Skarabé; Solgud og lykke - eller bare bille og bæsj?

Kom til å tenke på de gamle egypterne som trodde pilletrillebilla var i slekt med solguden Ra (fordi den laget solrunde kuler av bøffelbæsj - som den trillet baklengs) da jeg så den blanke, fine tordivelen i dag. Egypterne kalte den skarabé - og mente den brakte lykke.

Jeg ble iallefall litt lykkeligere av å se den fine billa...

Uansett - om det bare er en bille - og om den ikke bringer lykke - gjorde den sitt til at jeg begynte å tenke på hvordan dette prosjektet mitt startet for ett år siden...

Jeg var på en "guidet meditasjon" med Cecilie (:)) og vi fikk i oppdrag å tenke litt over hva vi ville bruke tida på framover. Hva som var viktig for oss. Et prosjekt. Jeg satt meg ned og tenkte over at det er mye jeg ikke vet her i verden. Hvor kommer vi fra -og hvor skal vi for eksempel...  Men jeg tenkte også at ingen av delene spiller særlig stor rolle dersom vi ikke klarer å ta vare på det vi har her og nå...

Så begynte jeg å lage lista over "de viktigste tingene for meg" - og satte meg ned og la planer for hvordan det neste året skulle se ut. Det var i Oktober i fjor... Og nå har jeg hele dette året bak meg i "bloggform".

Et dokument over forbruk, lykke og natur - og frustrasjon ... og ensomhet.

Men aller mest om nærvær her og nå...

Og på veien hjem fra turen tenkte jeg at det er jo akkurat sånn det er:

Det viktigste er ikke om det er gud eller bille, sol eller bæsj...

Det viktigste er at jeg blir glad av å se den fine billa. Og av at torvmyra lukter så innmari godt.

Og det som betyr noe er at jeg er glad for at jeg får lov til å være her jeg er.

Denne lille stunda.

Og kjenne.

Og lukte.

Og se:

En skarabé!