søndag 30. oktober 2011

Om penger og prinsipper...

Det er mer enn ett år siden jeg helt sluttet å kjøpe løssalgsaviser. Men det var faktisk av prinsipp - og ikke av økonomiske årsaker at jeg gjorde det. Og det er jeg stolt av :)
Jeg er fornøyd med at jeg ikke har støttet de to verste løssalgsavisene på flere år, faktisk!
Men jeg er også fornøyd med at jeg har spart ca 3-4000 i året på å slippe å lese all det "crappet" de skriver - og ikke minst slippe å se alle de tåpelige - og også ofte ganske støtende bildene og overskriftene de serverer. Tidligere år har jeg kjøpt slike aviser ca annenhver dag. Etter hvert ble jeg mer og mer kvalm av andelen fordummende og intetsigende innhold og oppslag.I tillegg tok jeg stilling til "blikkfanget" de presenterte på forsiden - og lot ofte vær å kjøpe aviser med fordummende eller provoserende oppslag. Jeg ville bare ikke være med å støtte en avis med "Naken greve jager neger med øks"-type overskrifter der poenget var å selge på sex, vold eller ekle detaljer fra saker vi faktisk ikke trengte å vite mer om...

De som lager avisene ville merke det om flere lot vær å kjøpe aviser som har innhold eller oppslag med slike dumme eller provoserende vinklinger. Her er det jo markedskreftene som rår. Vi kunne vært med og presset fram gode, opplysende løssalgsaviser også!
Problemet er jo at det fortsatt er mange nok som kjøper disse blekkene - uansett...
Til dem vil jeg si: Det går fint an å la vær. Og for de pengene jeg har spart har jeg kunnet brødfø og gi utdannelse til et par barn i to forskjellige Afrikanske land.
Det føles mye bedre :)

fredag 28. oktober 2011

Tingene mine...

Jeg har skrevet en del om at jeg ikke er opptatt av ting - og at jeg ikke kjøper møbler og skifter interiør etter moter eller humør... 
Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om de tingene jeg har... for eksempel:
Denne lampa som jeg husker sto hjemme hos farmor og farfar i "Bokmoa" på Stokke...
Dette te-serviset som kommer fra min Oldemor på Valløe...
Kjøpmannsdisken som sto i glassmagasinet til bestefars søstre. Butikken var i det huset jeg vokste opp - og jeg husker godt at den var i bruk med et stort, gammelt kassa-apparat oppå...
Sukkerskåla - som var den eneste jeg kan huske mormor brukte - hun trengte aldri noen ny og den funker fortsatt bra :)
Bøker - fra farfar - og fra mammas side - og litt fra mitt eget liv... satt inn i oldemors gamle skap fra Tønsberg...
Smått og stort som vekker minner...

Dette bryr jeg om - og det har ikke kostet meg en krone!


onsdag 26. oktober 2011

Et enkelt liv

Livet mitt er veldig enkelt. Jeg kjøper det jeg trenger. Men ikke mer...
Gjør mye av det jeg liker å gjøre (som er gratis) - og mindre av det jeg ikke føler bygger meg opp. 
Simple as that! 
Tror det kan kalles simple living...
jeg kan glede meg over de enkleste ting...
Jeg synes det er lett å leve på denne måten, men jeg innser at det er mye jeg ikke forstår her i verden...  Børs og katedral. Finans og BNP...
Og så innser jeg jo at jeg er annerledes enn mange andre i Norge...
Jeg kan rett og slett ikke forstå hva det er som gjør at folk har så behov for å kjøpe ting for tingenes skyld!

Jeg skjønner meg på at vi liker vakre ting. At det er hyggelig at det ser fint ut rundt oss - og at vi har på oss noe som gjør at vi ser bra ut og føler oss bra. Å ha en bil som  tar oss fra A til B kan jeg også se behov for. Men at bilen, klærne, møbler og ting skal være av et spesielt merke, være siste modell - og brukes som status-symbol - det forstår jeg meg ikke på! Jeg tror rett og slett ikke jeg har gener for å bry meg om sånne detaljer!

Jeg tror jeg er veldig enkel! Sikkert derfor livet mitt kan kalles veldig "simpelt". Jeg er fornøyd når jeg kan spise gode, billige tomater og kose meg sammen med folk jeg bryr meg om. Jeg er fornøyd med å krølle meg opp i sofaen med en god bok - og fyr på peisen. Jeg er fornøyd med å være ute og kjenne lukta av høst - og se sola lyse opp gull i lønnetreet...

Når jeg ser det sånn føler jeg virkelig at jeg har nesten alt her i verden!
Nesten alt... unntatt kanskje det aller viktigste. Men det kan ikke kjøpes for penger...
Jeg tror det eneste jeg mangler er en "bestevenn".
En sånn en som kan holde rundt meg en gang i blant...
:)

mandag 24. oktober 2011

Mat fra bunnen...

...av kjøleskapet... 
Når man sparer på det meste - og ikke handler mer enn man trenger
- blir likevel noe liggende på bunnen av kjøleskapet. Og det må man jo gjøre noe med!
Eksperiment; hvordan blir det når man koker alt dette sammen???
Jeg husker et program som gikk på TV for en god del år siden: Jeg tror det het "vis meg ditt kjøleskap" og at det var slik at en kokk kom hjem til kjendiser - og lagde mat av det de måtte finne i kjøleskapet deres...
Jeg forsøkte meg på noe av det samme.
For nederst  i kjøleskapet lå det både litt slappe gulrøtter, noen tilårskomne vårløker, løk, bløte tomater, en litt skadet paprika, et åpnet glass med soltørkede tomater, en pakke knuste tomater - og en relativt obskur bit av en gammel kålrot...
Jeg  kappet, skrellet og hev det opp i gryta sammen - og gulrøtter og kålrotbiten rev jeg med rivjern. Jeg lot det koke en god stund - og så kjørte jeg med alt stavmikser (litt sånn som radioresepsjonen på TV, altså :)

Men dette smakte bra! Og ble en ganske tykk saus - som jeg enten kan tynne med grønnsaksbuljong til suppe - eller bruke som pizza- eller pastasaus! Kanskje kan jeg lure i "et par om dagen" i guttungen på denne måten, også !
Kan anbefales :)


lørdag 22. oktober 2011

Stille, stille...

Det har vært travelt i det siste... Det har vært gøy, interessant - slitsomt, men verd det... 
Og så er det godt å gjøre det som jeg kjenner er litt skummelt nå som jeg ikke har vært helt, helt alene en hel helg på en god stund...
Lage meg mat - aleine... gå på en tur - aleine...
Det er uvant å ikke snakke med noen på flere dager når man ellers har en hektisk hverdag - og tilogmed helgene har vært stappfulle av aktivitet. Når man først får ro rundt seg kan det være veldig vanskelig å lande...
Da er det faktisk viktig for meg å ikke ha TVen på hele tiden
- å tørre å slå av PC´n... og å høre litt på stillheten - uten å måtte ha på radioen eller musikk eller snakke i telefon heller.
Jo - der er litt skummelt  å ta sjansen på å la det bli helt taust.
Og måtte forholde meg til det som suser rundt i min egen hjerne når jeg ikke underholder den...
Og rydde i hus og i tanker...
vaske i kroker og skap...
gå en tur aleine uten mobil i lomma...
møte meg sjøl i døra...

...Om jeg orker!

fredag 21. oktober 2011

Arverekkefølgen opp-ned med gjenbruks-jakka

Jeg må bare si det en gang til: Jeg har ikke handla ett klesplagg på et år - og jeg har fortsatt alle klær jeg trenger til alle anledninger - om jeg bare kan leve med å bruke ting om igjen... 
og det kan jeg !
Denne har jeg arvet av guttungen!
I dag tidlig var det skikkelig høst-kaldt og frost på bakken. Da var det deilig å krype inn i ei diger dunjakke! For som sagt: Jeg har faktisk klær til alle anledninger et eller annet sted i huset - og trenger ikke kjøpe noe nytt på lenge ennå!
For noen år siden var vi heldige og fant denne dun-jakka til "minstegutten" til sterkt nedsatt pris. Av en eller annen grunn var den ikke bra nok lenger enn en eneste vinter for tenåringen...
Da er det godt at mor kan "arve"! At arverekkefølgen i familien er litt på hodet gjør ingenting! Jeg er kjempefornøyd med den svære, gode, varme jakka! OK - så er glidelåsen gått i stykker; men den har knapper også - og den glidelåsen går det dessuten an å reparere (en gang)...!
Jeg synes den er fin - til mitt bruk :)

onsdag 19. oktober 2011

Å herlige natt!

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker gratis-aktiviteten soving... 
men at jeg i likhet med en av hovedpersonene i Erlend Loes roman "L" stadig jakter på "det magiske K" er kanskje ukjent for noen...
natta!
"Det magiske K" er i følge Erlend Loe det antall timer en person sover under ideelle forhold - når de ikke blir forstyrret av noen eller noe...

Jeg tror ikke det er mangel på rynkekremer, dyre helsekostdrikker, kost-tilskudd eller supermat... Men jeg føler at ringene under øynene er blitt noe mer utpreget det siste året enn de var før...

Selv om jeg ofte går til sengs mellom 21.30 og 22 (og pleier å sove ganske rolig hele natta igjennom - uten å bli forstyrret) fram til klokka 06.30 - føler jeg meg likevel stadig vekk slett ikke opplagt eller utsovet når jeg våkner!
Så derfor har jeg også forsøkt det motsatte (tenkte kanskje det jeg drev med var "ugly-søvn" rett og slett) og ville prøve om jeg fikk poser, ringer og så trøtt ut fordi jeg sov for mye.
Dessverre var nok heller ikke dette svaret.

Det kan jo ligge i genene...
Alderen...
Drikkevannet...
For lite av noe...
For mye av noe annet??? 
Ikke veit jeg... 

...men så når jeg kom fra danmarkstur; kjempetrøtt etter å ha vært sosial, våken til langt på natt - og etter å ha nesten ikke sovet på to netter....
Hjemme i min egen seng, i fred og ro uten vekkerklokke - opplevde jeg en magisk og styrkende, god natts søvn. Det var helt annerledes. Drømmeløst. Fredfullt...
Og jeg våknet helt, helt utvilt - hele 12 timer etter med fred i sinnet.
Hvordan oppnådde jeg dette?
Og hvorfor er det ikke alltid sånn?

Jeg leste om hvite mus som ble fratatt drømmesøvn - og som ble helt forvirra. Og om forskere som har funnet ut at den drømmeløse søvnen også er viktig for læring.
Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor det ikke bare holder å sove.
Hvorfor er kvaliteten på søvnen så viktig?

Og hva skjer om jeg rett og slett egentlig helst trenger sove 12 timer hver natt???
Hjelp!

mandag 17. oktober 2011

Feelings...

I do have a theory that most of our consuming lifestyle are based up on our fear of not to be loved - or seen...
"Little mirror on the wall..." We all want to look our best, dont we???

When I want to by something new – or make my self happy by brushing up my interior - I am seeking the feeling I get from it.
I feel like I (in some levels) believe that I will be a better – or more loveable person - if I just get that new jumper – or a new haircut etc...

After a year trying to ignore this urge I can assure you that the good feeling only last for a short while after shopping. You do actually feel better – but only for a very brief period... And after a short while you need something else to cheer you up... And it is possible to replace these feelings with another – and a more lasting feeling - if you give it a try.

The novelist - and philosopher - Jean-Paul Sartre claimed that love between man and woman only is the urge to be seen. As well as the child wants to be seen, accepted and loved by their parents. Of cause it´s important to be approved! But in future hopefully we all can find better ways to show who we are – and what we need - than by gadget or clothes...!

I´m as eager as anybody to be loved and approved – but I try to control my hunger to be approved through to the things I own. And I try to control my fear of living - and fear of not to be loved - by exercising - and by meditating in the forest or by the fire at home :)
I do love beautiful things. And I do love art and music.
But I will rather buy some, few wonderful things – and really appreciate them - than by a lot of cheap stuff.

I want to be who I am, and do what I do my own way...

Hopefully there will be someone to see me as I am too.
Even if I don´t keep up with the race of buying and decorating...





lørdag 15. oktober 2011

To av alt... pluss litt til...

Nå som jeg har levd et år uten å handle klær, sko, ting - eller noe annet enn det jeg har kunnet spise opp, tørke meg med etc... er det blitt ganske klart for meg at jeg har det meste jeg trenger - minimum multiplisert med to...
Ser du dobbelt???
Jeg var i København med kollegaene mine. Der fant jeg en fin genser i en bruktbutikk. Ull, hjemmestrikka - og i fine farger. Men når jeg tenkte etter - så trengte jeg den jo ikke... Jeg har sikkert minst to gode, varme, tykke ullgensere som den hjemme allerede. Så den fikk forbli i Danmark. Det var det som fikk meg til å tenke på at jeg (som mange andre?) stadig vekk kjøpte meg enda en til av noe jeg har hadde fra før...

Jeg har jo ryddet i boder, skuffer og skap i år - og alt jeg finner der bekrefter jo at jeg har mer enn nok for en lang stund ennå... av det meste! Kanskje med unntak av hva jeg har til å ha på beina...
Derfor har jeg altså gått til innkjøp av fottøy! Ikke bare de lange, røde, rettferdige gummistøvlene, neida: Også et par gamle, lange støvletter som jeg har limt sammen - og som har ødelagt glidelås - har jeg tillat meg å erstatte.
Så nå har jeg altså gjort mine andre innkjøp til meg selv så langt i år:
Et par skinnstøvletter!
Det er faktisk første gangen jeg spanderer på meg solide, gode støvletter i skinn. Meningen er altså at disse skal vare lenger, fungere bedre - og være et mer etisk riktig valg enn den billige varianten jeg har kjøpt før.
Italienske sko!
Det skal jo være det beste...
Så får vi se om de svarer til forventningene.

onsdag 12. oktober 2011

Billig hudreparasjon!

"Reparasjonsmos" for trengende! Etter en slitsom uke med "mye som måtte ut" lengter huden etter reparasjon - både innenfra og utenfra!
noen av ingrediensen til mosen jeg tror jeg har funnet opp selv...

Når både huden og kroppen føles høst-trøtt og gusten er det fristende å bruke masse penger på hudpleie og dyre kremer. Jeg prøver å klare meg med enklere (og sunnere?) midler..
Denne vitaminrike - og kanskje litt mystiske "fuktmosen" tror jeg at jeg har funnet opp selv,
men jeg vet ikke helt...
Iallefall består den bestandig av avokado, limesaft og en rosa grapefrukt, sesamfrø og litt valnøtter. Innimellom slenger jeg oppi en appelsin, banan og litt urter også...
Thats it!
Ja - og så moser jeg med stavmikser!
Jeg kan ikke helt beskrive hva det smaker...
Men jeg synes det smaker godt!!! :)
Kanskje fordi jeg trenger det!?
Her er det mye både C-vitaminer og omega iallefall !
Jeg spiser det med skje - omtrent som yoghurt...

Utenpå ansiktet smører jeg kanskje litt honning - det renser og gir glød og mykhet!
Så sitter jeg gjerne og ser på en varm ovn - mens jeg renses utenpå og inni samtidig.
Og ovnen fortærer bjørkeved :)

mandag 10. oktober 2011

Ferdigmatforgiftning???

Etter en uke med et meget avslappet forhold til det som ble servert meg følte jeg meg rett og slett forgiftet! Jeg hadde vondt i leddene, svettet, fikk vondt i hodet - og kjente til og med smerter i nyrene da jeg la meg i går! Så i dag er jeg enda mer glad i den vanlige hjemmelagede - og tydeligvis ganske så sunne hverdagsmaten min :) 
Dette er sånt som magen min er vant til, liksom...

Når jeg tenker igjennom ukas engelske diett må jeg innrømme at den har bestått av temmelig mye som har vært dyppet, ristet, rullet og stappet med frityrfett... og mye av det som var i den boblende gryta var i tillegg ting fulle av karbohydrater... Kanskje ikke så rart at kroppen reagerte???

Det fikk meg til å lete litt på nettet - og hos Aftenposten fant jeg "Transfettets historie":


  • Hundre år gammel oppdagelse. Flerumettet plantefett omformes til fast, herdet plantefett ved oppvarming sammen med hydrogen og finmalte partikler av nikkel. I prosessen får fettet nye fysiske og kjemiske egenskaper.




  • Margarinene våre var fulle av herdet hval- og sildeolje med mye transfett. I dag regner man at den høye økningen av hjerteinfarkt i etterkrigsårene hadde sammenheng blant annet med øket forbruk av slike harde margariner.




  • Mistanken mot transfettets farer ble først luftet på 1970-tallet, men det tok lang tid før forskerne fikk gjennomslag. I boken "Hold deg frisk med riktig kosthold" beskriver professor Walter Willett transfett som spesielt bekymringsfullt. I en omfattende studie påviser han at kombinasjonen mye transfett og lite flerumettet fett øker risikoen for hjertesykdom med 70 prosent i forhold til et kosthold med lite transfett og mye flerumettet fett.




  • Transfett øker blodets LDL-kolesterol (det dårlige) og senker det gunstige HDL-kolesterolet. Triglyceridnivået i blodet øker også. Transfett øker dessuten kroppens produksjon av proinflammatoriske faktorer som bl.a. kan forsterke mikrobetennelser i blodåreveggen og dermed utvikling av hjerte- og karsykdommer. (Professor Berit Johansen)



  • Bånn appetitt!

    søndag 9. oktober 2011

    My project: Summary in English :)

    I want to live a good life, but not a consuming life. I had a vision that this even would make me happier....
    In my life most of the things I really appriciate are free...

    I do believe that people actually reach “the peak of happiness” when they have what they need – but not more. If those of us who literally have more than we need picks up this way of living we would actually be possible to share this way of life with most of the people in the world.

    Environmental issues are important to me. But also fair trade - and humanism. I really do believe that we all could have a good life “buying less and living more”...

    Looking into “simple living rules” I started by making a list of what was the most important things in my life - and ended with this five main points:
    1. My children and my friends: Sharing time, meals and conversations with people.
    2. My work ( I love being a teacher – and I have a lot of friends at work.)
    3. Being creative (especially writing and taking photos.)
    4. Nature and exercising.
    5. Yoga and meditation (...and experience “the art of doing nothing”)
    After 9 months into the project I may want to add: Traveling. But I didn't consider traveling to be necessary during the first year – even if I really love to open my mind by meeting different cultures.

    The first six months I even kept my self from buying some sorts of expensive vegetables, meat or any take-away dishes. Going to cinema, restaurants or traveling with train was also rare. Mainly I went alone in the forest, walking, skiing or meditating. I used all my leftovers completely – and was carefully sorting all my litter.

    During summer my project turned slightly into a more “long termed habit of life” where I did use some money for restaurants – did visit friends more often – and I did buy some expensive coffee or tomatoes. I even have bought some facial products - and been to the hairdresser once. I have realized that a healthy society do include trade. Cutting hair and getting massage, going to cinema or eating on restaurants are not making litter - or clutter in our lives.

    What I haven't done yet are buying any clothes, shoes, jewellery's or any gadget for my home that isn't absolutely necessary (eg. toilet paper). I still use my leftovers carefully – and I do eat less meat.
    I did save a lot of money so far. And I used a fair amount of them to help building a house in Gambia for my “family” there.

    So far I don't think I will have any problem living this way of life “on long term”. And in the future when I do need something I will try to buy quality. And as far as possible I will try to prefer the products who is a more fair trade than others - some from “my neighborhood “ – but also some from far away - to support workers doing a decent job in other countries...

    Until today I have been writing my project, ups and downs, problems and aims in Norwegian. This is only a short summary of some of my thoughts.
    Please be patient with my English ( I'm a simple Norwegian woman ;)

    I'm still in process.
    (To be continued...)


    Recyclable paper bag from England? Confirmed!

    I can absolutely confirm that the paper lunch bags from Inglenook B&B in Ingleton is recyclable: It went into bits and pieces long before I came back with my mushrooms from the forest today...
    The paper bag; turning into soil even before getting home...
    I was happy to be able to re-use my lunch-bag from visiting the Lake District...
    I think I was hoping for even a re-re-use of it... and maybe even a re-re-re... (you get it... :)

    After a good night sleep I did not fear the rainy weather in Norway, but went straight into the wet forest (with my new, red, long waterproof boots on, of cause :) (By the way: they where approved by the coolest “gangsters” in Manchester Airport yesterday! Passing me – I was sitting on a bench - one of the cool guys turned to me giving me the thumb up and said: Nice boots :)

    Anyway: Paper bags are perfect for mushrooms. But this one did not last long. From a environmental point of view this is good news, of cause :)



    Så har man lufta seg litt...

    Og jeg har klart å være på jobb i England - og fly fram og tilbake - uten å shoppe :)

    ...men jeg fikk noen nye venner :)

    Jeg er heldig som har muligheten til å reise i jobben - selv om jeg er lærer - og selv om reisen denne gangen var når jeg egentlig skulle hatt høstferie og rusla stille og rolig rundt i skogen helt alene... 


    Det er ikke så mye tid (eller rom) for handling når man besøker en skole i "Lake district", men noen timer var satt av her og der - og flyplassen er jo full av fristelser.


    Jeg har kjøpt meg en billig ansiktskrem i løpet av de siste ukene - og en øyenkrem av det moderate slaget har jeg også spandert på meg. Mat og drikke og vanlige forbruksvarer har også stått på handlelista, men det er det...

    Litt kjedelig er det jo når andre kikker, prøver og shopper, men stort sett kan man jo finne på noe annet; lese i en bok, sitte på en trapp - og ta seg en kopp kaffe for eksempel. 

    Sånn helt generelt er det deilig, egentlig, - det å ikke måtte kjøpe-kjøpe noe hele tida...
    Heldigvis!





    mandag 3. oktober 2011

    Skarabé; Solgud og lykke - eller bare bille og bæsj?

    Kom til å tenke på de gamle egypterne som trodde pilletrillebilla var i slekt med solguden Ra (fordi den laget solrunde kuler av bøffelbæsj - som den trillet baklengs) da jeg så den blanke, fine tordivelen i dag. Egypterne kalte den skarabé - og mente den brakte lykke.
    Jeg ble iallefall litt lykkeligere av å se den fine billa...
    Uansett - om det bare er en bille - og om den ikke bringer lykke - gjorde den sitt til at jeg begynte å tenke på hvordan dette prosjektet mitt startet for ett år siden...

    Jeg var på en "guidet meditasjon" med Cecilie (:)) og vi fikk i oppdrag å tenke litt over hva vi ville bruke tida på framover. Hva som var viktig for oss. Et prosjekt. Jeg satt meg ned og tenkte over at det er mye jeg ikke vet her i verden. Hvor kommer vi fra -og hvor skal vi for eksempel...  Men jeg tenkte også at ingen av delene spiller særlig stor rolle dersom vi ikke klarer å ta vare på det vi har her og nå...

    Så begynte jeg å lage lista over "de viktigste tingene for meg" - og satte meg ned og la planer for hvordan det neste året skulle se ut. Det var i Oktober i fjor... Og nå har jeg hele dette året bak meg i "bloggform".
    Et dokument over forbruk, lykke og natur - og frustrasjon ... og ensomhet.
    Men aller mest om nærvær her og nå...

    Og på veien hjem fra turen tenkte jeg at det er jo akkurat sånn det er:
    Det viktigste er ikke om det er gud eller bille, sol eller bæsj...
    Det viktigste er at jeg blir glad av å se den fine billa. Og av at torvmyra lukter så innmari godt.
    Og det som betyr noe er at jeg er glad for at jeg får lov til å være her jeg er.
    Denne lille stunda.
    Og kjenne.
    Og lukte.

    Og se:

    En skarabé!

    søndag 2. oktober 2011

    Begynner å drømme meg bort...

    Nå som jeg har spart og spart og sullet rundt i skogen alene uke etter uke,.. måned etter måned,.. ÅR ETTER ÅR!.. merker jeg at jeg faktisk begynner å lengte bort til et annet sted - en annen utsikt...
    Hjemme er jo bra... men noen ganger kan borte friste også...
    Og så klarte jeg ikke å la vær å sjekke på nettet. Se hva som kunne være fristende reisemål... i påska for eksempel... Så klart kan jeg drømme meg bort. Og å reise i 2012 har jeg jo "lov til"...
    Men å bestille en tur - og betale den nå... det ville jo være å "jukse".. eller hva???

    Føler at jeg nå er ute og tøyer "nødvendig"-begrepet mitt litt...

    Er det å reise på ferie helt generelt miljøkrise? - om det ikke er snakk om "helge-shopping"  til London og Praha flere ganger i halvåret?... (Da snakker man selvsagt om brennstoff-forbruk over grensen!)

    Er det greit å bruke fly til en vanlig ferietur? En gang i året?
    Eller bør jeg ta toget resten av livet?
    Jeg bare spør!

    lørdag 1. oktober 2011

    It´s a jungle out there....

    Ble plutselig veldig sliten av alt det jeg skal å passe på når jeg skal begynne handle! Kanskje kommer det av at jeg begynner å se slutten på prosjektet,.. at jeg kjøpte dyre gummistøvler og begynte å tenke over alt jeg har pålagt meg selv å styre unna når jeg skal begynne å kjøpe ting igjen...
    nå vil jeg egentlig ikke ut av skauen og begynne å tenke igjen...
    ...Og så ble jeg plutselig så veldig trøtt av meg sjøl. Av å være så innmari flink pike... Sliten av alt jeg skal passe på til neste år... Om hvem som blir utnyttet og hvor pengene går. Hva som er billig - og hva som inneholder parabener... Hva som sunt - hva som er alt for fullt av brommerte flammehemmere...

    Fikk bare lyst til å ta et år hvor jeg "gir helt F"...

    Eller så må jeg bare fortsette som nå! Og ikke kjøpe noe!
    For det gikk jo bra :)