lørdag 28. mai 2011

Tilværelsens uutholdelige letthet…

Noen ganger blir tilværelsen rett og slett for ”heliumetrisk” for meg...
Innimellom er det bare viktig å lande litt...

Det vil si at jeg føler at jeg bare skraper i overflaten og surrer rundt i de daglige gjøremål som en maur i en høystakk…

Sånne dager føler jeg behov for å sette meg ned og finne et eller annet som kan bringe inn litt tyngde i tanke og handling. En bok. Et program. Et menneske eller en idè…

I dag hadde jeg en hel fridag for meg selv, men jeg hadde ingen bok å lese i, ingen å snakke med - og ingen store gjøremål annet enn det vanlige.
Og jeg kjente at jeg rett og slett ikke klarte å gå løs på å vaske i kjøleskapet eller rydde under trappa…
Hva da?
Jeg hadde en ullen følelse i mellomgulvet og bestemte meg for å gjøre den vanlige, korte meditasjonen til en lang uvanlig meditasjon i stedet.
Så i stedet for å gjøre lite – bestemte jeg meg for å gjøre ingenting – lenge!

Og det var bra!
Når man skal meditere lenge er det viktig å sitte godt! Jeg har mantra, men jeg bruker det ikke så ofte. Som regel observerer jeg bare pusten, tankene og forsøker å kjenne etter hvordan jeg har det i kroppen – og hvorfor. Det kan være ok å sette på en alarm. Tjue minutter, en halv time... eller kanskje til og med en hel time til å lukke øynene, la tankene flyte... og helst lande litt.
Dette fungerer for meg i alle fall.

Ikke at jeg ble så mye klokere av det…

Men jeg er i alle fall mer tilstede her… Nå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar