lørdag 29. januar 2011

...og hva har man i handlekurven, da...

Kan det noen ganger være nødvendig å handle brus til husets tenåring for å ha det bra?
Det er dagens tema...
Og i dag var svaret ja for meg... Men det er sant at folk har begynt å kikke ned i handlekurven min når jeg er i butikken.  Og noen kommer med kommentarer... Sånn er det når man stikker nesa fram... Og går i nærbutikken...
Jeg synes det er helt greit jeg. Greit å tenke igjennom om det er nødvendig. Greit å ta en prat om det. Og greit å kjøpe brusen! Så det så!
Skal man ellers sette seg ned og tenke grundig igjennom alle multinasjonale selskaper man ikke ønsker å støtte derimot, er jo selvsagt svaret at det ikke er greit å kjøpe brus. Eller mange påleggs-sorter, hvitevarer, frukter etc. etc... men DET prosjektet har jeg ikke tatt fatt på... ennå...

søndag 23. januar 2011

En tankehake om penger

Ei utstrakt hånd, ..men må man spare og sanke for å ha noe å gi?
Det nærmer seg slutten på januar. Da får jeg en god oversikt over hva jeg har brukt penger på den første måneden. Med smått og stort. Telefonregninger. NRK-lisensen. Kjøttdeig på tilbud. Og billige tomater (stort sett)...

Intensjonen var å senke levestandarden min. Uten å senke livskvaliteten. Og det har så langt ikke bydd på store utfordringer. Jeg har det bra! Jeg driver ikke med selvtukt. Jeg gleder meg over det jeg pleier å glede meg over og savner ingenting. Jeg blir ikke lykkelig av shopping. Men det har jeg heller aldri hevdet.

Utgangspunktet for sparingen er også positivt begrunnet: Deler av det jeg legger til side økonomisk ønsker jeg å bruke på noen som trenger det mer. Det som får meg til å undre meg i dag er at alle gode tanker om å spare og handle minst mulig gir tankene mine et nytt og fremmed fokus.  Jeg kan altså merke at jeg har begynt å tenke mye mer på penger enn jeg har gjort tidligere. Jeg ble skikkelig sur når jeg mistet en pantelapp på 40 kroner i butikken. Jeg fikk hjerteklapp når jeg trodde jeg hadde mistet en hundrelapp ut av lomma mens jeg gikk på ski...

Jeg har ofte satt pris på en egenskap jeg tror jeg alltid har hatt: Jeg har aldri brukt mye energi på om bilen er blitt litt bulka - eller om jeg mista en hundrelapp ut av lomma... Jeg har alltid tenkt at penger er penger, og tross alt bare det - en praktisk og uungåelig del av det moderne livet. Ikke noe å bruke mye energi på.

Så nå må jeg altså slappe mer av! Jeg må passe meg!
Dette blir jo helt tåpelig hvis jeg  skal bli opphengt i penger...

onsdag 19. januar 2011

Mørke hemmeligheter... og mange lyse stunder...

Jeg må innrømme at jeg har en innebod som rommer mørke hemmeligheter hos en som forsøke å leve enkelt og "clutterfritt"...
Den er full av ting jeg ikke trenger!
Og hver gang jeg forsøker å rydde ender jeg opp med å sende noen poser med klær til Frelsesarmeen eller Uff, flytte på noen kasser, dytte på noen stoffrester og klemme igjen døra. Uten å vite hvordan jeg skal komme til bunns i bodjungelen. Jeg klarer rett og slett ikke å kaste noe som enten
1. Har vært mormors og er helt ubrukelig, men rommer mange minner...
2. Er fullt brukbart, men for lite, ubrukelig eller stygt til at jeg kan gi det bort/ legge det ut på "Finn"
3. Ikke er helt brukbart, men kanskje kan komme til nytte en dag likevel...
Her er et bilde av meg der jeg gremmer meg over alt rotet mitt...uff...
Dette gjelder også enkelte andre mørke kroker, skuffer og skap i huset mitt - for ikke å snakke om arbeidsplassen min på jobben. Her trenger jeg virkelig en ny måte å tenke på - for det virker helt feil å bare kaste!

Ellers vet jeg at jeg har sagt det mange ganger, men jeg måååå bare gjenta at snø, skiføre og måneskinn gjør et enkelt menneske som meg rett og slett lykkelig. Her er en oppsummering jeg skrev i euforisk tilstand på søndag (og da var det tåke, og jeg var klissvåt i håret da jeg kom hjem!):

Har nok en gang gått en kontemplativ skitur …
(kontemplasjon (av lat. contemplatio, betraktning), indre betraktning; selvfordypelse; dyp og inderlig konsentrasjon om filosofiske el. religiøse spørsmål.( i mitt tilfelle mest filosofiske, altså))

Og blir igjen så takknemlig at jeg bor i et land ved en skog der jeg – uten å måtte bruke andre fremkomstmiddel en beina – kan komme ut i silkemyke, hvite omgivelser – omtrent helt alene - i frisk luft, med lett mosjon og bare gli rundt i skogen mens tankene vandrer.

Og er takknemlig for at jeg behersker disse treplankene på mitt enkle vis – for det er jo heller ikke noen selvfølge (kanskje bare for oss skandinaver?)

Kan ikke forstå hvilke andre opplevelser, aktivitet, turform og meditasjon som ligner på det å gå alene i en snødynget verden raskt eller langsomt, dvelende – alt etter som…

Trenger jeg si mer?

lørdag 15. januar 2011

Hva med kino?.... og blir jeg mer aleine???

Helgene føles ikke lange. Har gått nok en skitur, gjort noen spredte ryddeforsøk og meditert en god del...
Så begynner jeg å lure på om det er greit å være så sær som jeg er...
Jeg har det bra, men plager meg selv innimellom med tanker om at det ikke er helt normalt å ha det bra med et så enkelt og alenebasert liv...
Tanken på at det kanskje ikke er sunt, blir altså det mest plagsomme...

Så begynner jeg å under meg over om det er greit å gå på kino eller konsert - og hvor ofte man skal unne seg det... og det er jo egentlig ikke galt å spise ute en gang i blant heller...? men foreløpig har det ikke vært behov - og i kveld skal jeg se film hjemme hos en venninne - og det er jo både, sosialt, billig og veldig hyggelig :) Har blitt veldig flink til å rasjonalisere bilturene mine. Når jeg nå likevl må ut med bilen tar jeg den planlagte "storhandle og kaste plast, glass og papir-runden" samtidig.

Nå har jeg jo god tid før jeg behøver å konkludere med hva jeg egentlig trenger for å ha det bra...
Og i mellomtiden venter jeg fortsatt på strømregningen...

onsdag 12. januar 2011

..men få mat, det kan man...

Sitatet er hentet fra Hakkebakkeskogen og oppsummerer dilemmaene de første ukene...
Det er ikke vanskelig i det hele tatt å slippe å kjøpe ting jeg ikke trenger! Bare prøv - det blir bare som å tenke motsatt når man skal rydde i en roteskuff: Kikk nedi og tenk over hva av de tingene som ligger der som du virkelig trenger og vil ta vare på.
De største dilemmaene er på detaljplanet.
Sliter litt med noen rester i kjøleskapet, men tror jeg skal unngå å kaste noe.
Fikk kaffeinvitasjon av akkurat det slaget jeg nevnte: Det er selvsagt noen snille mennesker som har lyst på en latte og gjerne spanderer. Det er jo kjempehyggelig, men blir det mye av sånt blir jo bare det å skyve utgiftene over på andre - og det går jo ikke i lengden!
Så klart må jeg hygge meg sammen med gode venner - og mat skal man jo ha!
Dessuten skal jeg jo på reise med jobben. Det er ikke synd på meg!

Og til de som synes at jeg er "så flink":
Dette er ikke noe offer i det hele tatt så langt, bare mindre forstyrrelser
 og mer tid til "å gjøre ingenting" - som jeg synes man skal gjøre mer av :)

lørdag 8. januar 2011

Oppslaget i ØB i dag :

– Jeg vil ikke være noen engel, men ønsker å sette et avtrykk. Det største offer blir dusj og sushi, spår Siri Røsok (48) fra Langhus, som skal leve så enkelt som mulig hele dette året.
Vivi Rian
vivi.rian@oblad.no
BØLERÅSEN: En ferietur til Anti Paros har hun allerede gitt avkall på.
– Jeg får heller spørre Reidar Haugen hvor i skogen jeg bør gå på sommerferie, ler hun.
For det er alvorlig ment: I hele 2011 skal hun ikke kjøpe seg noe nytt av klær, smykker eller interiør. Ingen dyre feriereiser, absolutt ikke med fly. Nei til dyr kosmetikk og egenpleie.
– For meg er dette forskning, og jeg lar det nok gå litt sport i det.  Jeg har ikke hatt et knirkefritt liv. Har hatt mine trøkker og tunge perioder. Da har jeg stilt meg selv spørsmålet: Hva gjør meg lykkelig?
Svaret for Siri er slett ikke å bruke penger og kjøpe seg ting.
– Aller best har jeg det når jeg er ute i naturen, mediterer og er sammen med mennesker jeg bryr meg om, fastslår hun.

Lenestol og alt hun trenger
Det var da hun fikk seg en lenestol, kjøpt brukt på Finn, at hun visste det:
– Nå har jeg alt.
Dette året skal hun teste ut hvor lite det går an å greie seg med. En egen blogg er opprettet for å finne følgere til felles inspirasjon og for å dokumentere «forskningen». Litt lattermild medgir hun at mest spenning er knyttet til hvor rynkete og grå hun vil være om et år.
– Dyre kremer har jeg brukt for mye penger på. Nå er det slutt. Dusjing blir også en utfordring. Jeg dusjer altfor mye. Trener ofte, og dusjer om kvelden. Men så «må» jeg dusje om morgenen for å våkne. To ganger og dagen er jo helt unødvendig! Også sushi. Ikke å kunne ta med sushi hjem fra restauranten i Ski  kan bli et savn, oppsummerer Siri.

Levestandard og livskvalitet
Sønnen på 18 år er litt engstelig for at 2011 skal bli i stussligste laget. Mamma lever jo så enkelt allerede, mener han. Leiligheten er ikke pusset opp siden hun flyttet inn for 18 år siden. Møbler og utstyr stammer for det meste  fra loppemarked og arvegods. Siri er langt på vei enig i at simple living mest av alt blir en rendyrking av livsstilen hun allerede har.
– En forutsetning er at jeg ikke skal «plage» andre enn meg selv med prosjektet, forsikrer hun. Men kommer ikke bort fra at hvis bilen ikke blir EU-godkjent i februar, mister sønnen mors sjåførtjeneste. Noen ny bil er ikke aktuelt.
– Bil trenger jeg egentlig ikke: Bor her på Bøleråsen, jobber på Bøleråsen skole, toget går rett her nede, og trener gjør jeg på Friskis og Svettis på Langhuset.
Akkurat den treningen vil hun fortsatt unne seg.
– Billig, kjempebra trening og til å bli glad av. Helt nødvendig for at jeg skal ha det bra, ivrer hun og poengterer at målet ikke bare er å leve enkelt, men å ha det bra.

Diskusjon og dilemma
At dilemmaer vil oppstå, regner hun med.
– Å ta vare på venner og familie er viktig for livskvalitet. Jeg må fortsette å være sosial. Mange setter pris på mine bursdagsselskap i skogen. Men ikke alle trives på en stubbe. Hva hvis en venninne vil møtes på café for en latte? Er det greit? Hva om hun tilbyr seg å spandere. Er det riktig? Sånt skaper indre diskusjon.
Nettopp filosofiske diskusjoner var utgangspunktet for at hun nå innfører kjøpestopp.
– Ungene mine og jeg  har hatt mange givende diskusjoner rundt frokosten. Med en sønn som ateist og humanetiker, datter nærmere buddhismen, nå gift med en muslim, skal jeg love deg at det blir interessant! Jeg fastholder at uansett hva vi tror på, så er det viktigste å ta vare på det vi har både her og nå og for neste generasjon.

Overskudd til Gambia
Året startet med å sette opp et budsjett. Siri er spent på hvor lite hun kan ha det bra med.
– Alt som måtte bli av overskudd, skal jeg sette inn på sparekonto. Jeg vil også oppfordre til at årets bursdags- og julegaver blir et bidrag til denne kontoen. Så skal jeg finne et prosjekt å støtte, som sikrer utdanning for barn som ellers ikke ville fått det.
Kanskje støtter hun direkte via sin svigerfamilie i Gambia, eller hun går via etablerte organisasjoner, som Forut. Siris far var med å stifte Forut.
– Til nå har jeg vært en mellomgenerasjon som ikke har gjort noe: Faren min startet Forut, datteren min jobbet frivillig i Afrika. Nå er det min tur!

(Undersak 1)
Siri har listet opp hva som er viktig i livet hennes og hva hun ikke trenger.  Øverst på «viktig»-listen står:
Være sammen med de menneskene jeg bryr meg om
Jobben min
Trening og naturopplevelser
Å utfolde meg kreativt
Fra «ikke nødvendig»-listen sakser vi:
Flyreiser blir ikke aktuelt
Yndlingsferien fra hytte til hytte i fjellet blir også for dyrt. Skogtur i Sørmarka er et alternativ.
Oppvaskmaskin (ryker den, vasker jeg for hånd. Men klesvaskmaskin må jeg ha, kan ikke gå i elva!)
Bil (blir den ikke EU-godkjent, klarer jeg meg uten, selv om kajakken da må ligge ett år. Skal generelt sykle mest mulig)
Kremer og hudpleie utover det helt nødvendige (hvor rynkete blir jeg?)
Klær og sko trenger jeg ikke nytt i år
Ting og tang til hus og hjem utover oppvaskbørste og dopapir trengs ikke
Mat: I hverdagen sunt, men nøkternt, utnytte rester og ikke kjøpe noe som ikke blir brukt. Men matbudsjettet tilpasses at det å spise og drikke sammen med venner og familie er nødvendig for å ha det bra.
Generelt:
Skal dusje mindre, spare strøm og bli flinkere til å sortere søppel.

(undersak 2)
Siri Røsok (48) er alenemor for et datter på 20 år og en sønn på 18 år. Sønnen bor fortsatt hjemme.
Siri er lærer på Bøleråsen skole.
Inspirert av venninne,  har hun bestemt seg for å teste ut Simple Living i praksis hele dette året.
– Målet er å ha det bra, og så vil jeg være et godt eksempel for ungene mine og for elevene på skolen.
Følg Siris Simple Living på
http://smroesok.blogspot.com/


Tomatsprekk!

Sprakk på en plastvrappet pakke med gode tomater. Jeg visste ikke hva de kostet, men de er veldig gode ovnsbakt med balsamico, havsalt og olivenolje feks på pasta med pesto og valnøtter... De kostet 36 kroner - nå skal jeg gå og telle dem...
Det er 19 tomater! Det betyr at det nesten koster 2 kroner pr. tomat...og de er SMÅ.
Det kan jo umulig være nødvendig. Jaja... sånn ble det. Men pesto og pasta var på 10-kroners-salg, da.

Magisk skitur helt gratis har jeg også hatt både i går og i dag :) Og jeg er jo veldig heldig som bor ved siden av skiløypene og ikke behøver å sykle kilometervis på vinterføref for å komme meg ut i skogen ;)

Ser ellers at det jeg trenger å jobbe mye mer før det er noe fullstendig simple living her i huset er orden!
Håper å få til en fast plass til alt, minst mulig rot og ting og orden i boder, skuffer og skap. Der har jeg mye å hente. Synes helgene blir veldig korte. Så her må nok feriene tas i bruk.

torsdag 6. januar 2011

Restemiddag og gode forsetter

Koselig at flere har meldt seg på og leser og gir meg moralsk støtte!!!
Må innrømme at jeg ikke trodde det skulle bli så mye kommentarer, så jeg har gitt intervju om saka i lokalavisa... kommer i ØB på lørdag... hvis det blir noe i nettutgaven skal jeg selvsagt legge ut link - ellers legger jeg inn "råteksten" når den er kommet i trykken.

Jeg håpet jo at jeg skulle inspirere noen flere! Det å ha gode forsetter gjør iallefall noe med måten å tenke på. Og deretter blir det handling av det! For eksempel har jeg satt opp en ukemeny og handlet og spist i forhold til den. I tillegg har jeg utnyttet alle restene :)

Idag kjøpte jeg en deodorant (gjennom en kollega som har tilgang til disse produktene). Den er veldig drøy og inneholder bare naturlige stoffer så det er et gjennomtenkt kjøp. (pleier å bruke en i året!)

Ellers sa inspektøren på skolen i dag at det kan være forebyggende for helsa å ta solarium en sjelden gang...Hun vil nødig at jeg pluteselig skal begynne å ha fravær ;) så jeg får vurdere det videre underveis :)
Fortsatt god uke til alle!

onsdag 5. januar 2011

Uventet utfordring...allerede!

Jeg hadde tenkt at dusjing skulle bli den store kneika sånn i starten, men typisk nok..når man forbereder seg på ei kneik så uteblir akkurat den! Å dusje etter trening - og ellers greie seg med vaskevann går uventet bra :) Jeg sover like godt om natta, og klarer meg fint på morgenen også! Og sushi-trangen tror jeg jeg skal klare å holde i sjakk med hjemmelagd sashimi... mmm...
Jeg har gått på beina til butikken med sekk på ryggen, fleregangsposer og handla masse digg på 10-kronersalg. Makrell og laks og brokkoli, fersk pasta, paprika og pesto!!!

MEN: Så ble jeg blei om nebbet...! Det blir jo alle om vinteren. Og når ringene under øynene blir for mørke i forhold til resten av ansiktet er det veldig fristende og greit å ta seg en kjapp tur til solsenteret, som ligger i en perfekt liten trimtur i avstand fra meg. Jeg telte på knappene - et par tjuekroninger for en 15 min tid i solariet omtrent hver 14 dag er vel ikke så farlig? Ikke vil noen få vite det heller???
Men: Er det nødvendig...?
Jeg gikk og tenkte, tenkte og gikk.
Det ble til at jeg snudde et sted på veien. Dermed ble det med en frisk tur i nysnøen og måking av oppkjørselen i stedet...
Så får jeg bare være litt bleikere enn ellers, da... i alle fall en stund til...
Av diverse årsaker setter jeg her et bilde av den ekte vintersola - i stedet for den kunstige - og lengter etter at den om en stund skal begynne å varme og "freshe opp" litt sånn helt lokalt...