"Hvorfor Fu@# kjører du ikke scooter"

Her om dagen gikk jeg en for meg helt vanlig spasertur mellom Ski sentrum og mitt eget hjem  - i raskt tempo - med sekk på ryggen - i et litt smågrått, men ikke altfor vått vær...

Et spørsmål som ikke kom på blogginnlegg - eller over et glass,
men ble som ble slynget mot meg over grøftekanten en fuktig mandag ettermiddag...

Omtrent halvveis mellom Ski og Langhus freser det en bil forbi med nedrullede vinduer og plutselig lener en ganske ung mann seg ut av vinduet mens han roper med sin verste UTESTEMME: "Hvorfor FUCK kjører du ikke scooter"???"

Jeg tror iallefall det var det han ropte... uansett ropte han det med en enorm kraft - omtrent som en illsint sersjant i motvind...

Ja - først så skvatt jeg selvsagt der jeg gikk i mine egne, filosofiske tanker... Men etter en ikke så lang stund så begynte jeg virkelig å svare på spørsmålet hans inne i hodet mitt!

Og her er svaret:
En gang prøvde jeg å kjøre scooter på Corfu i Hellas. Det gikk bra en stund, men så kræsja jeg inn i sida på en bil med full kraft - fordi jeg blanda sammen brems og gass. Det kostet meg 6000 kroner som straff for at jeg av en eller annen grunn hadde forbytta scooter med en av reisekameratene mine - og da gjaldt ikke forsikringen likevel...

I tillegg så er det jo det at jeg liker å få litt mosjon når jeg skal ta meg fra et sted til et annet.
Og så koster jo en scooter en del penger da.
Og jeg kan jo ikke legge kajakken på den heller...
Og så bruker den jo bensin.
Og så blir man jo innmari sølete på ryggen om man skal kjøre mellom ski og Langhus når det regner.

Ja, og så ser det jo litt pubertalt ut ( i beste fall) eller i verste fall O`skrekk: Jeg har noen minner om gamle mennesker som kjørte scooter min barndom. Menn med parkas! De var sikkert på min alder (!) Jeg synes de var eldgamle, sidrompa tapere. Gamle mennesker som putret rundt langs grøftekanten uten  karosseri. Ikke særlig mye bedre alternativ enn motorisert rullestol i mine øyne...

Nei - så jeg kjører ikke scooter.
Jeg går.
Og lar meg ikke skremme av brølende ung-aper.
Ihverfall ikke så lenge de bare passerer - sånn fort forbi - uten å vente på svaret...

Et helt vanlig liv!... nesten :)

Å balansere mellom et enkelt økonomisk liv (som riktignok sparer både meg selv om miljøet for noen påkjenninger) og det å leve et så bekymringsløst liv som mulig - er en kunst. 

Ikke alt er som i reklamen... Og ikke alt i livet kan avspeiles et prosjekt - eller i en blogg  heller...

Folk som støter på meg på trening - eller i butikken for eksempel - spør ofte hvordan det går med prosjektet mitt. Det har til nå bare vært hyggelige møter for meg. Jeg føler varme og positiv interesse - og har fått få kritiske, surmagede kommentarer på hvordan jeg har stukket meg fram. For jeg er fullt klar over at det kunne godt stilles spørsmål ved både det ene og det andre her: Hvorfor skriver jeg så mye om det? Er det anerkjennelsen jeg er ute etter? Hva er så unikt med å spare litt her og der? Hva med de som ikke kan legge penger til side? Og hva er mitt egentlige mål??? Kanskje er noen også nysgjerrige på hva jeg egentlig bruker penger på nå i 2012 - og hvor jeg har lagt lista i forhold til handling og aktiviteter - selv etter at  " det store spareåret" er over...

Når folk spør hvordan det går med prosjektet mitt svarer jeg som sant er at det ikke er noe problem å leve slik jeg gjør nå. Men kanskje jeg burde legge til at jeg lever jo et helt vanlig liv som alle andre jeg også! Jeg handler både frossenpizza og mineralvann - en gang i blant! For man kan ikke gå rundt og snu og vende på alt man foretar seg og tenke: Er dette rett - er dette rettferdig - er dette det absolutt optimale jeg kan gjøre, handle, bruke etc. etc... Da blir man jo skrullete!

Det jeg håper - og tror har skjedd til en stor grad - er jo at det som er best for meg og mine idealer skal ligge litt i ryggraden etter hvert. Men at jeg likevel også må gi meg selv lov til å slappe litt av, gjøre feil-  eller ikke alltid å gjøre det som er fullstendig politisk korrekt på alle områder - og til et hvert tidspunkt!
Jeg skal gi meg selv "lufteluker", "friminutter", "åpninger" til å slappe av. For er det noe jeg har vært stolt av før 2011 er det at jeg alltid har vært en ganske avslappet person - som ikke var ute etter å henge ut verken meg selv eller andre for småfeil. Jeg har alltid gitt meg selv og andre lov til å IKKE være så inni hampen ORDENTLIGE!

Fanatisme av noen art har jeg ALDRI hatt sansen for - uansett hvor god målsetting man har med det man gjør. Det er viktig å fortsatt ha evne til å si "skitt au". Og jeg mener fortsatt at det er bra å kunne slappe av med noe skikkelig sløvt - som for eksempel en amerikansk romantisk komedie - eller fire kokosboller - en gang i blant!

Det betyr ikke at jeg ikke mener at man ikke skal bruke energi når man opplever virkelig urettferdighet eller fullstendig unødvendig forsøpling -fysisk eller mentalt. Tvert i mot! Da skal man ha samlet ressurser og vilje til å si ifra - eller handle! Og da er det viktig å ha evne og overskudd til å kunne skille mellom det man kan og skal bruke tid og penger på - og hva man bare skal la være som det er...

Svaret til de som lurer på hvordan jeg klarer dette livet i enkelthet er svaret at "Jeg lever"! Jeg lever et helt normalt, surrete, arbeidende, handlende liv - der jeg ikke tenker over alt og alle hele tiden. Men jeg har kanskje lagt meg til  noen nye gode vaner - og vaner de går jo på autopilot... Derfor virker det meste ganske selvfølgelig og enkelt på meg. Så lett at jeg innimellom må minne meg selv på hva det er jeg har gjort i praksis -  for å overbevise meg selv om at jeg faktisk gjør en forskjell... :)

Det aller viktigste for meg blir da:
1. At jeg har hatt et år der jeg skar helt ned til beinet - og lærte meg at det er ikke mye jeg trenger for å ha det bra :)
2. At jeg klarer meg uten bil - og at alt jeg blir lykkelig av i det daglige har jeg i min umiddelbare nærhet - eller jeg kan nå det med sykkel, tog, båt eller buss.
3.At når det gjelder andre store utgiftene - og det generelle forbruket mitt - er det trygt balansert og godt innenfor pluss-siden (både etisk og økonomisk).
4. At jeg alltid har vært 100 prosent tilstede for de to som er det aller viktigste i livet mitt. Og at jeg er forferdelig stolt over disse to selvstendige, flinke, kreative og sterke barna jeg har fått !
5. At jeg fortsatt er underveis i livet og lærer noe nytt hver eneste dag. Og at det er viktig at jeg på denne reisen er åpen for nye impulser - OG er tilstede i øyeblikkene! Og så har jeg lært meg å ikke være så redd for verken de små eller de store forandringene i livet... eller for stillheten innimellom...

Plan for første søndag i fasten...

...og uten at jeg noen gang har vært henfallen til religiøs utfoldelse - så kan man jo ta med seg noe av det som er bra med gamle skikker også :) Så har jeg bestemt meg for å vie denne søndagen fullstendig til meditasjon, faste og egenpleie!

Hehe.. Jeg liker disse gamle reklamebildene...
Det blir ikke noe karbad på meg,
men å bruke en dag eller to på å faste, bare drikke
- eller  drikke mye - og spise bare litt;
feks litt kokte grønnsaker  eller  oppskåret frukt
 - og rense seg selv både inni og utenpå
- det har ingen vondt av en gang i blant :)

Jeg har lagt opp programmet for i morgen allerede - så flere kan henge seg på og gjøre det samme :)

1. Meditasjon - en god start på en hvilken som helst dag: 
Jeg skal stå opp ganske tidlig - og meditere minst en halv time før jeg gjør noe annet.
En meditasjon som jeg liker godt om morgenen er den der jeg først bare sitter og legger merke til pusten min. Etter en stund blir pusten dypere og langsommere - og jeg tenker at den renser hver del av kroppen min fra toppen av hodet, så del for del - nedover helt ned til tærne. Deretter tenker jeg at hjertet mitt er som en varrm, gul, energisk sol som sprer seg ut i hele meg og deretter fyller hele rommet - og til slutt strekker seg ut og fyller hele universet. Mens jeg sitter sånn og kjenner meg full av lys og energi forsøker jeg å tenke at jeg ER denne energien - eller gjentar affirmasjoner som : " jeg er frisk, energisk og kreativ" - alt etter som hva jeg føler behov for den dagen.
Det er viktig å ta seg litt tid etter meditasjonen slik at roen får "sette seg" - slik at man ikke bare "rusher" videre, men kjenner tilstedeværelsen - og tar denne tilstanden med seg videre i resten av dagen.

Drikke, skylle, rense, lutre, klargjøre, gjennom-sildre og forberede kropp og sjel på  vår og lys....

2. Væske er viktig: Så er tiden kommet til å koke seg vann - og for eksempel lage ingefærte med sitron eller lime. Det gjelder bare å hakke en god del ingefær og legge det i en kanne, presse saften ut av en sitron eller lime - og helle masse kokende vann over. La det stå å trekke litt slik at ingefærkraften blir trukket godt ut.

3. Yoga: Mens teen god-gjør seg passer det kjempebra å bruke litt tid på yoga.
Jeg kommer til å gjøre sol-øvelsen mange ganger etter hverandre. Først langsomt og med fokus på pusten i hver eneste bevegelse. Deretter en 5-7 ganger dynamisk. Så er det viktig å ligge "døds-stille" på ryggen (savasana på sanskrit) og kjenne kroppen roe seg. Så vil jeg gjøre noen langsomme, rolige øvelser som universal-stillingen og minst en skulderstående stilling. (For de som ikke kan yoga kan jo "tøye-øvelser" med stort fokus på langsomme bevegelser og pust være et fint alternativ!)

Nå er det på tide å drikke teen som er sterk, god og rensende!

4. Andre aktiviteter:
Det er mye man kan fylle en slik innadvendt og rensende dag med... For meg passer det godt å fortsette å bruke litt tid på å rydde i skap og skuffer.
En tur ut i frisk luft skal jeg også få til mens det er lyst ute fortsatt. Men i rolig tempo med stor tilstedeværelse og fokus på her og nå!
Å ta seg tid til å lese i en oppbyggelig bok passer også godt på en slik dag :)

Husk å lage mye vann i karafler og glass.
Vann med appelsinskiver, agurkskiver eller sitron er ekstra fristende!

5, Egenpleie: Før det blir for sent på kvelden skal jeg fylle varmt vann i et stort kar og fylle på med havsalt. Og så skal jeg bruke en halv sitron, vanlig salt - eller sukker - og olivenolje til å skrubbe hæler og fotblad :) Når føttene er bløte, skrubbet og tørket skal de masseres inn med litt olivenolje til slutt.
Kanskje legger jeg en ansiktsmaske av honning etter å ha brukt den samme skrubben i ansiktet også :)
(Nei - jeg kommer ikke til å bruke den på bena først - og så i ansiktet - men kanskje rett og slett omvendt ;)

Husk: Drikk, drikk, drikk! (vann altså - eller urte-te - eller hjemmelaget juice eller smoothie?)

Smoothies og hjemmelaget juice er også lov :)
 Har du prøvd gulrot-eple- og ingefærjuice???

6. Nedtrapping og forberedelser for en god natt: Før jeg legger meg skal jeg meditere en gang til - og avslutte med å tenke igjennom alt jeg har å være takknemlig for. Til slutt skal jeg se for meg hvor opplagt og frisk jeg kommer til å være neste uke! Renset. Frisk. Klar.

Og så skal jeg gå til sengs i rent, duftende sengetøy - og sove godt! :)

Oppfølger fra ryddedagen i går: Hvor kommer dette fra?

Da jeg ryddet her i går ble jeg slått av at jeg har ganske mye "stæsj" på badet - selv om jeg omtrent ikke har handlet noen ting de siste 2 åra! Mystisk...? Eller ikke :)

En stor haug med fine ting. Som jeg ikke har kjøpt!...
men fått i gaver  - og som vennlige bidrag  til mitt enkle liv.
Et bevis på at jeg ikke bare er flink til å ta vare på det jeg får
- men også at jeg har mange snille og gavmilde venner :D! 

Altså: Kremer, såper og ikke minst BODYLOTION! ... Det er jo flotte venninnegaver - og selvsagt spesielt til en som har erklært at hun ikke unner seg slikt! I tillegg til gavmilde venner har jeg også en mor som på sine gamle dager er blitt allergisk mot parfyme - så det meste som blir gitt til henne av godluktende kremer... Ja: Det havner også hos meg :)

Så konklusjonen er, kjære venner: Siri trenger ikke å få bodylotion i gave mer på en laaang stund! ;)

Mere rot!

Det er uhyggelig hvor fort rot hoper seg opp - selv om man nesten ikke kjøper noen ting!

Et merkelig stilleben av diverse fra mitt kjøkken...

...Nylig så jeg innsiden av mitt eget kjøleskap på TV. Greit nok at jeg ikke har fått utnyttet noen fridager slik jeg helst burde, men uansett synes jeg rot og søppel fortsatt hoper seg opp rundt meg hele tiden - selv om jeg ikke skaffer meg nye ting!

I matskapet for eksempel - ting havner ofte hulter til bulter. Og i badeskapene - selv om jeg har minimalt der nå - er det egentlig ingenting som minner om "feng shui" i skap og skuffer der inne ennå.

I det store "Simple living-manifestet" heter det;
"always declutter before organizing"...
Nå har jeg skjønt at det holder jo ikke å gjøre det bare en gang!

Min målsetting om å leve enkelt inspirerte meg tidlig til å begynne å kvitte meg med rot og uorden. Hver gang jeg rydder og får unna noen unødvendige artikler kjenner jeg at jeg at dette har jeg godt av. Jeg får det rett og slett bedre inni meg når jeg har mer orden i kriker og kroker i huset mitt også!

Men da jeg våknet i dag kjente jeg en smule frustrasjon over at det tar så lang tid å komme helt i mål - og den gamle skammen over at jeg har rotete, støvete plasser som jeg er redd andre skal se overmannet meg...

Da måtte jeg snakke fornuft med meg selv og minne meg på at det er greit å la ting ligge når man har viktigere ting å tenke på. Og det sikkert er sånn at alle har noen ting de ikke er stolt over...? Og det å tåle å ha litt rot her og der - det kan til og med være et sympatisk trekk - og få andre til å føle seg mer avslappet og vel...

I tillegg måtte jeg minne meg selv på at det faktisk fortsatt er ganske ryddig i inneboden, under trappa, i stua og på soverommene...
Og så har jeg jo en krevende jobb med masse ekstraoppgaver, reiser og oppdrag jeg har påtatt meg frivillig.
Og så har jeg vært litt syk...
Og brukt tid på andre...

Så alt i alt er vel litt skap-rot ikke så mye å snakke om, egentlig...
Når jeg setter igang tar det sikkert bare noen timer å få orden på disse skamplettene...
Men nå som jeg er blitt så følsom for hva som gjør at jeg har det bra og ikke - kjenner jeg godt at for mye surr i skap og skuffer skaper ubehag - og gjør at jeg ikke finner roen helt...

Så da er det vel tid for å rydde litt igjen, da. Og minne meg selv på at det er sånn det er med husarbeid... man kan jo faktisk aldri regne seg som ferdig...

Det er en konstant prosess.
Som med det meste her i livet :)

Og her et bevis på at jeg iallefall har rydda litt i badeskapet i dag ...
og ikke bare sittet og hørt på radio og vært på nettet ;)

En opplagt konflikt - og hva jeg må gjøre med den...

Jeg kjenner at jeg stort sett er veldig fornøyd med å bare være. Aller best har jeg det jo når jeg kan slippe å ta meg sammen, prestere og vise meg fram... En stille tilstedeværelse, altså - der det ikke skjer så mye å melde om i det hele tatt...

Ut å puste - og ikke måtte prestere eller bidra på annen måte
enn ved å  bare være som jeg er og gjøre som jeg gjør...

I kontrast til dette står behovet for - og gleden av - å spre mine enkle budskap om hvor lett det er å leve uten å måtte ha noen hele tiden. Jeg har jo selvsagt et ønske om å dele denne kunnskapen og inspirasjonen med så mange som mulig!
Derfor skriver jeg blogg om det - og derfor sier jeg stort sett ja når noen ønsker å skrive om mine tanker, eller ber meg fortelle videre om dette. Men noen ganger sier det stopp. Og da er det nok en gang nyttig at jeg har lært meg å kjenne igjen og lytte til min egen magefølelse...

Dette valget ble veldig tydelig i går rett etter at jeg hadde sagt ja til Østlandssendingen om å bli med på et intervju om miljø, sparing og Simple living. Som vanlig veldig engasjerte og hyggelige journalister - som bare vil meg vel - og det er jo en glede å samarbeide med dem om å spre det gode budskap! Bare minutter etter at jeg hadde gjort denne avtalen så ringte rett og slett distriktskontoret til NRK i Bergen - og ønsket at jeg skulle ta turen med fly dit for også å være med på en sak der...

Da sa det stopp. Da slo magefølelsen min virkelig inn og sa meg at nå blir det overeksponering - og rett og slett feil for meg, min ro og hele det livet jeg ønsker å leve nå. At jeg i tillegg ville blitt nødt til å brenne av en ny porsjon drivstoff for å komme meg dit - bidro til at det ble rett og slett for mye på tvers av idealene mine akkurat nå.

Og rett etterpå begynte jeg å kaste opp! Jeg som ikke har vært syk på tre år eller noe!
Da er det på tide å ta signalet...
Eller.... kanskje jeg ikke skulle ha spist den gamle restematen som sto i kjøleskapet på jobben, likevel ;)

Dobbelt så klok som da jeg var 25...

...Og evig optimist??? Da jeg gikk på ski gjennom skogen i går tenkte jeg på alle dem som ikke syntes at det gikk an å gå på ski her nå (og at det gjorde det jo kanskje egentlig ikke), men hvor bra det var allikevel - fordi jeg bare gjorde det!...

Hva ser du? Dårlige skiløyper - eller vårløysing...? Jeg kan leve med begge deler , jeg ;)

...Og så tenkte jeg på noe jeg en gang leste om at genene våre muligens bestemmer hvilken måte vi reagerer på det vi opplever i livet. Så om du oppfatter glasset som halvtomt istedenfor halvfullt - kan det altså være nedarvet tankesett.  Uansett tror jeg at det er mulig å utstyre seg med en "verktøykasse" som kan hjelpe dersom tankene ofte går i negativ spiral. Jeg er fortsatt underveis - og jobber fortsatt med mine tanker. Og jeg har hatt god hjelp av å forsøke å skille mellom de tingene jeg kan gjøre noe med - og de jeg bare må godta som de er.

Jeg har absolutt mine mørke sider. Gjennom årene har jeg tilogmed lært meg å sette pris på en liten dose melankoli innimellom... Oftere og oftere velger jeg likevel å se det beste ved den situasjonen som bys meg, merker jeg.

Lørdag var det regnvær og vind her. Da tenkte jeg at det var igrunnen greit - for da kunne jeg jo tenne i ovnen, kose meg inne - og få gjort litt hard tiltrengt husarbeid. Så grublet jeg litt på mulighetene for at det ikke ville bli noe mer skiføre her på denne siden av sommeren... Men gikk likevel og la meg bekymringsløst. Min siste tanke før jeg sovnet var at om all snøen smelter - ja, da blir det jo vår... Og jeg liker jo vår! :)

Da jeg våknet i går lå det et tynt, hvitt, nytt lag med snø. Da tenkte jeg : Yes! Da kan jeg sikkert gå på ski!
Det var ikke så mye snø - og ikke mange andre hadde tenkt at det gikk an. Men bare det å komme ut i det hvite når sola skinner og hakkespetten hakker er nok for meg!

Det jeg kanskje synes er mest skremmende for tida er det faktum at jeg bare blir eldre og eldre for hver dag... Så idag har jeg jobbet litt med disse tankene. Og så har jeg kommet fram til at jeg egentlig bare blir klokere for hver dag :) For jeg vet at jeg har lært MYE siden jeg var halvparten så klok som jeg er nå! Da jeg var 25 år opplevde jeg at det barnet jeg hadde båret i magen i ca 8. måneder døde. Det ble både død og fødsel på en gang - og da jeg fikk beskjeden om at jeg skulle føde et dødt barn tenkte jeg dette:
1. Dette vil jeg ikke være med på.
2. Dette kommer jeg aldri over.

Nå er jeg altså nesten dobbelt så gammel - og når jeg har møtt prøvelser i de siste 25 årene har jeg forsøkt å tenke: Dette er en del av livet.  Jeg minner meg selv på at det var mulig for meg å komme videre - etter det som for meg var den aller største sorgen i verden akkurat da. Men jeg tok meg tid, fikk gode hjelpemidler og hadde mange bra støttespillere. Selv om det selvsagt finnes verre ting å oppleve - er dette for meg blitt et symbol på at selv om ting er vondt, angstfylt eller skremmende - så er det faktisk mulig å bli glad igjen. Og det tar oftest ikke mer enn mellom et og tre år for å komme seg igjennom det meste - hvis man gir seg selv tid til å sørge.

Ikke alt er lett. Men for meg hjelper det merkelig nok å tenke at "det jeg ikke dør av - blir jeg klokere av".
Og kanskje like viktig: Dette må jo hvert enkelt menneske få lov til å erfare selv!
Ikke dytt dette på noen som er i en krisesituasjon. 
Da må du bare være der. 
Og lytte!

For å være presis!

Siden jeg har fått så mange nye lesere - og de fleste av dem har opplevd meg gjennom tabloidpressen og i små drypp - føler jeg behov for å presisere hva som er det viktigste jeg har lært de siste to årene!

Å kjenne etter hva som er viktig for akkurat meg akkurat nå står høyt på lista!

Det har vært skrevet mye om det første halvåret jeg startet prosjektet da jeg ikke spiste sushi, ikke var hos frisøren - og ikke var på kurs eller konsert eller brukte penger på noe som helst som ikke var strengt tatt nødvendig... Jeg føler behov for å poengtere at jeg overhodet ikke tror at dette handlet om miljøvern, fornuft eller god økonomi. Det handlet om mine behov - og min glede av å se hva jeg egentlig kunne klare meg uten og likevel ha det bra! Jeg mener ikke at dette er noe folk skal kopiere eller synes er fornuftig i et samfunnsperspektiv!

Det første halve året var jeg VELDIG mye alene. Jeg mediterte, ryddet og gikk i skogen uten å bruke penger eller være særlig sosial. Dette gjorde jeg fordi jeg trengte å bruke tid på å kjenne etter hva jeg egentlig følte, mente - og for å bli litt mer glad i meg selv. Etter et halvt år i en slags eremitt-tilværelse mesteparten av tida brukte jeg deretter måneder på å opprette et normalt liv med et normalt forbruk - uten å skade miljøet eller drive med overforbruk - et liv man kan leve på lang sikt uten å tenke særlig mye over det. 

Det vil si at jeg nå både handler friske grønnsaker fra andre steder på kloden, går på restaurant, har planer om å klippe håret med ujevne mellomrom, bo på hotell, reise med fly, gå på konsert, kurs - og til og med kanskje ta et karbad en gang i blant!

Den største forskjellen før og nå er at jeg ser at jeg ikke trenger så mye klær, at jeg er mer forsiktig med hva jeg handler av mat - og spesielt av hudpleieprodukter... Og at jeg fortsatt ikke skal pusse opp eller kaste ting som bare er "gått litt ut på dato". Jeg har roet ned tempoet og ser tydeligere hva jeg har behov for.

Men det viktigste er i bunn og grunn at jeg er blitt tryggere på meg selv. Jeg tør å være den jeg er. Det er ganske skummelt - og litt sårbart. Jeg er et enkelt menneske og jeg tør å innrømme det!

Jeg har rett og slett bare blitt mer meg selv.

Og det kan jeg anbefale :) !

Trendy i middelalderen ;)

Jeg synes det er veldig inspirerende at såpass mange begynner å stille spørsmålstegn ved "hamstringskulturen" og at fler og fler interesserer seg for å "snobbe ned", satse på gjenbruk - og på å bruke tida på virkelige verdier og indre ro. Derfor gleder det meg at Dagbladet i dag skrev om prosjektet mitt - og litt generelt om Simple living!

Jeg ser lyst på framtida om fler og fler gjør som meg
og satser på re-design og bytting,  loppemarked og indre ro!

Ved siden av saken om hvordan jeg har reorganisert livet mitt - og funnet min måte å leve på - har Dagbladet en fakta-sak om "det enkle liv" som jeg likte godt. Der står det at mange 20-30-åringer i dag ønsker å leve enklere - som en reaksjon på sine storforbrukende foreldre. Jeg synes det er helt greit å være med i denne trenden - selv om jeg i følge sosialantropologen er mer middelaldrende enn de fleste andre som tenker som meg :)

Dagbladet skriver blant annet:

- Verdien av å eie er svekket.

Sosialantropolog Gunn-Helen Øye knytter Simple living til online-generasjonen. Særlig i Danmark har Simple living-livsstilen vært hyppig omtalt og dyrket de siste ti åra, i protest mot hyperforbruk og milijøforurensning - og fordi mange moderne mennesker ønsker seg mer tid og et enklere liv. De siste seks åra har Øye sett interessante tegn og små drypp:

- Denne generasjonen drikker mindre alkohol , engasjerer seg i frivillig arbeid, har god utdanning og etablerer kjernefamilie. Et mer bevisst forbruk er kontrast til forrige generasjons mer prangende forbruk. Valgene de gjør er knyttet til verdiene deres. Mange yngre kjøper heller brukt enn nytt og bytter og låner.

- Jeg blir varm i hjertet av å se unge som foretar bevisste valg som ikke er basert på materialistiske verdier, sier Øye, som fortsetter: - Spørsmålet er hva du ønsker å putte inn i din lykkeforståelse. Hva gjør deg fornøyd? Mange hevder at de er bundet på hender og føtter av jobb og bolig. Men det går an å flytte fra Vinderen til Stovner og leve billigere!

 - Online-generasjonen på 20-30 år er vant til å dele både musikk, litteratur, tanker og ideer - ikke å eie. Dem gamle statusverdien med å eie er svekket. Og når man ser annerledes på eierskap, så trenger man ikke å jobbe så inn i hampen mye, sier sosialantropologen.

Som om jeg skulle sagt det selv :)!

Om å ta tida tilbake...

Tid er en pussig ting! Noen ganger står den helt stille som de laaangsomme tikk-takk....tikk-takkene jeg husker fra søndagsettermiddagene da jeg var liten og måtte vente mens bestefar sov middag på ryggen med en avis bredt ut over ansiktet... 
Mens andre ganger - ja, da stuper tiden framover som en sulten gepard...

Vanskelig å få tid til å gjøre ingenting?

Uansett; Jeg føler at jeg har fått kontrollen over tiden min tilbake igjen de siste årene. Klart det har mye å si at jeg ikke skal kjøre små og store til og fra gitartimer, dansing eller fotballtrening. Der har det selvsagt gått med mange timer til venting, hurtigmat og tettpakkede ettermiddager... Men det er jo det som er livet! Å ha barn og ungdom i huset, noen som fyller dagene dine og krever din oppmerksomhet. Nå er jeg veldig glad for at jeg ikke brukte timer hver dag på å reise eller sitte i kø, men bare kunne rusle hjem på fem minutter - og delta i lekser og aktiviteter i de årene da det trengtes som mest.
Og likevel spratt disse årene avgårde som sprettballer....

Men nå er det en ny tid. Nye behov - og nye måter å møtes og være sammen på.
Og også en tid for å være bare meg på en ny måte...
Glad for at jeg også klarer å sette pris på at tiden nå vider seg ut og gir rom for meditasjon, lange turer og treningsøkter i solnedgangen.

Og tidstyver som bilkøer, shoppingturer og unødvendig opp-pussing - det er jeg så heldig at jeg slipper mesteparten av tida.
Om du er en av dem som ikke synes tiden strekker til i hverdagen vil jeg anbefale at du går igjennom gjøremålene dine - og ser om det er noe sted det går an å justere litt - for å skape noen pusterom.
Jeg tror alle trenger slike rom alene.
Kanskje noen synes det er litt skummelt fordi det er uvanlig å slå av TVen, legge fra seg telefonen - og ikke snakke, lese eller gjøre noe annet for en liten stund.

Jeg tror det er en tid for alt - men at vi alle har godt av slike pauser!
Litt tid til å gå en tur alene...
Tid til å puste...
Eller bare til å hvile der du er - uten å føle at du må gjøre noe annet enn å bare lukke øynene og være!

Mitt liv - et lite kunstprosjekt, egentlig???

Jeg valgte å leve et enkelt liv uten å shoppe - der jeg heller brukte tid og energi på møter med naturen, mine egne tanker, år i sølibat...Og så har jeg skrevet om det... 
Sett utenfra håper jeg at det ikke virker for navlebeskuende - men kanskje heller kan oppleves som et lite kunstprosjekt: "Me myself and I.." til inspirasjon og glede for andre som tenker som meg ;)

Solitude, yoga og natur som prosjekt har vært bra for meg!

Nå har jeg har tilbrakt en uke sammen med mange mennesker - hele tiden - og jeg tror at min evne til å være helt alene og finne roen også hjelper meg når jeg er i situasjoner som er veldig intense og med mange møter og samtaler med forskjellige mennesker. Kontrastene er store - men jeg liker godt variasjonen :)

Fordelen med å ha vært så mye alene med mitt eget hode er at jeg iallefall ikke lenger er redd for mine egne tanker. Hjernen er alene - men den klarer ikke å skremme meg lenger...

For det er ofte sånn - har jeg merket - at det er det å grue seg, fantasere om hva som KAN komme til å skje  og alt som kan gå galt på forhånd - som tar mest energi når man ikke klarer å leve i øyeblikket.

Å ta ting som de kommer og bruke energien min på det jeg virkelig synes er meningsfylt derimot - det gir overskudd! Jeg har hatt en fantastisk uke sammen med mine venner fra Europa. Vi har snakket, spansk, norsk, engelsk og et par andre språk i skjønn forening dag ut og dag inn. I motsetning til slik jeg lever ellers har jeg så vidt vært ned på puta - før vi har vært igang igjen og både jobbet, delt ideer - og fått tid til å være litt turist i Andalucia :)

Arcus - en fjell-landsby i Andalucia, Spania :)

Å komme hjem igjen til det langsomme huset mitt, mitt eget tankefulle hode - og få tid til å observere alt det rare som skjer der inne - er en fin kontrast. Det er deilig å lande igjen. Og det er fint å finne roen igjen - og jeg kjenner at nå er jeg igjen veldig klar for lange, stille timer alene med meg selv.

Det viser seg altså at mine kolleger i Europa også er veldig interesser i hva som skjer med et menneske som bruker så mye tid alene - og så lite tid på å handle - som jeg har gjort. Så nå skal bloggen min både bli brukt som innhold i et foredrag på en skole i nord-England - og jeg selv skal holde en forelesning om gjenbruk, sparing og kreativitet på en skole på Sicilia i mai :)

Come fly with me...

...eller ikke... Men jeg - jeg skal altså bruke noen av mine oppsparte drivstoff-liter på å komme meg på jobb i Spania denne uka...  Jeg har gått og syklet og busset i flere år, jeg - for å kunne ta denne flyreisen til Malaga ;)

En gang i blant har vi godt av å se oss litt om i verden også;  Her: Cadiz, Andalucia.

Å ha et skoleprosjekt over landegrensene i Europa er en bra måte å bruke klimakvoten på etter min mening. Bekjentskap med andre som jobber med det samme som meg - men i et annet land - er alltid berikende og veldig, veldig lærerikt!

Å besøke andre kulturer er viktig for å utvide sin horisont. Men ikke minst er det viktig for å se seg selv - og sin egen kultur utenfra! Når man reiser på ferie er det vanskelig å møte den virkelige folkesjela der man kommer, synes jeg. Men når man reiser for å være sammen med de som bor der, og jobbe sammen med dem - da kommer man inn under huden på samfunnet mye raskere.

For meg er det å samarbeide og snakke med folk som gjør det samme som meg i andre land i Europa utrolig mer givende enn å ligge på en strand og omgi meg med andre skandinaviske turister... Å ha så mange felles erfaringer-  og felles mål med det vi gjør - men likevel så store kulturelle, økonomiske og politiske forskjeller - gjør at vi aldri går tom for noe å snakke om! Særlig fordi vi jo også jobber med mennesker; barn, utdanning og hele den kommende generasjon - altså framtida!...

Mye skjer i Europa i disse dager og bekymringene er mange. Jeg har sett velferdsgodene bli mindre år for år i disse landa, jeg har sett fagforeningene smuldre opp og forsvinne - og jeg har sett bekymringen for den kommende europeiske generasjon bre seg blant mine europeiske kolleger. Og ikke minst: Min egen velferd trer enda tydeligere fram i møte med all usikkerheten og frykten for framtida rundt om i de andre landene...

For meg er det også tankevekkende hvor fort det går å legge ned alt forebyggende arbeid - og hvor raskt man kan bryte ned tryggheten om at samfunnet tar vare på de svakeste - med politisk korttenkt udugelighet! For jeg er en av dem som betaler min skatt med glede hvis vi kan opprettholde et samfunn som legger til rette for at ALLE skal ha et så menneskeverdig liv som mulig!

Spennende er det også hvordan mitt private spare- og miljøprosjekt møtes med interesse og åpne øyne og ører blant alle mine venner i alle de forskjellige landene i Europa. Og mine kolleger i Spania, Italia og England kan dessverre virkelig få bruk for alle gode spareråd i den nærmeste tida...

Om framtidas levevis - der vi deler med hverandre!

Gjenbruk, bytting og deling av bil, hus og hytter - det er framtida for oss alle! Så heng på! 

Her hos meg finner du ikke mye som ikke er arvet, gjenbruk eller fra loppemarked :)

Forrige helg hadde Aftenposten en flott artikkel om den forbrukertrenden som både gjør oss til bedre mennesker - og som bidrar til å redde miljøet :) Grunder Morten Isachsen kaller det kollaborativt konsum. Det er han som har utviklet byttemarked-appen Fibi; (et alternativ til Finn) der ingenting koster penger - og alt gis villig vekk. (... det tar kanskje litt tid å være med på deler av denne trenden for oss som ikke kommer til å investere i en Smart-telefon på en stund, da...men,men...)

Trenden kommer selvsagt fra Amerika og der deler de kollaborativt konsum inn i tre hovedkategorier:
1. Deling på større ting man ikke bruker i det daglige. Via betaling kan vi få tilgang til noe uten å eie det, som bil, sykkel eller en hageflekk.
2. Bruktmarkeder på nett, hvor vi selger, bytter eller gir bort ting som vi ikke lenger har bruk for til noen som trenger det, Her finnes større aktører som eBay eller finn.no og mange, mange nisjenettsteder.
3. Samarbeidende livsstil, som er en utvekslingsarena for mindre håndgripelige ting som tjenester, kunnskap, reise og eiendom. Ferieformen der du sjekker inn gratis og får sove på noens sofa har jo vært en trend i årevis  :)

På denne måten - både i det store og i det små - blir det mindre bruk og kast, men mere "bruk og send det videre" - og å dele en sofa eller en bil gir også nye sosiale relasjoner! De fleste som har levd en stund på denne måten sier at det føles bedre - samtidig som de sparer masse penger! Og når vi i tillegg vet at det er miljøvennlig og hyggelig... ja, hva venter vi på?
Her er det bare å henge med !!!

Lykkeforskning - og hvorfor jeg ikke føler trang til å basehoppe...

Jeg har det bra! Jeg ønsker ikke å hoppe i fallskjerm!
Og nå har forskerne funnet ut at det er en sammenheng:
Normalt lykkelige mennesker ønsker ikke å utsette seg for risiko! 

En som er lykkelig med å gå på "bortoverski"
- uten for store utforkjøringer...

«Vi er overrasket over analysene våre som viser at lykkelige folk preges av et ønske om å fortsette å være der de er i stedet for pur optimisme og undervurdering av sannsynligheten for et dårlig utfall. 

 Det sier professor ved Norges Handelshøyskole, Fred Schroyen, til NRK.no. Sammen med kollega Karl Ove Aarbu har han skrevet en rapport basert på nye analyser av en studie av 1500 personer fra 2006.
Analysene viser at en humørbevaringseffekt («mood preservation») trumfer en forvrengt oppfatningseffekt («distorted perception»). Den førstnevnte gjør at man tar mindre risiko fordi man har det bra og ønsker å bli værende der man er i livet. Er man preget av den siste regner man derimot med at alt går bra uansett - og er villig til å ta større sjanser.
Det er store forskjeller innad i Norge - og også mellom land. Sånn i det store og hele er ikke nordmenn veldig glade i risiko, ifølge forskerne, men amerikanerne har enda høyere terskel for å ta en sjanse.
 – At Norge er en en solid velferdsstat med et sjenerøst sikkerhetsnett, kan være årsaken til at nordmenn har mindre imot risiko enn amerikanere, tror Schroyen.
 Mens nordmenn ifølge undersøkelsen har en risikoaversjon (redsel for risiko) på fire, blir tallet målt til åtte for amerkanerne. Skalaen starter på null, for personer som er fullstendig blottet for redsel for risiko».

Nå forstår jeg hvorfor jeg ikke føler behov for å slenge meg ut fra en fjelltopp – eller utfor en foss med en strikk rundt anklene...
Jeg har det rett og slett for bra :)