torsdag 21. juli 2011

Litt sørgelig, men ellers bra...

Det er jo litt trist å sitte på land og se på dem som har både bil og kajakk sjøsette sitt fartøy - og padle fritt ut på den salte fjorden...

...men sol og 20 grader i vannet gjør landlivet likevel levelig...
Jeg kunne kanskje fått med meg kajakken på et vis, men "telte på knappene" - og lot den bli under busken i briskeveien :)

Så da er jeg dømt til å sitte å se på dem som padler,da...

Litt kajakksorg blir likevel greit å leve med når man har badevann og saltvannslukt, altså...
Ellers må jeg vel innrømme at jeg har handlet litt småting - uten at det har gjort innhugg i budsjettet mitt. Det har blitt både noen apotekervarer, et par lesebriller med uv-filter (billig!), flaskevann med bobler i og noen nøtter og bær, som kanskje ikke var helt nødvendig. Guttungen har også fått litt penger. Likevel har jeg ikke brukt særlig mer enn 7000  på en måned - inkludert regninger (men hus-lånet betaler jeg bare hver tredje måned, altså). 

Det synes jeg går bra i denne sommertid...
Jeg er stort sett fornøyd.
Med eller uten kajakk.

3 kommentarer:

  1. Hei Siri!!
    Skulle vel regne litt der sørpå i dag... Innevær selv for deg kanskje? Så om du (eller andre) ikke allerde har hørt Anders T, Andersens sommer kåseri som ble sendt onsdag, (sommer i p2) så er muligens dette en fin anledning. Tror dere deler noen synspunkter ang sommertid. Og andre tema kanskje, jeg og Anders delte mange fant jeg ut. I tilegg var det veldig morsomt :D
    http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/644352/

    SvarSlett
  2. Takk for tips :) Passer godt for meg og min blinde mor (som jeg bl.a. besøker nå) å lytte til radio på en regnværsdag, ja!

    SvarSlett
  3. Her kommer en underholdende historie fra virkeligheten her i Tønsberg: I går satt min blinde mor alene på baksiden av huset (pappa var inne i hytta). Plutselig hørte hun noen som kom gående forsiktig ned veien mot hytta - hun snudde seg og ropte "Hallo" - ikke noe svar, men hun hørte at skrittene kom nærmere - over gresset... Da ropte hun "Haaalllooo" litt høyere - men fortsatt ikke noe svar... Derimot hørte hun skrittene komme opp på terassen og helt opp til stolen hennes! Da ropte hun så høyt hun kunne på faren min - han kom løpende ut på verandaen... Og der sto det en mann med en plakat: " Jeg er døvstum" LOL! De to hadde stoore kommunikasjonsproblemer!!!

    SvarSlett