En oppdagelsesreisende i miljøvern og sparing…

I løpet av de siste månedene har jeg forstått at dette på en måte er min

alene-til-det-store-målet-ekspedisjon i livet…

Prosjektet med å finne min egen vri på mitt private bidrag "til å forbedre verden" har nok ligget i bakhodet mitt helt siden jeg var ung.  Å kjøpe så lite som mulig, spare miljøet og bruke noe av det jeg sparer på å rette opp en bitteliten del av den skjeve verdensordenen virker muligens som et "pisse-i-havet-prosjekt" på mange. Men det å være et godt eksempel, gå foran å vise at alle kan gjøre litt... Og ikke minst ; det å nekte å være likegyldig er noe som har ligget som et frø i min bevissthet en god stund før jeg startet for alvor 1.januar.

Jeg lurer på om prosjektet mitt er motivert litt på samme måten som en polekspedisjon er fristende for noen...

Dette noe som er viktig for meg – og som jeg virkelig ønsker å gjøre.
Det krever at jeg tenker igjennom hva jeg trenger, hva som er viktig – og hva jeg er villig til å forsake på veien.

Det er minimalistisk – jeg skal ikke dra på noe jeg ikke trenger.
Når jeg prioriterer å bruke minst mulig tid på det jeg ikke trenger - og mest mulig tid på virkelige verdier - åpner det nye dører.
Underveis er jeg mye alene, drar lasset på egen hånd, får tid til å tenke – og setter virkelig pris på de små ting…

En positiv bi-effekt av det enkle livet
er masse tid til å vandre alene i naturen - til bare å være -
og til å fange motiver som dette...

Da jeg satte i gang med  prosjektet mitt i januar visste jeg jo ingenting om hvordan det ville være å gjennomføre et år uten å kjøpe noen ting som jeg ikke trenger. Jeg lurte på hva som ville bli utfordringene - og om jeg ville plages mye av min nye livsstil. Nå vet jeg at mye er lettere enn man tror – når man bare er innstilt på det.

På mange måter er det en befrielse å slippe en del av ”handlemaset”.

Og jeg har fått masse tid til å gjøre ingenting J Noe jeg har satt pris på!

Jeg må jo innrømme at det var ikke mange dagene ut i januar før jeg begynte å kikke meg i speilet og lure på om rynker og grått hår kom til å ta helt over. Men nå slapper jeg ganske av med det også…

Maten var også en utfordring i starten – for jeg var vant til å handle på impuls – og det jeg hadde lyst på der og da. Og når jeg i tillegg skulle tenke sunt, økologisk og rettferdig kom jeg opp i en del dilemmasituasjoner…

Jeg ønsket jo å ha det bra -  bruke så lite penger som mulig på meg selv - og samtidig spare miljøet. Når man starter opp et såpass åpent og sprikende prosjekt vet man jo ikke helt hva man vil møte rundt neste sving…

Det vil bare tiden vise...så følg med :)