tirsdag 13. september 2011

Hovmod står for fall…

Til alle dem som synes jeg er bråkjekk og selvgod - der jeg spurter rundt i skogen og lever av det jeg finner der - kan jeg glede ved å røpe at skogen nå har slått tilbake…
ok... det finnes noe som er ekkelt der inne...
Jeg innser at jeg kanskje kan virke både arrogant og bråkjekk når jeg fnyser til folk som sier at de synes det er skummelt i skogen – eller at de ikke synes det er så lett å spare som jeg sier…

Til alle dere kan jeg fortelle at jeg selvsagt ikke har kontroll på alt i livet mitt og at jeg helt klart ikke er like høy i hatten bestandig som jeg muligens kan framstå her…
Men denne bloggen handler jo bare om hvordan jeg forsøker å takle denne lille biten av det livet mitt. Det som handler om forbruk og livsstil - og måter jeg forsøker å ha det så bra som mulig. Det betyr ikke at livet mitt ikke byr på utfordringer som alle andres...
Men jeg forsøker å takle utfordringene på en så god måte som mulig.
Og ikke alle forteller jeg om her…

Det jeg skal fortelle om er at jeg for et par dager siden uttalte at jeg elsker skogen – alt den byr på - og at jeg kan være der nesten uendelig…
men så ga skogen meg en lærepenge…

Og jeg har funnet ut at det er ikke alt jeg ser en mening med der ute i naturen. Jeg har faktisk en helt oppdatert liste over ”Dyr jeg skulle ønske ikke fantes”.
I virkeligheten er det egentlig bare ett kryp på den lista.
Det er ikke korsedderkoppen – som jeg treffer midt i trynet innimellom der den har spent sitt nett opp mellom busker og trær. Neida - den har faktisk den sympatiske egenskap at den løper vekk fra meg i sånne tilfeller – og den prøver aldri å bite meg!
Elg og huggorm løper nok også vekk fra meg – dem får jeg ikke øye på en gang!
Og flåtten har jeg heldigvis ikke sett på disse trakter på lenge!
Den jeg skulle ønske ikke fantes – og som fikk meg til å snakke høyt, bruke ordet HATER i skogen, løpe, febrilsk børste meg, komme meg hjem, vrenge av meg klærne og panikk-dusje var den ekle, krypende, hardføre og vingeslippende HJORTELUSFLUA!
Og den er ikke farlig engang!

Beklager naturen! Jeg forstår ikke det dyrets eksistens!
Jeg skammer meg bare litt over dette - og tenker at det derimot kanskje kan være til glede for noen andre som har litt naturangst en gang i blant – at også jeg fikk nok - etter å ha plukket den femte hjortelusflua ut av håret… Etter dusjen!

Nå har jeg lest at den har vært her en stund – og at ”ismannen Øtzi” ble funnet med hjortelusfluer på kroppen… så den har vel like stor rett som meg til å være her, egentlig…. Men: Æsj!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar