Magefølelser...

...og ting som bare skjer... I går løftet jeg meg selv opp igjen og ble lykkelig av en enkel sykkeltur i mitt lokalmiljø. Nydelig, regnfri tur gjennom det som noen så treffende har kalt "Norges Toscana" ga meg pusten og roen tilbake.

Sykkelstien mellom Ski og Ås var en overraskende herlighet for meg!

Jeg har nemlig brukt en del tid de siste dagene på å si til meg selv at jeg bare får vente og se, ta det rolig og lytte innover - så vil planene for ferien komme seilende av seg selv... og det gjorde de ! (Jeg skulle jo tross alt omsider ha sittet på flyet akkurat i dag for å reise til Gambia - og endelig få møte alle og alt dattera mi har fortalt meg om!)

Mange vil sikker si at ting er tilfeldig, men jeg er litt i tvil - kanskje er det en slags "plan"... eller en slags "dragning" mot det som er "riktig" i øyeblikket - hvis man bruker magefølelsen - og er litt oppmerksom på svarene...

Det var litt overraskende for meg at noen plutselig sto med en bok av Arne Næss foran meg for noen uker siden og sa at jeg kunne låne den. Siden har jeg har jo sitert flittig i flere inspirerte blogginnlegg... Så idag ble  - uavhengig av dette - helt sikkert at jeg skal besøke tankeranglingfestivalen.no  (sjekk det ut! Spennende!) i Vestfold neste helg.

Jeg skulle likevel nedover for å besøke foreldrene mine. Men enda mer snodig er det at en gammel skolevenninne er en av initiativtakerne, at festivalen bygger på Arne Næss sin filosofi - og at det skal være et kulturelt innslag med trommer fra Vest-Afrika (så får jeg en dose av det jeg gikk glipp av i Gambia, også ;)...


Og deretter ...vips! Rett foran nesa på meg dukker det også opp en annen reise jeg kjenner med hele meg er bra og riktig for meg! Jeg synes dette er utrolig kjapt levert...! En dag med URO hadde jeg - og så sånn ca to dager der jeg repeterte for meg selv at " det som skal komme - kommer av seg selv når jeg er klar"... Da ble jeg helt rolig og avbalansert igjen - og så dukket ting opp!

Denne reisen føltes helt riktig for meg akkurat nå - både med tanke på bruk av tid og penger (etter to år på sparebluss) og jeg synes faktisk jeg fortjener det ! :)

 ...og så fikk jeg nye vinger...

Om å være litt grei med seg selv!

Vi vet at vi skal dø. Vi gjør så godt vi kan.... Ihvertfall noen av oss... Da er vel det minste vi kan tillate oss å være litt fornøyde med oss selv en gang i blant...! Og så gi oss selv litt konstruktiv, men velment kritikk - helst iblandet en god dose ros! 

En av mine tankeplasser - der jeg forsøker å være litt grei mot meg selv...

Nå har jeg snart kommet til slutten på boka "En time med Arne Næss" og jeg må bare sitere litt mer fra oppsummeringene hans: "Jeg vet ikke hva min dårligste egenskap er. Jeg har tenkt mye på det, men jeg husker ikke om jeg kom fram til en endelig konklusjon. Det er iallfall ingen tvil om at jeg har dårlige egenskaper. Og at jeg er flinkere til å unnskylde dårlige holdninger hos meg selv enn tilsvarende holdninger hos andre.

Men jeg har mine metoder. Jeg driver mye selvkritikk. Da sier jeg til meg selv. "Mener du at du er et bedre menneske enn henne? Tror du det?" Og svaret blir helst: "Nei, nei, nei!"

Noen ganger er jeg for streng mot meg selv, andre ganger er jeg for mild. På kort sikt, hvis det er noe jeg nylig har gjort, er jeg alltid i stand til å forsvare mine handlinger. På lengre sikt, derimot, er jeg kritisk.

Når jeg vurderer et annet menneske, kan jeg komme til konklusjonen at hun er et dårlig medmenneske fordi hun slettes ikke tenker på andre. Men når jeg har kommet så langt, stopper jeg opp og spør meg selv: "Har jeg rene hensikter? Tenker jeg nok på andre? Er jeg egentlig noe bedre?" Jeg har altså en tendens til å være ganske streng mot meg selv.

Etter hvert har jeg funnet ut at det er best å ha moderate målsettinger for egne handlinger. Fordelen med moderate målsettinger er at jeg kan nå frem til dem. Da kan jeg gi meg selv ros og si: "Der var du flink!"

For høye målsettinger bli en litt "billig måte" å kritisere seg selv på. Moralske mennesker har det derfor ikke så godt, De oppdager til stadighet at de ikke strekker til, og får lett negativt selvbilde. Man bør altså sette seg mål det er mulig å nå. Hvis man krever noe helgenaktiv av seg selv, blir man lett det motsatte. Hvis normene blir for strenge, er det alt for lett å si: "Jeg klarte det ikke!" Og så gir man opp.

Jeg tror det er mulig å ha en forholdsvis realistisk oppfatning av seg selv. Vi bør anerkjenne at vi har mange motiver, og at alle motivene ikke trenger å være gode. Og når vi driver selvkritikk kan vi si: "Det der kan du gjøre bedre!" Ikke: "Det der får du ikke til!"

Og husk å nyte øyeblikkene!
Dette er langs veien en vanlig dag på tur til butikken for å kjøpe mat...

"Vi trenger et skifte fra fokus på levestandard til fokus på livskvalitet."

"Livskunst er å kunne arbeide med små ting på en stor måte."

Arne Næss, 1998

Uforutsigbar sommer blues...

Jeg har akkurat oppdaget at jeg på mange måter lever opp til stjernetegnet mitt: Tyren.


Jeg som for noen uker siden følte at dette "åpne rommet" var så utrolig fint og spennende...!


Jeg kjente ved skoleslutt idag at jeg egentlig ikke liker alt for blanke ark og planløshet. Det ble plutselig tydelig for meg at uforutsigbarhet og alt for mange valg sannsynligvis ikke er noe for meg i lengden likevel...

Jeg vet at jeg er lykkelig i skogen på en stubbe ...
Nå vet jeg også at jeg er lykkeligst når jeg har litt oversikt og plan...

Jeg hadde det kjempebra i fjor, jeg - da jeg visste akkurat hva jeg skulle og ikke skulle - særlig det siste... Det var min egen avgjørelse at jeg skulle forsake det meste også i sommerferien. At jeg ikke skulle reise på ferie - og at jeg skulle kvitte meg med bilen var en del av min egen plan. Derfor hadde jeg det helt fint, jeg visste hva jeg kunne forvente meg - og aller mest visste jeg at jeg ikke kunne forvente meg så mye...

Og når forventningene er lave - så blir man jo ofte glad for så lite... En venn som tar deg med på en tur til stranda. Et solgløtt i en lysning i skogen. Og jeg lurte ikke på om det skulle bli bra eller ikke... Jeg bare eksisterte! - Og det var godt!

I år hadde jeg forventninger om å ta "den store reisen" - men så gikk det ikke sånn... Nå sitter jeg her og lurer på hva jeg egentlig skal gjøre... Og problemet er jo slett ikke at jeg ikke har tilbud. Tvert i mot - jeg har et utall muligheter for hva jeg kan bruke sommeren til. Det er bare det at jeg kjenner at nettopp det ikke er SÅ lystbetont som det kanskje burde!

Akkurat nå skulle jeg faktisk ønske at jeg var tilbake i 2011... En sommer jeg ikke hadde noen skyhøye forventninger til - slik at jeg var mer enn fornøyd bare jeg fikk anledning til å rusle stille og rolig rundt i min egen skog - og muligens finne noen bær. Da hadde jeg det godt. Da lurte jeg sjelden på om dette var bra nok, sosialt nok eller om jeg egentlig burde være et annet sted...

Konklusjon:
Så får jeg vel bare gjøre minst mulig i år også, da. Sitte stille og vente og se hva som skjer når jeg bare tar det hele med ro... Og se om jeg dermed kan klare å la uforutsigbarheten bli til et stort og stille rom der jeg har det bra istedet!

Livslang utdanning i "forberedende"...

Fikk noen tanker om hva slags læring det er jeg driver og snapper opp sånn mens jeg går her gjennom livet... 


Ærlig talt så er det travle dager med mye forberedelser og avslutninger og tilstelninger av alle slag... 


Og mens jeg puslet litt med noen praktiske ting kom jeg til å tenke på at mye av det jeg driver med er forberedelser til noe annet...

Selv vi som "lever i nuet" må jo planlegge og organisere oss for å få flyt i hverdagen vår!

Ikke det at det er noe galt i å pusle med forberedelser og tenke framover. Tvert i mot! Jeg tror at mange av grunnene til at jeg ikke stresser, men kan ha det godt "her og nå" er at jeg en eller annen gang har tenkt litt på det som skal komme!

Likevel gikk det opp for meg på en ny måte hvordan jeg ofte i tankene kanskje litt for ofte er "oppe i forberedende"...: Jeg må vaske håret i dag - for i morgen tidlig blir det for travelt... Jeg må rydde huset i morgen - for til helga får jeg besøk... Jeg må lese denne artikkelen i dag - for til uka skal jeg på et møte. 

Og i læreryrket er det jo selvsagt en hel rekke tidsfrister og langtidsplaner: Jeg må rette disse prøvene i helga - for de må leveres ut på mandag... Jeg må gi alle disse tilbakemeldingene, lage disse norskheftene, samle sammen disse oppgavene og arkivere disse vurderingene før helgen, før neste utviklings-samtale - og ikke minst før SOMMEREN! 

Jeg har hørt noen si; Det er vel ikke så mye som skjer av læring på skolen nå disse siste ukene... Svaret er; JO! Det er det! 

Og om noen registrerer at det i tillegg er en del aktiviteter i regi av skolen på denne tida av året; som fotballkamper, sykkelturer og overnatting for eksempel: Tro ikke at dette ikke er læring! Det finnes vel ikke noe man lærer mer av enn sosiale arenaer med mange forskjellige mennesketyper representert - og er det i tillegg et par konkurranseelementer innblandet så skal jeg love deg at det skjer LÆRING!

Og ellers: Livet er jo ofte en forberedelse til nye økter, nye jobber, nye opplevelser, nye ferier, nye kjærester og generelt nye muligheter i sin alminnelighet... Og det er jo mye fint i det også: Å stå opp om morgenen og forberede seg på alt det spennende som kan komme til å skje deg denne dagen, denne uka og denne ferien... 

Akkurat nå forbereder jeg meg på at jeg ikke skal få sove så mye de siste nettene, at jeg skal rydde, flytte, sortere og kaste et tonn papirsøppel og løfte, bære og merke minst 22 stoler, pulter, knagger og skuffer... Deretter skal jeg forberede meg på at det blir veldig, veldig stille veldig, veldig plutselig... Og så kan jeg begynne å forberede meg på en ny termin med nye muligheter!

God forberedelse til oss alle :) !

Om å gripe dagen sin...

Noen ganger er jeg nok over gjennomsnittet flink til å se positivt på tilværelsen og på mulighetene jeg har - og andre ganger er jeg rett og slett bare heldig... I dag har jeg allerede vært begge deler...

Jeg våknet opp til en ganske mild og vindstille morgen ved fjorden... Noen maur hadde laget en sti over hodet - og gjennom soveposen min... så jeg forlot de "seks-bente" relativt raskt - for heller å nyte et morgenbad. Vannet er faktisk allerede herlig - og i dag morges var det ingen brennmaneter i sikte ! :)

"Overnaturlige" valmuer i Hvitsten...

Etter en god og sosial frokost var jeg så heldig å "henge" med en raus kollega med bil og ganske god tid - så vi benyttet sjansen til å gripe akkurat denne dagen på en både vakker og behagelig måte...

"Svanesjøen "på Ramme Gaard.

Utrolige farger og vakre omgivelser !

Så selv om været var ganske ustabilt og ruskete opplevde vi en flott formiddag langs Oslofjorden øst! Jeg vil si at vår optimistiske innstilling -  blandet med litt flaks og kløkt- bidro sterkt til at vi fikk en vakker sightseeing i Hvitsten og omegn!

Deilig å våkne til fjordutsikt og morgenbad - uansett vær! :D

Ikke verst, synes vi, at "dagen derpå" i løpet av bare noen timer kunne by på både morgenbad, fryd for øye og nese ved å "snike seg inn" i hagen på Ramme Gaard - og fryd for ganen gjennom herlige rømmevafler som et par gamle damer i Hvitsten hadde laget! (Til de som ikke vet det fra før: Det ER gamle damer som lager den aller beste maten! :)

Og ennå er det bare lørdag formiddag! :D

Serialitet og tips om filosofisk lesning...

Det hadde seg sånn at jeg ble oppringt av en hyggelig mann som ville invitere meg til "Tankeranglingsfestivalen" utenfor Tønsberg i månedsskiftet juni-juli for å fortelle om min blogg og mitt prosjekt. 


(Nå kan det jo hende at jeg likevel kan reise dit - siden turen til Gambia ser litt usikker ut - men tiden vil jo vise hvor jeg ender...)


Omtrent samtidig ble jeg presentert for en bok med sitater fra flere bøker av filosofen Arne Næss...

Her er det ikke bare jeg som er glad fordi verden er grønn...
men i følge Spinoza hele verden som er glad fordi den er grønn!!! :D

Siden jeg forsøker å være litt oppmerksom på slike "tilfeldigheter" regnet jeg med at det var på tide å lese litt av Arne Næss, da... Og i neste omgang er det blitt helt klart for meg at jeg blir nødt til å gå videre og sette meg inn i arbeidene til filosofen Spinoza. For jeg liker det jeg leser når Arne Næss forsøker å formidle Spinozas tanker - og jeg siterer litt fra noen av bøkene hans her:

"Selv har jeg sluttet å spørre om mening med alt. Jeg behøver ikke vite noe om det. Det greier seg for meg å finne mening i NOE.Og det er mye jeg finner mening i. Kjenn nøye etter hva det er du finner mening i - og hold deg til det! Skriver Arne Næss i "Mental håndbak" fra 2002, I "Livsfilosofi fra 1998 skriver han:

" Å føle at man hører hjemme i livet, krever både målrettet vandring - og bare å være til. Mulighetene i dette landskapet er uvante, men underveis kan alt skje. Ferden er åpen. En viktig utfordring når vi står overfor kritiske veivalg, er å lytte til fornuft og følelser i en positiv retning, til bedre livskvalitet og oppriktig glede. Jeg bygger dette synet på en optimisme over menneskets mulighet til å være en skapende livskraft på jorden".

I "Det frie menneske" skriver Næss om Spinozas definisjon på lykke: "Spinoza definerer gleden ikke bare i deg selv som en fornemmelse, men som en endring i hele din verden. Lett å forstå?, spør Næss - og svarer. - Nei, men det er noe inspirerende i tanken på gleden snarere som endring av verden enn som "en rent subjektiv fornemmelse"... Du selv og verden kan altså ikke helt skilles fra hverandre - slik at når du er glad - så ER også "hele verden glad",  på en måte...!

Spennende... dette må jeg altså lese mer av!

Yndlingsfargen min i juni:

Grønt, grønt, grønt, grønt, grønt, grønt, grønt og grønt!

Det grønne lener seg for tiden langt inn over terrassen min...

Det er et eller annet med den grønne fargen om tidligsommeren.
Det er så grønt at det nesten gjør vondt i øynene.
Men det er godt...

Frø jeg sådde tidlig i vår spirer nå grønt i pottene sine...

Kommer dermed på et dikt som jeg leste og likte allerede på 70-tallet, men jeg klarer ikke finne det igjen - så dikteren får unnskylde meg om jeg siterer det feil - men dette er hva jeg husker:

" Var det sommeren den grønne farts-stripa som fòr forbi..? 
Er det sant at i morgen alt er i går...?"

Så nyt det!
NÅ!!!

Det henger mye grønt rundt utedoen på hytta i Tønsberg også...

...og hos meg får også det meste som er grønt stå i fred for gressklipperen...

Hva som gjør mitt liv så lett akkurat nå...

Å ta det som det er når det kommer...! 

Spennende: Kanskje er jeg i Gambia om noen uker
- og kanskje flyr jeg bare rundt i skogen her som vanlig...

Jeg tror at en av oppskriftene på et lett liv må være å tenke på det som møter deg av utfordringer her i livet som spennende muligheter... Da mener jeg selvsagt ikke de aller verste tingene. De kan vi selvsagt aldri forberede oss på eller takle på noen annen måte enn skritt for skritt dag for dag...

Jeg mener de små, irriterende tingene som gir litt friksjon og uforutsigbarhet i hverdagen. Har jeg en stein i skoen - så tar jeg selvsagt av meg skoen og rister den ut!
Men låner jeg en bil for å kjøpe en sekk med jord - og det ikke er noen parkeringsplasser igjen til meg - så tar jeg det med ro og tenker at det dukker vel opp en plass om ikke så lenge da... Og er det ikke billetter igjen til kinoen når jeg endelig rekker dit med bussen - og jeg hadde gleda meg til å se akkurat den filmen - så tenker jeg at det var vel ikke meninga at jeg skulle dit likevel, da... Kanskje det heller var meninga at jeg skulle sette meg på kafeen for å treffe noen istedet...?

Jeg kan love deg at livet blir mye mer spennende når man tenker på denne måten - og for meg gjør det livet også morsommere - og mye lettere å leve!

Nå har vi planlagt å reise til Gambia i et års tid snart... Nå nærmer dagen seg, men det virker som vi likevel ikke kommer avsted - på grunn av ting vi ikke kan gjøre noe med. Det er såpass komplisert som at svigersønnen min trenger sin årlige arbeids- og oppholdstillatelse for å kunne forlate landet... Han må søke hvert år - og han må søke et halvt år i forkant, men politiet behandler aldri søknaden inntil rett før den går ut... Og rett før hans tillatelse gikk ut i år ble det streik... Hvis han forlater landet uten at den er i orden vil han være definert som kriminell (ja, det er et lovbrudd å forlate landet uten) og kan dermed ikke returnere til Norge igjen på minst 5 år. Siden han akkurat har begynt i lære (!! :)) betyr dette at vi selvsagt ikke kan reise på denne Gambiaturen! (Dersom ikke tillatelsen mot all formodning skulle komme i posten før den dagen vi skal reise da).

Kjenner at dette er veldig spennende, faktisk! Jeg veit helt sikkert at dette blir en fin sommer uansett... Jeg har penger, venner og godt humør... For det er jo litt pirrende dette; å ikke ha anelse om hvor jeg kommer til å være om en måned... En bitteiten sjanse er det jo fortsatt for at jeg faktisk vil være i Gambia om noen uker - men det kan også hende at jeg er et heeelt annet sted...! Den som lever får se ;)

Om mellomrom i livet

Nok en gang ble jeg inspirert av et radioprogram. Det er ofte noe med radio som berører meg på en helt annen måte enn noe annet medium. Det er kjempeviktig for meg å skape mine egne bilder i hodet ved å lytte til tenketanker og viktige, filosofiske og lærerike programmer. 

Denne gangen handlet det om mellomrom!

Dette bildet for eksempel :
Det er tatt i mellomrommet  mellom Justin Bieber og Kongen - fra operataket :)

Programmet tok for seg mange fasetter av det japanske uttrykket «MA». I østens filosofi forklares uttrykket MA som «Det fylte tomrom»...

Et hus uten noe inni er jo ikke et riktig hjem for eksempel. En matboks uten innhold gjør jo ingen mett... Det som fyller opp og det alt rommer er selvfølgelig essensen - det virkelig viktige her i verden:

Det som er mellom de fire veggene i huset. Det som tar plass inne i krukken...

Vi kan tenke på MA som noe helt konkret som i eksemplene over. Men det kan også være mere subtilt: Alt det innholdet som livet fylles med - eller enda mindre lett å oppdage... som pausene i et musikkstykke.

Tiden det tar fra du begynner på et arbeid til det er ferdigskapt. Prosessen. Eller den lille pausen som det faktisk alltid er mellom utpusten og innpusten din...

For meg kan MA også være tider i livet. Tider der vi arbeider oss fram mot noe bedre. Tider der vi forbereder oss til noe som skal komme. Kanskje kan sånne tider noen ganger føles som et vakuum, der vi forsøker å konsentrere oss om egenutvikling, fokuserer på andre - eller bare venter på noe nytt...

Men hvis vi tenker litt mer som østens filosofer er dette kanskje ikke et vakuum; ikke verken ensomt eller ventetid... Kanskje er det bare et stort og nyttig «MA»!?

Da tror jeg det er viktig å bruke mellomrommet til å tiltrekke seg noe godt. Og å gjøre seg selv så god som man kan mens man er inne i sitt eget MA... Så bra som overhode mulig – så "lik sitt beste jeg" som det går an...

Om man utnytter disse mellomrommene helt riktig kan det jo tilogmed hende at man blir helt MAgnetisk til slutt... ;) !

Om å sitte på trappa

Hørte en herlig samtale i P2s "Mellom himmel og jord" på radio søndag morgen. Siri Spillum er coach og kaller seg "mønsterbrekker". Hun snakket om trapper - og jeg er så hjertens enig!

Når jeg ser for meg det optimale sted å bo ser jeg for meg en trapp med et litt åpent landskap rundt seg. Men likevel en trapp der folk kommer forbi. En karm å lene seg til. Et skinn å sitte på. Og kanskje en kaffekopp. Mer enn det har man vel ikke behov for en stille morgenstund...

Siri Spillum snakket om det uforpliktende ved å sette seg ned og snakke med noen når de sitter på ei trapp. Ingen avtaler, ingen regler for tid - eller bevertning... Man kan komme når som helst, stoppe opp, sette seg ned, gå forbi... Eller bli der en lang, lang stund for en god prat og kanskje til og med noe å drikke eller spise - uten å gjøre avtale på forhånd! Det er ikke så mange slike arenaer igjen i vårt samfunn. Det burde være flere slike trapper der ute etter min mening!

Å sitte på en trapp er for de forbipasserende en uforpliktende invitasjon. Du er tilgjengelig... Og du viser at du stiller deg åpen for å slå av en prat - at du har tid.

For meg er det å sitte på en trapp - og å kunne feste blikket på en horisont eller bølgende åser (med en te- eller kaffekopp i hånda) - i tillegg meditativt og dekker en rekke grunnleggende behov for kontemplasjon og ro i sjela!

Simple living, "feng shui" og det vi omgir oss med:

Det er rart å plutselig se "det man selv har funnet ut bare ved å ta i bruk sin egen magefølelse" bli bekreftet av andre som også har tenkt litt... ;) 

Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg liker energien i huset mitt så godt, hvorfor jeg ikke føler for å følge interiør-trender - og hva tingene mine egentlig gjør med meg... I dag fant jeg denne artikkelen i Aftenpostens nettutgave fra 2007:  

Og nå forstår jeg enda bedre hvorfor jeg har det 
så bra med alle de gamle tingene mine! :)
(Fotograf: Sverre... for bladet Kamille) 

Gitte Jørgensen (43) fra København er initiativtager og forfatter av bøkene om simple living som kom ut på norsk i fjor høst. Hun vil gjerne få simple living-filosofien godt plassert i den skandinaviske hverdagen.- Det handler om å velge det viktigste og leve etter det hver dag, sier hun.

- Hvordan kan dette påvirke boligen?
- En større bevissthet om hva som er viktig for deg, gjør deg også mer klar over hva du omgir deg med. Hvordan kan du innrede boligen din slik at den gjenspeiler dine verdier? Er den et utstillingsrom eller et sted der mennesker kan trives? Det handler om å skjære bort det overfladiske for å komme inn til kjernen av det som er viktigst for deg. Målet er en enklere livsførsel, redusert forbruk, bedre livskvalitet, mer tid til dem du er glad i og til det du trives med.

Verdivalg

Hun opplever i dag en akselererende forvirring rundt verdier og viktige valg i livet.
- Folk har sluttet å tenke selv, og altfor mange tenker at svarene allerede er gitt. Vi får hundre ganger mer informasjon enn for bare få år siden og må ta mange ganger så mange valg hver dag. Dette fører til stress, som igjen fører til beslutningsvegring og en følelse av tvang istedenfor frihet. Paradoksalt nok er vi i verdens rikeste land frarøvet vår frihet! I Danmark er det 35.000 sykemeldinger pr. dag på grunn av stress, og det er vel ikke noe bedre i Norge? spør hun.

- Mot dette kan simple living være en inspirasjon. Det er ingen fasit, men en rekke spørsmål du kan stille for å finne ut hva du egentlig vil. Det er en måte å fjerne støy på. Ved å forenkle livet kan du igjen lære å høre din egen stemme, hevder hun.
FrihetGitte Jørgensen er opptatt av at alle ting taler til oss. Hun oppfordrer oss til å merke hvordan vårt hjem påvirker oss og ta stilling til de tingene det ikke føles godt å omgi seg med. Gå en sightseeing i ditt eget hjem og kjenn etter hvilke ting som gir energi og hva som «drenerer» deg. Rydd opp og kast ut om nødvendig.

- Men det må være en balanse. 

Man kan rydde til man segner. Målet er ikke det sterile, kremfargede hjem, understreker hun. Tvert imot kan en bredere bevissthet om hvem du er føre til at du finner ut at du vil ha en vegg i hver sin farge og badekaret midt i stuen. Idealet i simple living er frihet fra konvensjoner. Man kan for eksempel finne ut at man vil ha det største rommet i leiligheten til soverom med utsikt over byens tak, droppe stue og la kjøkkenet være oppholdsrom godt nok. Behovene og prioriteringene dine skal synes i boligen, og friheten til å velge skal være en reell frihet, understreker Jørgensen.

Man må våge å skape sin egen stil og ikke nødvendigvis følge trender. Dette vil også føre til færre impulskjøp og mer gjennomtenkte løsninger i innredningen. Ditt hus skal være en god bolig for kropp og sjel, og en balanse mellom fortid og fremtid. Den skal gi deg ny inspirasjon og energi i hverdagen, ikke tappe deg for krefter og by deg til å utføre tvangsmessige handlinger som rydding og støvsuging i tide og utide, ifølge Jørgensen.

- Altfor mange blir trette og fylt med dårlig samvittighet idet de går inn over dørterskelen til sitt eget hjem, fordi de kommer på alt som bør ordnes. Hvorfor skal vi ha det sånn? Skal hjemmet vårt være perfekt for vår egen skyld eller for naboens? I bunn og grunn handler det om å innrette sitt liv innenfra og ut. Å finne sin egen radar i så mange valg, og lære seg å bruke intuisjonen, så din bolig føles god og ikke bare blir en kopi av en side i et boligmagasin, hevder Gitte Jørgensen.