søndag 26. juni 2011

Hvorfor har jeg det bra?

Er det fordi jeg har satt meg ned og funnet ut hvordan jeg kan bli lykkelig med de ressursene jeg har? Er det fordi jeg ikke har så høye forventninger til livet? Eller er det fordi jeg ikke bruker mesteparten av tiden på å forsøke å skaffe meg mer og mer...?

Jeg er rett og slett forrnøyd. Jeg føler ikke at jeg trenger flere ting. Og jeg nekter iallefall å se på det økonomiske systemet vi har som en naturkraft. Jeg nekter å bli likegyldig. Jeg nekter dessuten å tro at det den enkelte forbruker gjør ikke har noen betydning.
Mange vil sikkert si at det er naivt å forsøke å kjempe mot et helt system.

Jeg har gått noen runder og slitt med å finne "den rette veien" i dette prosjektet.
Men i dag føler jeg ikke lenger at dette er så veldig vanskelig...
Akkurat nå oppleves det rett og slett som en sunn og bærekraftig livsstil - som på omtrent alle punkter kan opprettholdes!
Uten å bidra mer til avfallsberget enn helt nødvendig.
Uten å kjøpe ting som jeg ikke trenger. Ting som bare fyller hus, tilværelsen - og til slutt søpledynga.
I tillegg ønsker jeg å forsøke å kjøpe mest mulig fornuftig, økologisk og rettferdig.

Nå ser jeg at dette slett ikke er en kamp.
Det er et liv som kan leves.

2 kommentarer:

  1. Dette blogginnlegget traff meg. Veldig bra skrevet, og jeg skjønner akkurat hva du mener, selv om ikke jeg er helt der (ennå).... :)

    SvarSlett