Som barn - og som ung voksen levde jeg først i en familie på fire. Veldig vanlig, veldig greit - og helt normalt...
Så var vi i mange år en familie på tre... Men allerede i ung alder giftet storesøster seg og flyttet hjemmefra...
Heldigvis har jeg på denne måten fått enda større familie - men vi lever jo ikke sammen i noen storfamilie akkurat, iallefall ikke ennå...
...og dermed var det bare mor og "guttungen" igjen... En liten familie - men likevel en familie...
Nå har jeg innsett at "guttungen" er blitt voksen - og at det ikke varer lenge før han også flytter ut - iallefall for en stund...
Dermed er det bare meg igjen - og da kan det nok ikke kalles en familie, lenger...
Da gjelder det å tenke nytt... Lurer på om jeg skal lage en fredagsklubb, for eksempel - kanskje etablere en sirkel av folk som ønsker noen å spise middag med en gang i uka, eller noe slikt? Kanskje en fast plass og tid - der de som kommer kommer og det er "åpent hus" - eller kanskje på et enkelt utested?
Her gjelder det å være litt kreativ...
Noen andre artige forslag ?
Hilsen enslig, men ikke ensom... enda...
Jeg vet i hvert fall at det ikke finnes noen fasit for hvordan man skal leve. I mange år var jeg også enslig med en sønn, og opplevde at en del folk syntes det var feil, tydeligvis. I hvert fall var det stadig spørsmål om det ikke var noen mann på gang, "og hvordan går det med kjærligheten, da?" var standardspørsmålet. At jeg faktisk syntes det var veldig greit å være eneste voksne i husholdningen, var det mange som ikke trodde på.
SvarSlettGodt at du trives med din familiesetting, om den så bare består av deg etter hvert! :)
Jada! Jeg har hatt det bra i de fleste konstellasjoner, jeg ;)Blir kanskje litt sær med åra når man etterhvert har full kontroll - og styring med det meste... Men det er et godt liv :D!
SlettLurt å legge planer for alenelivet, som slett ikke er så stusslig som mange tror. Selv er vi en liten familie på tre, men i ungt voksenliv levde jeg mange år alene, og det gikk helt greit det.
SvarSlettKollektiv for voksne, enslige mennesker er et alternativ, - mange gode kontakter å knytte gjennom frivillig arbeid også. :-)
Takk for råd ;) Jeg er jo ikke engstelig for å være alene - men jeg liker å planlegge og drømme litt også :)
Slett