fredag 22. april 2011

Balansegang på langfredag…

Påskefri med fantastisk sol og ro i sjelen kan også gi rom for rastløse tanker og undring over sin egen uro.
I hverdagen går det slag i slag og gjøremålene gir en slags beroligende rytme.

Jeg har reflektert litt over balansen mellom det å ha ro i sjelen - og det å engasjere seg.

Uro for det som ikke er bra – og en av årsakene til at jeg og mange andre forsøker å forandre livsstil og ”gjøre en forskjell” er vel og bra. Det å være ”utålmodig menneske”, som Inger Hagerup oppfordret oss til har mange kvaliteter…

Likevel føler jeg at det å ha en ro i livet sitt der man godtar tilværelsen sin, og lar ting ”skylle over seg” uten å måtte ”holde på med noe hele tiden” også er en viktig egenskap. Jeg tror ikke nødvendigvis det er en motsetning her. Mitt syn er at man kan ha et dypt engasjement, og forsøke å gjøre sitt beste for miljøet og sine medmennesker, bare ved å være et fredelig individ. Men muligens kan det å ha stort behov for rom og tid til ettertanke i ensomhet bli oppfattet som passivitet av mange?
Ikke akkurat Via Dolorosa, men en smule ambivalens på en laaang fredag

Og jeg innrømmer at det er en hårfin balanse: Noen ganger er det vanskelig å være engasjert og utålmodig i det ene øyeblikket – for så finne roen i det neste.
Jeg forsøker.
Ofte lykkes jeg, men noen ganger går jeg litt i skytteltrafikk og lurer på hva det er jeg har glemt å gjøre som jeg absolutt burde ha foretatt meg…
Jeg vet at jeg burde ha rydda mer.
Jeg burde ha tatt noen telefoner.
Jeg skulle ha jogga, kanskje…  i hvert fall burde jeg ha vaska hele huset… og for ikke å snakke om hagearbeid…

Og så skulle jeg ha engasjert meg enda mer i all urettferdighetene i verden. Stått på barrikadene. Ropt i megafonene… men det er liksom ikke noe for meg…
Jeg håper det er nok å forsøke å gjøre litt i det stille…

Er det mulig å kombinere et stort engasjement med litt innadvendt beskuelse?
Jeg håper det!
Jeg gjør jo så godt jeg kan!

6 kommentarer:

  1. takk :) selv følte jeg meg litt forvirra... men det hører jo også med ! ;)

    SvarSlett
  2. Tenk på deg sjøl du no. Deg og det du faktisk bidreg med i vår stappmette verd i Europa. Eg ser på kvinner som deg med ærefrykt. Ære pga at du vågar. Frykt , for at du ikkje lenger skal våga. Me treng slike som deg. -Set deg til, av og til, sjå på Kvinner som bloggar Interiør. Der medsøstre stort sett er opptekne av å shoppe og måle heile deira slott Kvitt. Medan mannen betalar og dei skrik om at eg MÅ berre Ha, eg MÅ!
    Livet er urettferdig så lenge slike Neper får mest oppmerksomheit.HahA, så får me som sparar samfunnet prøve å vere heite på anna vis. Og det er jaggu Gratis. Varm blir me og.

    SvarSlett
  3. hehe! Artig bidrag :) takk for oppmuntring... Jeg kan sikkert tenke litt mer på det jeg faktisk får til, ja, selv om det faktisk koster meg veldig lite akkurat nå å ikke shoppe i det hele tatt :)

    SvarSlett
  4. Kjenner meg igjen i alle disse "skullene" og "burdene"! En klok dame sa til meg en gang: "burde" blir så lett en byrde! Jeg tenker det er viktig å kombinere engasjement med innadvendt beskuelse, og tror kanskje det også er helt nødvendig for å få påfyll til å fortsette å være engasjert?

    SvarSlett
  5. Ja, og takk - nå slapper jeg av med god samvittighet i dag... vet jo at det fort nok kommer dager da alt går i turbofart - og av en merkelig grunn er det lettere å få gjort alt det andre man også skal da...! Kanskje det er en beskyttelsesmekanisme som setter inn og gjør at man får hvile ut skikkelig innimellom :) Fortsatt god påskehelg til alle !!!

    SvarSlett