onsdag 11. april 2012

Frihet til å tie...

Jeg kom på hvor frigjørende taushet kan være en gang i blant - og fikk noen ganske inspirerende tanker da jeg nylig så performancekunstneren Marina Abrimovic i arbeid på nrk.no!
Jeg har faktisk praktisert stillhet i flere dager i strekk - og det  har vært en god opplevelse.
Lys, lyder og andre inntrykk blir tydeligere - og det føltes beroligende og bra...
Hele hennes perfomance gikk ut på å sitte og bare være tilstede – og de som besøkte utstillingen kunne velge hvor lenge de ville sitte vis a vis bordet og se uten at noen av dem sa et ord. En mann satt der i 7 timer i strekk...

Jeg ble slått av at jeg innimellom har hatt behov for noe lignende. Kanskje ikke det å stirre noen inn i øynene i timesvis, men å kunne være sammen med andre på en taus måte. Å kunne samles rundt noe, være med på noe eller betrakte noe - uten å måtte snakke så mye hele tiden. Verken underveis - eller etterpå for den sakens skyld...
Rundt et bål, for eksempel...
Ved en utsikt....
I havgapet...
Eller etter en filmopplevelse eller en kunstopplevelse generelt...

Ofte har jeg ønsket - kanskje spesielt hvis noe har gjort sterkt inntrykk på meg – at jeg skulle slippe å sette ord på det jeg har opplevd. «Snakke det i stykker» eller bli frustrert fordi jeg synes ord blir så små. Så utilstrekkelige...

Tenk om det fantes slike møtepunkter (som ikke var knyttet til noe religiøst). Et sted for å møtes, tenke, lytte - og kanskje tenne lys og være sammen med andre – uten å snakke sammen...
Nesten utenkelig hvis det ikke er en kirke... men jeg har innimellom behov for et slikt sted!

Et sted å bare være – også sammen med andre...

Kanskje dette er noe vi mangler i vårt hektiske samfunn. Vi som eier talefriheten. Friheten til å si hva vi vil er selvsagt noe av det viktigste vi har!.. Men på mange måter kan det virke som vår talefrihet blitt til en tale-tvang der alt skal snus, vendes og snakkes om - på alle måte hele tiden...

Og dermed møter jeg meg sjøl i døra nok en gang:
Nå har jeg brukt min talerett til å snakke om gledene ved å tie en gang i blant ;)


4 kommentarer:

  1. Jeg underviser i faget religion og etikk i videregående, og idag snakka vi om ulike former for religiøsitet i dagens Norge. Jeg fascineres av flere av disse formene. Liker å være i kirka og synge de gamle salmene, selv om det ikke blir så ofte. Kjenner også dragning mot den såkalte retreat-bevegelsen, der man kan sitte i stillhet å meditere. Det er kanskje en form jeg burde ha prøvd ut, har følt på at det ble så mye ord i noen av de sammenhengene jeg tidligere har vært med i.

    SvarSlett
    Svar
    1. På samme måte som jeg har det, høres det ut :) Jeg har vært på yoga-retreat en gang for noen år siden - og da praktiserte vi to dager stillhet - vi var sammen og spiste, laget mat,gjorde annet forefallende arbeid,gjorde yoga og mediterte - uten å snakke sammen - i to dager - det var interessant :)!

      Slett
  2. Hei
    Jeg har begynt å følge din nylig, og har ikke skrevet her tidligere. Som HanneM over her, så liker jeg også å gå i kirken, men ser at det kanskje ikke er så mange andre steder å være i stillhet sammen med andre.

    Ser at du Siri liker å være mye ute i skog og mark, og der opplever jeg også freden og stillheten som jeg nok trenger i en stresset hverdag.

    Takk for en inspirerende blogg som jeg nok skal følge med på framover!

    Hilsen Elisabeth M

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Ja! I naturen finner jeg den stille roen - også sammen med andre noen ganger. Derfor liker jeg så godt å gå i fjellet - opp på topper og litt lange dager... for da stilner noen ganger praten til slutt... og man blir bare føtter, øyne og ører, på en måte :)
      Hilsen Siri

      Slett