgene har vært stappfulle av aktivitet. Når man først får ro rundt seg kan det være veldig vanskelig å lande...
Da er det faktisk viktig for meg å ikke ha TVen på hele tiden
- å tørre å slå av PC´n... og å høre litt på stillheten - uten å måtte ha på radioen eller musikk eller snakke i telefon heller.
Jo - der er litt skummelt  å ta sjansen på å la det bli helt taust.
Og måtte forholde meg til det som suser rundt i min egen hjerne når jeg ikke underholder den...
Og rydde i hus og i tanker...
vaske i kroker og skap...
gå en tur aleine uten mobil i lomma...
møte meg sjøl i døra...

...Om jeg orker!