søndag 10. april 2011

Om togbuss, lånebil og hestehov

Det er herved bevist: Det kollektive menneske trenger mere tid enn privatbilistene… Selvsagt går det helt greit å basere seg på buss og tog når alt er i rute og fungerer, men det gjør det jo ikke alltid…
Hestehoven: Et lysende forbilde for oss alle :)

I går skulle jeg komme meg til Ulsrud. Tidligere hadde det tatt meg ca 15 minutter fra jeg satte meg bak rattet her hjemme - til jeg hadde parkert på riktig sted i Oslo Øst. I går tok det ganske nøyaktig 65 minutter mer! Etter at jeg kvittet meg med bilen min er jeg plutselig avhengig av å reise kollektivt. Og allerede nå har jeg lært at man må beregne seg goood tid og være en tøyelig, tålmodig sjel. Men det har jeg jo heldigvis blitt etterhvert J

Reiseruta ser egentlig bra ut på nettet: Buss fra Bøleråsen, så tog fra Vevelstad til Hauketo. Der venter buss 76 fra Hauketo til Ulsrud - med avgang etter kun få minutter.
Men: Så oppstår noen små skjær i sjøen: NSB tilbyr i stedet ”buss for tog” pga byggearbeider med den nye jernvegen. Og det vil si: Først en ”maxitaxi” som kjører folk 500 meter til hovedveien. Deretter står man på veiskulderen og ”veiver” til tilfeldige ”busstog-sjåfører” som - kanskje durer rett forbi – og kanskje stopper og tar deg med – alt etter som hva de føler for, tror jeg…

Og så skal ”busselussen” tutle seg mellom alle stasjonene – sånn at man selvsagt kommer leeenge etter at den korresponderende bussen har reist… og så har man det gående…
Jeg koste meg heldigvis i sola, kikket på folk - og mediterte litt på buss-stoppet – og jeg hadde både lesestoff og godt humør…
- ”Beregn minst en time ekstra når du reiser kollektivt” er rådet fra de som har vært i gamet en stund…

Så nå må jeg innrømme: I dag har jeg allerede ”juksa” og lånt en bil et par uker fra gode venner som tilfeldigvis har ”en bil til overs” en stund J.

Men jeg skal bare låne den en kort periode, altså!
Jeg skal klare meg uten bil resten av året!
Jeg vil være like sta og hardfør som den lille hestehoven, som stri og lysende stikker opp av tæla!
Heia hestehoven !
Stå på !!!

2 kommentarer:

  1. Hei, jeg bor i Malmö og arbeider en del i Danmark. Før jul gikk tradisjonen tro ingen tog i Skåne til tiden. Banverket i Sverige har satt vedlikehold ut på anbud, så hver gang det skjer noe litt ekstraordinært, som f.eks. at det er kaldt om vinteren eller at det snør (merk den bitende ironien i bruken av ordet ekstraordinært), så har de ikke nok folk til å holde banen i funksjon og da står alle tågene i syd-Sverige.

    Lille julaften 2010 var alle tåg i Skåne avlyst fordi det var kaldt og bittelitt snø. Det ble ikke satt opp busser til å erstatte togene som gikk nordover pga dårlig vær på veiene og jeg skulle med et korresponderende tog fra Göteborg. Etter å ha stått en halvtime sammen med en million mennesker på Malmö sentral uten å få informasjon stod jeg i en times kø på Skånetrafikens kontor for å få vite at de ikke trodde togene ville begynne å gå i løpet av dagen selv om det stod på infotavlene at de trolig ville gå etter kl 15. (Dette fant jeg ut ca. kl 9.) Jeg satte meg på en kafé p stasjonen og ringte hjem. Mens jeg satt der så jeg at det stod noen busser på utsiden. Det viste seg at de, uten å informere om det, hadde satt opp busser til Kastrup. Jeg kasta meg inn i en av bussene og flenga opp min bærbare datamaskin og mitt mobile bredbånd og fant meg en billett med norwegian til Oslo halv åtte på kvelden. Da jeg kom til Kastrup oppdaga jeg at jeg ikke hadde med meg pass. Det er passfri reise i Norden og med tog er det aldri et problem, men jeg har tidligere blitt stoppet på Kastrup, så jeg ble rimelig nervøs, men bestemte meg for å forsøke meg med det svenske ID-kortet mitt. Det gikk fint i innsjekkinga. Jeg bestemte meg for å være ekstremt selvsikker i passkontrollen og late som ingenting. Jeg viste fram boardingkort og svensk ID-kort og passkontrolløren så litt perpleks ut, men jeg kom gjennom. Etter fem timer på flyplassen fikk jeg vite at flyet ble forsinka og til slutt var det så forsinka at de like gjerne avlyste det og jeg fikk beskjed om å gå til ombookingsområdet. Jeg tok en kølapp, men det var ca en times kø, så jeg fant meg noe mat i stedet og kom tilbake etter ca tre kvarter. Etter ti minutters venting, rett før jeg skulle til å reise meg for å gå mot skranken, fikk jeg en SMS om at jeg automatisk var ombooket til flyet 21.30. Flyet ble faktisk ytterligere noen minutter forsinka og det var flere passasjerer som ikke hadde blitt riktig ombooket og det var rimelig heftige diskusjoner ved ombordstigningen, men vi kom oss til slutt til Gardermoen. Etter å ha henta bagasjen og kommet meg ut av sikkerhetssonen gikk jeg i retning togene, men da jeg nærmet meg var hele området rundt nedgangen til sporene avspærret med politi-teip og jeg hørte over høytalerne at alle tog var avlyst på grunn av bombetrussel. Ok, da var det å finne en buss. Jeg fikk en melding fra søstra mi om at de nylig hadde delt en taxi til Oslo etter å ha venta i timesvis på en buss til Fredrikstad som aldri kom i -30 grader på utsiden av Gardermoen. Jeg hadde allerede brukt 1000 kroner mer på reisa enn planlagt og kjente at jeg ikke var spesielt lyssten på å ta taxi til Oslo. Etter bare tjue minutters venting i den bitende kulda (hvorfor Oslos hovedflyplass ligger der det bor minst folk og er kaldest har jeg aldri forstått. Rygge og Fornebu er jo adskillig bedre plassert, men det er kanskje mer distriktsvennlig å legge en flyplass lengst mulig vekk fra der de som bruker den bor, så man får økt statlige inntekter av petroliumsindustrien...) kom det en buss. Vi fikk hele tiden beskjed over høytalerne at bussene skulle gå fra nivå to selv om alle busstoppene er på nivå 1 og nivå 2 var avspærret så jeg var rimelig nervøs for å stå på feil sted, men til slutt kom det en buss. Den gikk ca 40 minutter etter ruta fra Gardermoen, men grunnet dårlig vær kom vi likevel ca halvannen time for sent til Fredrikstad. Jeg reise hjemmefra rundt 8 og var framme 1.40, overraskende nok bare 7 timer forsinka.

    SvarSlett
  2. ojoj! Takk for at du delte denne kollektivtransporthistorien med oss :)Jeg er iallefall veldig takknemlig for å jobbe i gangavstand fra der jeg bor når jeg hører slike slitsomme hverdagsfortellinger !

    SvarSlett