onsdag 31. august 2011

Det jeg virkelig ikke savner:

Etter et besøk på et handlesenter nær meg idag (for første gang på lenge, lenge...) kjenner jeg at dette savner jeg virkelig ikke! Og det til overmål et kjøpesenter som har markedsført seg selv under mottoet: "Det naturligste sted i verden"! Haha!
Eh...: det naturligste sted i verden.... liksom!!!
Og det ble veldig klart for meg at jeg akkurat nå følelsermessig virkelig er på et nivå der jeg eier de tingene jeg eier - men det helt uten at tingene eier meg! Heldigvis!.

Så det jeg virkelig ikke savner er:
Å gå rundt på et lufttomt handlesenter for å finne ut at jeg egentlig ikke trenger noen ting...
Å bli helt susete i hodet av alle folkene, lydene og tingene som står stablet tett i tett overalt rundt meg...
Å føle at jeg må ha noe nytt å vise meg fram i når jeg skal møte folk for ha det hyggelig...
Å bruke tid på å handle ting som jeg virkelig ikke har behov for...

Det jeg heller vil bruke tid på er:
Å være sammen med folk som liker meg samma hva jeg har på meg...
Å sitte i sofaen med en kopp med noe godt i, et stearinlys på bordet og lese i ei bok...
Å tusle rundt i et bedagelig tempo i skogen, lukte granbar og lyng - og plukke det jeg finner som vokser der...
Å sitte på en stubbe og se på himmelen til sola går ned en krystallklar høstkveld!

søndag 28. august 2011

Alt godt!

Det er flere som tenker som meg i disse tider. Og det er veldig oppmuntrende!

Gunda Djupvik har en blogg som heter "alt godt" og nå har hun gitt ut en bok som heter "smalhans". Hun forteller på radio at man i boka både finner oppskrifter på god og billig mat - og tips og for å bruke mindre penger på mat - så man kan spare til noe mer nyttig!

Mitt håp er at butikk-kjedene snart også går i seg selv og slutter å kaste tonnevis med mat - der er det mye å hente! Framtida står og faller på om vi klarer å løse matvareproblemene i verden! Nå må vi starte å tenke nytt og bedre snart alle sammen! Vi trenger flere som Gunda Djupvik!!!

Her er en link til hennes blogg:
http://altgodt.wordpress.com/

fredag 26. august 2011

Har jeg forandret meg?

...Og vil det vare???
noen av mine erfaringer i år har satt spor
- og kommer definitivt til å vare mye lenger enn til 2012

Er jeg blitt mer miljøvennlig?
Har jeg fått oversikt over hva man bør og hva man ikke bør bruke penger på?
Har jeg endret forbruksvanene mine til det bedre?
Ja, jeg tror jeg vil kunne svare ja på alle disse tre spørsmålene...

Det jeg lurer på nå er jo om jeg vil kunne opprettholde denne sunne livsstilen på alle de viktige punktene også til neste år, og året etter der - og etter der...
Det gjenstår jo fortsatt å se...

Når jeg tenker etter husker jeg nå at jeg dro til kjøpesenteret en gang i blant før i tida - og bare kikket etter om det var noe nytt der, noe fint...
Ikke fordi jeg trengte noen nye klær, sko eller pynteting... men bare fordi jeg "syntes jeg fortjente det", hadde penger til det - og at jeg følte behov for noe som kunne gjøre meg i litt bedre humør den dagen, kanskje...
Dette året har jeg egentlig bare følt det som en lettelse å slippe å handle noen ting jeg ikke trengte...
Men tenk om det bare er som med sjokolade: Når du kutter det ut helt - så tenker du ikke på det, men om du spiser en plate i et selskap - ja, så er du hekta igjen - og bare MÅ HA MER???

Litt engstelig er jeg jo for at alle mine gode vaner, intensjoner og den nye livsstilen skal smuldre opp når jeg ikke lenger har det som "sport" til neste år.

Men egentlig vet jeg at de viktigste gode vanene jeg har opparbeidet disse månedene ikke lar seg utslette helt uten videre.
Jeg tror virkelig på at jeg skal klare å ha en mer miljøvennlig livsstil resten av livet.
Selvsagt vil jeg bruke penger.
Selvsagt vil det bli endringer.
Men den største endringen er allerede skjedd.
- Og den er i positiv retning!

onsdag 24. august 2011

If you can dream it, you can do it...

...sto det på veggen over en seng jeg lånte i løpet av helgen :) Noen ganger tror ihvertfall jeg at det er sånn at hvis du vil noe nok - og med hele hjertet - så er sjansene for at du oppnår det du vil uendelig mye større!
jeg tror at selv skyhøye mål kan fungere om man virkelig, virkelig vil det

Da jeg startet dette året hadde jeg noen vage forestillinger om at det skulle være mulig for meg å spare nok penger -slik at jeg på slutten av året ville kunne dele mine goder med noen som ikke har vært like heldige her i verden som meg. Det eneste jeg vet når jeg tenker tilbake er at jeg var virkelig, helhjertet motivert til å gjøre alt jeg kunne for å gjennomføre denne idéen!

I dag reiser datteren min til Gambia for å feriere. Men i løpet av ukene hun er "hos familien" vil hun selvsagt også se til framdriften på huset vi bygger der nede. Jeg vet at det er laget en solid mur på tomta - og at det er kommet inn en port. Jeg gleder meg til å se bilder av prosjektet. Da blir det endelig resultatet forhåpentligvis enda mer konkret - også for meg. For selv om det var dette jeg drømte, håpet og ønsket med hele meg i starten av prosjektet- er jeg nesten overrasket selv over at det faktisk går an å bidra med noe her i verden. Noe helt konkret. Så lett! Selv for lille meg!

Selv om jeg nå både spiser godt, og har tenkt til å gå til frisøren snart, har jeg fortsatt absolutt ingen problemer med at jeg ikke har kjøpt et klesplagg eller en eneste unyttig ting siden oktober i fjor. Det er snart et år allerede, det. For jeg må innrømme det nå: Selv om jeg fortalte alle at jeg ikke skulle kjøpe noe i hele 2011 klarte jeg ikke å shoppe noen ting etter at jeg hadde bestemt meg allerede i oktober i fjor.

Jeg har lært mye dette året.
Ikke minst: Det nytter å drømme!

søndag 21. august 2011

Mat som dukker opp av seg selv...

Når jeg går ut på tur tar jeg med meg noe å plukke i
- og tar imot det naturen har bestemt seg for å gjøre modent og klart til å høstes på min vei...
...I dag var det nydelige kantareller og den spennende trompetsoppen! I går var det herlige tyttebær :)


lørdag 20. august 2011

Det jeg har blitt veldig flink til...

Disse månedene med begrensede muligheter for shopping og aktiviteter har lært meg et par viktige ting. Jeg ser at jeg har blitt enda flinkere til å gjøre ingenting - og det med god samvittighet :)
mange ting får lov til å være som de er hos meg...
Det er mulig at mange synes det er å dra den litt langt å faktisk gjøre latskap til en dyd...
Men jeg lever veldig bra med min !
Dessuten tror jeg det er stor forskjell på aktiv og passiv latskap...
og da kalles det ikke latskap lenger, men "kunsten å gjøre ingenting! :)

Egentlig har jeg alltid vært flink til å la oppvasken stå til dagen etter - om det er det jeg føler for. Og hagearbeid har aldri vært min kjepphest... Likevel; Jeg tror nesten jeg får mer gjort nå som jeg dyrker denne "kunsten å gjøre ingenting" mer som en aktivitet! Jeg får faktisk mer overskudd til å gå løs på oppgaver som "tynning av kratt" og "vasking under badekar" nå når jeg veksler mer bevisst mellom disse ytterpunktene.

Dager der jeg ikke har planer - og minstemann er ute av  redet - får meg oftere og oftere til å tenke: Fint! Da har jeg mange timer til å meditere, tenke eller kanskje gå en tur. Jeg setter av tid til å "gjøre ingenting" - og har begynt å glede meg til disse stundene...

Før ville jeg ganske fort bli litt stresset av en lørdag alene. Mange timer ville gått til å se på noe jeg ikke hadde den minste interesse av på tv... Og jeg ville tenke litt sårt på alle dem som faktisk hadde en armkrok å sitte i mens de konsumerte dårlig tv-underholdning.
Nå føles oftere og oftere slike lørdagskvelder (eller fredag, eller søndag eller hvilken som helst dag...) som en anledning til renselse og ro!
Det er en god følelse!

Det kan absolutt være en krevende øvelse å hygge seg i sitt eget selskap. Men det er en bra målsetting å forsøke å gjøre det. Kanskje kan man begynne med å tenke over alle de hyggelige tingene man faktisk kan glede seg over helt alene - helt gratis! Det går an å lage en liste!

Turer i naturen er en veldig god start  - i alle fall for meg...
...gjerne med fotoapparat i begynnelsen.
Å sitte og glane på ved som brenner ned er også fint.
En stor kopp varm te på en terasse med utsikt (til iallefall en liten flik av himmelen) - og et varmt pledd så man kan sitte lenge - kan gjøre nytten.
Noen enkle yogaøvelser ute mens man kjenner ren luft rense systemet - for dem som mestrer slikt...

Vi har sikker alle våre foretrukne måter å "være helt stille, alene" på.
Jeg anbefaler alle å utforske sine egne!

onsdag 17. august 2011

Hjemmelaget knekkebrød...

...og fiskesuppe fra i går...
litt gammeldags suppe er også bra...
Det er definitivt tilbake til striskjorte og havrelefse nå! Men det er jo helt greit...!

I mitt tilfelle er det mere havreknekkebrød, da :)
Jeg blir jo inspirert av både den ene og den andre - og fiskesuppe bør etter min mening definitivt rockes opp med både chili, hvitløk og lime - selv om den kommer fra frysedisken.

Når det gjelder det hjemmelagede knekkebrødet blir det stort sett laget etter innfallsmetoden...
Jeg hadde ikke lyst å bruke noe hvetemel i dag, men jeg hadde ikke havremel... så da laget jeg det! Jeg hadde jo kjøpt havregryn (det koster bare 10 kroner) og malte mel selv ved hjelp av stavmikseren min !

Jeg malte også "mel" av valnøtter! Så blanda jeg i litt havsalt, linfrø, sesamfrø og solsikkefrø og rørte inn vann til konsistensen var seig og fin. Deretter er det bare å smøre blandinga utover bakepapir på to eller tre plater, lage rifler i passe store biter og steke på ca.200 grader til de er sprø!
Kan anbefales !!!

tirsdag 16. august 2011

Back on track!

Godt, også, å være tilbake til hverdagen... Og den vanlige restematen... Og skogen min :)
Og så er det godt å se at selv om det ble noen ekstra utgifter her og der - og jeg har betalt en ikke ubetydelig sum til husbygging i Gambia - så har jeg fortsatt en trygg og god buffer i banken! Det har jeg aldri opplevd tidligere noen gang!

For jeg har jo klart meg gjennom en hel sommer uten å handle en eneste "dings", smykke, klesplagg, sko eller annet unyttig - og det har ikke bydd på problemer i det hele tatt.

Og fortsatt er det mye gratis mat i skogen lenge, lenge :)

lørdag 13. august 2011

Så sprakk det...

Kjøleskapet lot seg ikke redde likevel og vi endte opp fredagen med å bestille ferdigpizza... Det ble en dyr helg...

Jeg gidder ikke sette inn et bildet av et kjøleskap...
så da blir det heller den vakre og velduftende mjødurten :)
Men det var nok iallefall ganske nødvendig...
Jeg tror rett og slett hele kompressoren døde mens jeg satt og hørte på. Hele kombiskapet hostet og ristet og plutselig var det slutt...Og nå jeg har hverken kjøleskap eller fryser, faktisk...før mandag...

Sånn kan det gå - synd at min lille reparasjon for en stund siden ikke gjorde susen lenger enn som så!
Og all maten som kanskje blir bedervet! Vi skal gjøre en innsats for å redde det meste...,
men..:

Har man ikke mer å klage over enn et dødt kjøleskap - og man har penger nok til å kjøpe seg et nytt - da er man ganske så lykkelig ;D!

torsdag 11. august 2011

Det svarte nøstet...

Det er ganske meditativt og fint å strikke og gjøre andre kreative eller håndverksmessige saker... og noen ganger blir det rent symbolsk...

og noen ganger floker det seg til for oss...

Det er ikke alltid ting går helt knirkefritt.
I dag floket det seg skikkelig til for meg...
Jeg tenkte at nå har jeg to valg:
1. Enten kan jeg kaste hele floka i søpla og glemme det..
2. Eller jeg må bruke tid på å nøste opp i alt - sånn at jeg kan bruke hele det svarte nøstet mitt til noe...

Jeg fant ut at det også var et tredje alternativ, som jeg dermed forsøkte meg på:

Jeg klippet av noen av trådene, forsøkte å nøste opp tampene - og fant ut at jeg kunne bruke mesteparten av det som var igjen på en brukbar måte...
men noe måtte jeg kaste underveis...

Mens jeg nøstet tenkte jeg at sånn er det sannelig i det virkelige livet også...
Vi har alle våre svarte nøster...
Spørsmålet er bare hva vi gjør med dem...

tirsdag 9. august 2011

Et hus til ly og omsorg...

Livet ville det sånn at jeg skulle få "familie" i Gambia :) Der bor det en enslig kvinne som har omsorg for andre. Hun lever alene etter at det "barnet" hun tok seg av giftet seg og flyttet til Norge. Plutselig hadde hun ikke lenger noen til å passe på at hun kunne sove trygt...

...i sitt lille "krypinn" som mangler lås i dørene...
Dette er et helt tilfeldig illustrasjonsfoto - men det ER krokodiller i Gambia :)

Dermed ble det sakte men sikkert klart for meg at jeg skal være med å bygge et hus i Gambia!
For en kvinne som på mange måter er i samme situasjon som meg selv!
Som må klare seg som best hun kan.
Som har omsorg for andre, lager mat og gir husrom for de som trenger det.

Jeg får rett og slett anledning til å heve en annen families levestandard - fordi jeg har knepet inn på min egen... akkurat slik jeg hadde en "visjon" om før jeg startet!

"Familien" hadde tomt. Men ikke penger til å reise et hus.
Rart å være i en situasjon der jeg faktisk kan!
Nå har vi laget grunnmuren...

... for meg blir det også et symbol på hva man faktisk kan få til som man ikke tror er mulig før man bare går i gang og GJØR DET!

søndag 7. august 2011

Nå også som Økologisk Ripssaftmaker!

Om Røsoks ripsbusker  - og andre buskvekster... stikkelsbærbusker for eksempel...
...så lager man ripssaft med mamma som instruktør...
Primærhusholdning som til og med er økologisk føles bra! Har man busker og knoller til eget bruk i egen hage - og ikke bruker sprøytemidler - er jo det man plukker både rent og sunt! Noen sniler og andre krypdyr må man børste unna, men det er ikke noe problem!

Selv har jeg utnyttet både ripsbusker og andre buskvekster på familiehytta utenfor Tønsberg ganske godt de siste ukene. Mye bra mat-auk; fint og tilfredsstillende å bunkre opp gratis syltetøy og saft :)

Så nå har jeg mange liter ripssaft og flere glass med både rips- og stikkelsbærsyltetøy.

Det skal bli godt når høst-stormene setter inn !

fredag 5. august 2011

Hårfin beslutning...

Det synes kanskje ikke så godt på bildet..,
men det er et helt skjærereir der inne...

Etter minst 8 måneder uten besøk hos frisøren har jeg besluttet at det ganske snart blir nødvendig!

Måneder med hårvask, hårstrikker - og nå også sol og bading i saltvann har gjort at jeg snart ikke kommer gjennom håret med hårbørsten lenger. Og jeg bruker nesten en halv flaske (billig!) balsam hver gang jeg vasker håret. Så nå må nok en eller annen saks til verks snart!

Snille Camilla har sagt at hun kan klippe meg gratis fordi hun følger prosjektet mitt. Men jeg har jo tenkt litt og lært noe disse månedene... og nå vet jeg at det er jo riktig og bra å betale for hårklippen sin :)

Hårfarging kan man jo vurdere om er bra - på grunn av kjemikaliene etc,..
men det å fjerne hår med saks - og betale den som gjør tjenesten for deg - er jo en av de gode grunnpilarene i en sunn og miljøvennlig økonomi.

Så da blir det sikker brukt litt penger på hårklipp, da... om ikke så lenge...

tirsdag 2. august 2011

De små, små ting...

Jeg sparer fortsatt mye på å leve som jeg gjør. Heldigvis er det meste av det jeg setter pris på veldig billig, nesten gratis eller helt gratis!

Som røde, sur-søte bomber med sukker og vaniljesaus på som smeller mellom tennene og gir ilinger i smaksløkene...
Rips!
Som å hoppe, sprette og svette på "friskis og svettis" på ringshaugstranda - og løpe (og løpe og løpe) ut i vannet etterpå - for nesten ikke å bli avkjølet...

Som å sitte på en stein.

Som å legge meg i nyvasket sengetøy som har hengt ute på ei snor og tørka seg i sommerlufta.

Som å glede meg til å begynne å jobbe etter ferien!

Ikke alle er så heldige..
Men kan jeg bidra litt til at andre også kan få det litt bedre skal jeg forsøke å gjøre en innsats.
En god del av de pengene jeg har spart i år skal komme til å heve levestandarden for noen andre, et annet sted.

Men jeg tenker også på at hvis alle bidrar til å minske søpleberget ved å kjøpe litt mindre - og kaste litt mindre også -  så gir vi en gave til ALLE de som kommer etter oss.

Måtte også alle de få smake rips!
:)