torsdag 8. mars 2012

Et kvinneliv! Helt ærlig! 8. Mars 2012

Jeg grubler og tenker jo ganske mye. Jeg har fått mye tid til det de siste åra. Og det setter jeg pris på. Jeg har rett og slett fått større og større behov for å ha tid til å være mye alene - og bare gjøre det jeg føler for akkurat der akkurat da...
Jeg kan velge å gå på ski når jeg vil ...med hvem jeg vil... eller alene... om det er snø, da...
...men så er det jo også sånn at noen ganger kunne det vært fint å hatt et annet menneske i nærheten - en som bare kunne være tilstede, se meg, være der for meg - og som jeg kunne være der for...

... og så tenker jeg på gamle mennesker. Sånne vakre, grå par som har skrumpet sammen samtidig og passer hverandre perfekt - som er blitt mer og mer glad i hverandre for hvert eneste år...og nå er 105 - og ikke vil være borte fra hverandre en eneste time...Par som har elsket og respektert hverandre gjennom et helt liv og gitt hverandre akkurat passe mye luft, positiv oppmerksomhet og kjærlighet sånn at de har forblitt - nettopp et par... Dette rører meg til tårer! Ja, jeg innrømmer gjerne at jeg kjenner at disse parene treffer meg i hjertet - og kan få meg til å bli ganske emosjonell!
Men så husker jeg at det er jo ikke så veldig mange som er så heldige. Det er noen få. De er faktisk så få at de til og med kommer på TV - der de forteller oss som sitter der og ser på (med øynene fulle av vann) om oppskriften på "evigvarende kjærlighet"...

Og så lurer jeg på om det noen gang er gjort en massiv, empirisk undersøkelse for å kartlegge hvor mange mennesker i verden ( Norge?) som faktisk har opplevet dette: Å virkelig elske noen som elsker seg tilbake i samme styrke samtidig... Som har opplevd et forhold med akkurat passe dose gjensidighet og tillit - som dermed har avgitt begge parter en like stor del både frihet og tilhørighet på samme tid.
Jeg føler at det kanskje ikke er sååå mange her i verden som har opplevd denne ideelle tilstanden egentlig...
Men korriger meg gjerne om du tror at jeg tar feil!

Det er selvsagt mye bra å lære av å måtte tilpasse seg en annen i et forhold. Mye å lære av prosessen der man gir og tar, får og deler...
Likevel: Inntil videre er jeg faktisk ganske fornøyd med å ha kontroll over min egen økonomi, mitt eget hus, mine egne ønsker, lyster - og mitt opparbeidede, ganske så store behov for å være sjef over mitt eget liv!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar