Å møte seg sjøl i døra - igjen...

Det har gått et og et halvt år siden jeg først startet å leve et enda litt enklere liv enn det jeg gjorde før. For meg er dette blitt et lett liv å leve... Men jeg merker at jeg har godt av å måtte tenke igjennom, fortelle - og sette ord på hva det er jeg driver med - til andre også en gang i blant...

Jeg tror at de aller fleste av oss har en mulighet til å legge fortida bak seg
- og starte på  et nytt og bedre liv - om vi virkelig ønsker det selv....

Nå har jeg på nytt blitt kontaktet av journalister - og av andre som har tilsvarende tanker - som ønsker at jeg skal dele mine erfaringer med flere. I møte med folk som virker som om de forstår mine ideer - og gjennom deres spørsmål - får jeg igjen frisket opp mine egne tanker om hvorfor jeg satte igang med dette prosjektet i slutten av 2010.
Jeg synes det er positivt at så mange er interessert i min oppskrift på et enkelt liv. Det vitner om at det er fler som tenker som meg - og at mange finner det inspirerende å finne lykken med enkle midler og i de nære ting. Bare det gjør meg selvsagt glad og optimistisk for framtida!

Det er fint å spole litt tilbake og se på hva jeg har oppnådd  når det gjelder min egen lykke helt enkelt også!
Jeg blir minnet på hvor meningsløst jeg surret rundt og gjorde impulskjøp både her og der uten å tenke over det tidligere. Hvor ubevisst jeg egentlig var i forhold til hva som egentlig var viktig for meg, Og hvor opphengt jeg ofte var i min egen usikkerhet!
Nå ser jeg at det å skjære helt ned på både inntrykk og innkjøp gjorde noe med hele min innstilling til både meg selv, mine omgivelser og livet mitt generelt.
Å være takknemlig for det jeg har... og det å ha masser av tid til å kunne kjenne etter hva som virkelig er det viktigste i livet mitt - hva jeg virkelig er villig til å bruke tid og energi på - ble essensielt for meg.

Jeg sier ikke at dette er det rette for alle, men jeg tror det er viktig for alle å sette seg ned og være ærlige mot seg selv-  og hva som er deres mål i livet. Ved å møte seg sjøl i døra, tørre å lytte innover og være alene med seg selv blir man iallefall trygg på hva man selv vil. Det kan være slitsomt, ensomt og ubehagelig underveis! Man blir selvsagt lei av seg sjøl også! Men det å kunne akseptere seg selv - også når ikke alt er bare moro - og til og med holde ut med sine egne dårlige sider er nok også en viktig del av det hele.

Det må være greit at jeg forsøker å vise meg selv fram fra min beste side når jeg skal fortelle om dette prosjektet offentlig . Men det er også viktig at folk forstår at jeg aller mest gjør dette bare for å ha det bra med meg sjøl.
Ro i hodet. Ro i huset. Ro i sjela. Og så mye vanskeligere enn det er det rett og slett ikke for meg...