søndag 6. mars 2011

Blues i Mars …

Har for å være ærlig hatt en litt tung helg… litt mye stress for ting jeg skulle ha gjort, der jeg føler at jeg går og går og ikke kommer helt fram til døra… I tillegg merker jeg (kanskje fordi jeg har vært stressa og sliten?) at jeg har hatt feil fokus i noen dager. Kanskje har det ligget der en god stund, men jeg er jo klar over det og forsøker å tenke på en mer positiv måte…

Jeg vet at jeg ikke må tenke de tankene. Men de glipper ned i samme hullet gang på gang…

Det er problemene med hva og hvordan det er riktig å gripe an dette prosjektet som rir meg.

Jeg har egentlig alltid vært flink til å se på det jeg får til i stedet for å gremme meg over det som blir stående på vent. Men dessverre har jeg snublet litt feil og ikke helt klart å dra meg opp igjen disse dagene…

Jeg blir så opptatt av at jeg burde vært flinkere til å skjære ned til beinet. Til å kutte ut alt som ikke er helt nødvendig. Føler meg ikke flink nok. Da (kjære Anita) Da begynner det å ligne litegranne på selvskading, ja…  


Jeg har jo hittil virkelig ikke lidd. Jeg vil dette selv. Det er et overskuddsfenomen.
Men når jeg føler meg stygg og ufiks tenker jeg at det er sant at klær skaper folk, og at det faktisk ikke er noen som elsker meg slik jeg er, og at skjønnhet faktisk slett ikke kommer innenfra, og at jeg hadde følt meg mye bedre om jeg hadde fått en ansiktsbehandling – og kanskje kjøpt meg en pen kåpe – eller for eksempel et skiantrekk som ser litt fikst ut etc. etc…

Da begynner jeg å synes synd på meg selv, da… og det er IKKE sjarmerende!

Kanskje jeg burde ta en fest snart? Skeie ut og spise sushi? Drikke en svær latte på cafè? For det er jo ikke disse tingene som skader? At jeg gjør det en sjelden gang er jo slett ikke noe problem for noen! Og det er jo det å kutte ut alle kles-kjøpene og dillet som virkelig teller!!!

Hva var steinalderlykke? 
Lurer på hva de ble lykkelige av i Steinalderen? Var det når de visste at de skulle kunne spise seg mett den dagen? Når de følte seg trygge, mette og varme ved bålet? Når de visste at sola hadde snudd, og når værgudene var greie mot dem? Når de hadde en god fell å legge seg på, og når alle de ville dyra var langt unna? Kanskje når de hadde et steinaldermenneske som holdt rundt dem der på fellen? Kanskje var det også viktig at klanen viste dem respekt - og at de andre satte pris på hulemaleriene eller flintknivene deres?
Jeg ser jo at jeg har de fleste av disse steialderlykke-tingene på plass. Men ikke alle, da…

Godt at jeg vet at jeg alltid kommer fort opp igjen av disse små ”blues-dagene” – og vi må vel alle ha sånne dager også - må vi ikke?

4 kommentarer:

  1. Venninnnen som lurte deg med på Harry-tur, melder seg herved på med dagens gladmelding, som du kanskje alt har hørt og gledet deg over: Tre av de store kjedene starter priskrig på 220 matvarer merket med nøkkelhullet fra mandag! Sunn og god mat, nå uten moms! Det håper jeg smaker godt etter en helg i blues.
    Du er rå til å styre unna fristelser! Mens jeg reiste hjem fra Sverige med bilen full av varer som godis, pepsi, kaker, kjøtt og pålegg som langt fra var planlagt, eller spesielt billig, skeiet du ut med to pakker te til spotpris! Dessuten er du faktisk bevisst på rettferdig fordeling av utgifter - altså ingen snylter.
    Du skriver om å skeie ut med latte, sushi eller fest. Det skader helt sikkert ikke! Kunne det likevel vært en tanke å sette noen milepæler for prosjektet/ lage delmål, slik at du kan premiere deg selv når du har nådd dem?
    Glem hulemannen, - er ikke så sikker på hans lykke! Jeg beundrer din evne til å være i øyeblikket, og til å nyte de små ting som en time i solen, silkemyk snø eller bølgeskvulp mot kajakken. Samtidig vet du å verdsette familen din, ungene og jobben. Fortsett å være den du er. Skjønnhet kommer innenfra (men jaggu ser du ikke verst ut til å være så gammal;-))
    Når det gjelder det grå håret, gjør det mye med farging av ettervekst, vet du. Har du lagt merke til at jeg også er brunette? Gjett om jeg har dårlig samvittighet hver gang jeg farger ettervekst og kaster halvparten av flaska! Neste gang kan vi dele. Det kan du vel unne deg?
    Ha en strålende dag:-)

    SvarSlett
  2. Det var vakkert og utrolig koselig, Birgit! Og alt ser mye bedre ut i dag (også jeg:) noen ganger må man bare sette ord på det vet du ;)
    Takk for varmende gode tanker ! Vi snakkes :)

    SvarSlett
  3. Jeg tror det er viktig å ta et år av gangen når man har slike prosjekter (tenke at neste år, da kan jeg skeie ut) Jeg har en venninne som hadde kjøpe stopp et år for klær, og hun greide det i det året hun hadde satt seg fore (bortsett fra et par turer på Fretex). Uansett er det enb tid til ettertanke, og det kan jo gjøre at man endrer forbruksmønster på sikt...

    SvarSlett
  4. Ja - og jeg tror ikke det er problematisk i det hele tatt. Jeg ser at jeg allerede har fått mye bedre kontroll på hva det er jeg sløser penger på - og når jeg begynner å bruke mer igjen til neste år vil jeg helt sikkert være MYE mer bevisst, kjøpe mer riktig og satse på kvalitet og det som virkelig betyr noe ! Og: Takk til dere som engasjerer dere ! Jeg blir veldig glad for all den gode støtten :)

    SvarSlett