Dugnadslykke…

(…i serien 100 gratis ting å bli lykkelig av før man dør…)

Jeg har reflektert litt over at lykken ikke alltid er der vi umiddelbart tror den er...

I dag har jeg tenkt litt på at en av de tingene jeg blir lykkelig av er dugnadsarbeid! Og da mener jeg ikke at jeg blir lykkelig av å stå og lene meg på ei rive sammen med naboene…

Nei, jeg mener at jeg blir lykkelig av å jobbe intenst og sammenhengende med et stort stykke arbeid, ”reise et hus”, lage en forestilling, samle et lag… og slite litt, måtte rive ned, begynne på nytt, gråte og kjefte, men så å komme i mål etter timer, dager eller uker med hardt arbeid sammen med andre…

Noen ganger er dette på fritiden – men noen ganger er det på jobben vi opplever denne dugnadsånden - og dette samholdet underveis og etterpå. Da synes jeg det er fint å ta seg tid til å tenke over at det er det vi er med på.

Ta seg tid til å lene seg tilbake, betrakte huset vi reiste, prosjektet vi slet med og halte i land, forestillingen vi klarte å skape og vise fram til slutt.

Dette er også hverdagslykke.

Dette er også et viktig stykke nettverk. Jeg tror de som opplever slike ”dugnader” innimellom og med jevne mellomrom sitter igjen med noe spesielt, noe større enn seg selv.

Det er så lett å glemme å sette pris på arbeid og ”slit”. Og jeg tror samtidig at dette kan være det største savnet - om man ikke har en jobb.
Det kan til og med være et savn man ikke engang ikke vet at man har
- hvis man aldri har opplevd et slikt felleskap…