søndag 2. september 2012

Sånn det er blitt - en gang til...

Å leve enkelt kan være så mange ting. For meg har tida og roen gjort at jeg er blitt mer trygg, mer nedpå og mer "meg selv" - men ellers er det meste som før... 
Før løp jeg mye ut og inn av dører uten helt  å møte meg selv ...
Nå har jeg lært meg å stoppe opp - og dessuten setter jeg mer pris på denne daglige jakten :)
Å skulle fortsette å skrive om hvordan jeg lever føles innimellom som å gjenta seg selv gang på gang slik det er nå... Livet går sin gang, jeg har det bra og jeg føler heller ikke så stort behov for å melde noe fra denne tilværelsen. For meg er nok dette faktisk et godt tegn!

Jeg har tenkt en del over dette at jeg har blitt så mye flinkere til å sette pris på hverdags-opplevelsene. Jeg har også tatt meg tid til å forstørre opplevelse inni meg på en måte... På denne måten føler jeg at øyeblikkene "lever i meg" istedet for at jeg lever så raskt at tida ikke får tid til dette... Akkurat denne oppmerksomheten har skrivingen vært med på å tydeliggjøre - og derfor har denne bloggen vært viktig i prosessen for meg!

Om jeg skal fortsette å skrive om tankene mine må det være for å dele disse opplevelsene og hvordan denne oppmerksomheten fortsatt gir meg små lykke-øyeblikk. Er det er sånn at det jeg skriver om disse observasjonene kan gi andre inspirasjon til å jakte på sine egne daglige "nær-livet"-øyeblikk så er jo det en motivasjon til å fortsette å dele...

Jeg har blitt klar over at jeg hver dag tenker over lykken ved å være "smerte-fri". Jeg har for tiden ingen fysiske eller mentale sorger eller smerter. Det er ingen selvfølge. Jeg er takknemlig!

Denne takknemligheten er i selskap med angsten for at dette ikke skal vare. Den absolutt største angsten er selvsagt om noe skal skje med barna mine. Deretter er det angsten for at jeg selv skal bli syk eller skadet. Jeg har lært meg å leve med disse tankene. Jeg har lært meg at jeg ikke kan forberede meg på det som kan komme til å skje i framtida. Jeg har lært meg å stoppe disse tankene - og sende de vekk. Men jeg kan bruke denne bakenforliggende frykten til å virkelig sette pris på det faktum at jeg har det så bra her og nå!

I dette lyset er hver dag en spennende pakke av små opplevelser som gjør at jeg tenker så takknemlige tanker om de helt hverdagslige ting!

Jeg tenker over dette fordi jeg er en av de heldige som kan stå opp av senga og ta en dusj, kle på meg og lage meg frokost helt selv i mitt eget hus - en helt vanlig mandag...

Jeg tenker over dette når jeg går i skauen og plukker ett og ett bær langsomt i et beger - til det til slutt er helt fullt nesten av seg selv...

Jeg tenker over dette når jeg går igjennom byen og ser folk som haster fra sted til sted med blikket festet langt borte i horisonten - som om de egentlig skulle ønske de var et helt annet sted...

Jeg tenker over dette når jeg skriver disse ord!

Og det er ingen grunn i å kjede seg - når man kan sitte stille i en stol, lukke øynene og bli overrasket over alt det rare som foregår i sitt eget sinn ;)

God uke til alle!

17 kommentarer:

  1. Jeg leser og lærer så ikke slutt å skrive.Kanskje jeg en dag kommer dit du er :)

    SvarSlett
  2. Takk og husk at dette er en prosess... jeg er også underveis...heldigvis... jeg har bare lært meg å sette mer pris på selve veien (og det som er i grøftene) mens jeg går... ;)

    SvarSlett
  3. ..det er godt å bare være ;o) Idag satt æ og te koppen min på en benk og hørte på alla lydene som er rundt oss.Lenge.. Det er liksom aldri stille.Hverdagsgleder er utrolig store gleder..Som mange ikke får med seg fordi de glemmer å stopp opp og trekke pusten! Ha ei flott uke, klem

    SvarSlett
  4. Det er så viktig å stoppe opp! vet det for jeg er selv en av de som jobber for mye og glemmer å kjenne etter hvordan jeg har det til tider, selv om jeg har blitt mye flinkere til å nettopp stoppe opp.

    Jeg har en turbulent høst på jobb, i tillegg til at jeg sliter med vond rygg og nakke. da er det viktigere enn noen gang å ta en time out, kjenne på at man er takknemlig for alle disse hverdagstingene, som å spise middag med de man er glad i, glede seg over muligheten for å kunne lese en god på på toget (istedet for å sjekke mailen) osv.

    SvarSlett
  5. Så fint å lese, og jeg kjenner meg igjen. Kjenner at jeg må minne meg selv på øyeblikkene, og skriving hjelper da for meg også, enten det er facebook eller blogg. Og angsten bakenfor ja... I dag våknet ettåringen min ved siden av meg og sa " Jaja mamma". Og derfra starter vi dagen, helt uten planer. :-) Vi har det godt. Ha en strålende dag!

    SvarSlett
  6. Hei!
    Det er så herlig å lese dine betraktninger!Håper du vil fortsette å skrive, jeg gleder meg over alle dine innlegg :o)

    SvarSlett
  7. Hei, og takk for det du skriver. Det er veldig bra å lese bloggen din,.. så fortsett å skriv når du føler for det og det blir rett for deg. Men.., jeg lurer på en ting.., hva gjør du konkret når du stopper og sender bort de vonde tankene? Det hadde vært nyttig for meg å lære et redskap for nettopp dette. På forhånd takk. Vennlig hilsen Anna

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. :) ! Å sende bort vonde tanker er en meditativ øvelse der jeg visualiserer gode ting og tenker meg at jeg sender vekk det jeg ikke trenger tenke på. Jeg kan skrive et eget innlegg om dette ! Hilsen Siri

      Slett
  8. Ja, gjør det! Jeg er meget interessert. Vennlig hilsen Anna

    SvarSlett
  9. Jeg har også et spørsmål. Om du kan skrive et innlegg om hvorfor du gjorde denne endringen? (hvis det ikke blir for personlig) Har du feks opplevd angst, depresjon, utbrenthet eller noe lignende for å ta fatt på denne nye veien?
    Hilsen en som selv sliter med alt ovenfor

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei :)! Jeg har opplevd panikkangst m tilhørende redsel for selve angsten , men ikke i den grad at det har stoppet hverdsgen min. Det er en stund siden nå!
      Årsaken til at jeg satte meg ned og tenkte over alle delene av livet mitt kom etter samlivsbrudd dvs etter at sjokket hadde gitt seg og jeg fant ut at jeg for første gang i livet var helt "sjælv" og kunne fritt bestemme retningen på resten av det... Og jeg ville at det skulle ta en retning jeg kunne være stolt av.. for meg selv nå - og for ettertiden ! Hilsen Siri

      Slett
  10. "Og det er ingen grunn i å kjede seg - når man kan sitte stille i en stol, lukke øynene og bli overrasket over alt det rare som foregår i sitt eget sinn"

    Flott skrevet. Denne prosessen er også jeg i og tar bloggen min i bruk som du har gjort. Takk for at du deler og er en inspirasjon for oss andre som ønsker å være tilstede og elske vårt eget liv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk og lykke til til deg og! Hilsen Siri

      Slett