fredag 6. april 2012

Jeg undres!

Inni mitt hode stilles det ofte så mange infantile spørsmål at jeg nesten ikke klarer holde følge... Hvor var jeg før jeg ble født? Hva er det viktigste i livet for folk på andre planeter? for eksempel...
Hodet blir fullt av spørsmål uansett hvor jeg er ute og går...
- i skogen får tankene fly, mens i byen er det jo så mye rart å se på! 
Alle disse spørsmålene - og flere til - dukker altså ofte opp i hodet mitt når jeg er ute og går i skogen. Jeg finner selvsagt aldri noen svar på sånne spørsmål - likevel synes jeg det er litt artig å filosofere mens jeg går der og tråkker...

Når jeg er i byen derimot - da er det helt andre spørsmål jeg stiller meg. Da undrer jeg meg ofte over hva det er folk stresser med. Hvis jeg setter meg ned og ser på folk - omtrent som på en maurtue - så slår det meg at det virker som om alle har det veldig, veldig travelt med ett eller annet.

Og det er jo gjerne sånn her i livet at vi fyker rundt fra det ene til det andre uten å ta oss tid til å tenke igjennom hva det er vi skynder oss til - eller fra...

For om vi har en jobb for å skaffe oss ting og den jobben krever at vi jobber enda mer og vi deretter kjøper oss enda flere ting fordi vi er slitne og ikke har tid til annet og så må vi jobbe enda mer fordi vi vil ha mer fordi vi har dårlig tid...og så videre... Så da er det jo ikke så rart at vi løper hodeløse fra det ene til det andre uten å stoppe opp og tenke over hvorfor - for da ville det jo virke meningsløst. Og det meningsløse er tomt og trist og det vil vi helst ikke tenke på. Så derfor løper vi videre...

Og om jeg sitter litt på siden og ser på alt dette - da begynner jeg virkelig å lure på hva det egentlig er som er det viktigste i livet for menneskene på denne planeten!

10 kommentarer:

  1. Det er i alle fall ikke å skaffe seg flere ting. Jeg valgte bort byen og bor landlig og rolig og fint i nord, mangler ingen ting og har bestemt meg for å søke AFP til høsten, dvs. 7 arbeidsmåneder igjen! Vi har samme yrke, du og jeg.. fortsatt god påske!

    SvarSlett
  2. Godt spørsmål. Det svaret tror jeg varierer med, tid, alder og sted ;)

    Men etterhvert, tror jeg det blir fokus på innvendig ro.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja tid, alder og sted spilte iallfall stor rolle for meg ! :)

      Slett
  3. Dette minner meg om noe søskenbarnet mitt leste for mange år siden: "Folk på landet jobber for å tjene nok penger, så de kan flytte til byen, for å tjene enda mer penger slik at de kan flytte på landet." Blir nesten litt imponert over over at jeg husker det, det er sikkert 40 år siden han leste det (høyt) for oss. Men det gjorde nok litt inntrykk, og det treffer meg litt. Jeg vokste opp på landet, men var glad da jeg kunne flytte til byen for å gå på skole og jobbe. Nå - en god del år seinere - er et av mine ønsker å kunne flytte lenger ut av byen og ut på landet (!). Men ungene er ikke enige, den yngste vil gjerne bo på landet, men den eldste vil gjerne bo her, i utkanten av byen, der busstilbudet er bedre. Så det blir nok neppe flytting med det første. Men jeg har en plan B, må bare få satt den ut i livet!

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe! Den var fin - og det er nok mye sant i det, ja! Lykke til både med plan A og B - jeg bor ikke på landet, men landlig nok til at jeg har en del av fordelene likevel... Bondelivet har jeg all respekt for - og ser at det livet ikke er noe for meg med det første! Hilsen Siri :D

      Slett
  4. Bor bynært og kan egentlig ikke tenke meg å bo for langt unna byen. Er født og oppvokst i Oslo, hvor byen selvfølgelig er hjemme for min del. Blir det for stille så savner jeg lyden av trikken og impulsene fra byen.

    Å bo i by koster som du sier penger, men det er mulig å leve enkelt og ganske nært naturen selv om man velger bynært. Det er jo litt av det som er spesielt med bl.a. Oslo, nærheten til marka. Hva slags bil, antall kafé- eller restaurantbesøk etc kan man selv velge antall på eller? (Hvilken side av byen man bosetter seg på avgjør også materielle behov...)

    SvarSlett
  5. Ja - bor man i kollektiv-avstand til byen (eller i byen) behøver man jo ikke ha bil hvis man jobber sånn som jeg gjør, for eksempel! :)

    SvarSlett
  6. Jeg kan sikkert ofte se ut som om jeg er travel, og det kan hende jeg er travel også, men det kan like gjerne være at jeg ikke nødvendigvis foretrekker å gjøre ting så langsomt hvis det ikke gir meg noe? Handle langsomt, for eksempel, når man heller kan få det fort unnagjort og kose seg i solen resten av dagen?

    Jeg skjønner jo hva du mener, såklart, men kjenner meg ikke igjen i å være en stressa person bare fordi jeg ikke vimer planløst rundt når jeg har ting å gjøre.
    Eller fordi jeg bor på vestsiden av Oslo sentrum ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. ...Og jeg selv er ekspert i "power-walking" når jeg skal noe - fordi jeg liker å kombinere nøvendige, kjedelige ting som innkjøp med å få meg litt trim... så jeg kan ofte observeres løpende med handleposer i hendene selv- så; nei det er ikke akkurat det jeg snakker om... og jeg har aldri bodd på vestkanten ;)

      Slett