søndag 17. juli 2011

Vann!

For dere som ikke kjenner dette diktet må jeg dele det. (Det er veldig langt - så jeg kutter litt av starten... ) Jeg tenker alltid på dette når jeg får lov å gå i den norske fjellheimen og drikke av det friske, klare, gratis vannet som renner, klukker og fosser der ute !

Og takk, kjære venninne med hytte på Blefjell
for at jeg får lov å "snylte litt" ;)
VANN             

Av Nordahl Grieg 
          
Vet De hva jeg lengter etter,
det som bare er å le av,
det jeg ofret år av livet
for å få, om det gikk an?
Det jeg tenker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
   det er vann!
Vann som renner, vann som risler,
vann om våren, vann om høsten…
Kan De fatte dette, mann?

Ikke slik som her i Østen
Med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloakk.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure,
ikke orket mer, og drakk.

Vann i Norge, vann av renhet, -
hvor en legger seg og drikker,
det er det jeg tenker på.


Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bekken
mellom bjørkene og lynget.
Kanskje ligger skodden grå.

Dette er det som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vannet fossende og kaldt.
Nevene har tak mot bunnen,
steinen gnures inn i kjøttet,
dette harde svale presset. -
Jeg kan se og føle alt.

Boy, din slubbert! Gin and bitter.-
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra breen,
men med saft av kratt og kjerr…
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten –
kreklinglyng og tyttebær!

Alt er med i iskald renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vilt og stritt mot kjeften,
evig over all forstand.
Risler, fosser … drikk, la være!
Bekken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt her ute.
Herre Jesus, gi meg vann!

1 kommentar:

  1. Veeldig nasjonalromantisk, men ikke mindre aktuelt i dag, faktisk... Rent vann er i ferd med å bli et knapphetsgode, for de få, i verden i dag! Noe å tenke på!

    SvarSlett