tirsdag 29. mars 2011

Bye, bye Ford…

Nå er Escorten ikke blant oss mer
Det siste jeg gjorde var å kjøre den en tur langs fjorden
Og ut til Nesodden
Jeg synes det må være et fint sted å "takke av".
Dessuten var det en hyggelig bilopphugger der
Som både tok seg av levering av skilt
- og skaffet meg haik tilbake til fastlandet…

Så takk for alt til den trofaste bilen
Som aldri sviktet meg
Men startet, brummet og trillet trofast...
Må også innrømme at noen av mine frieste og lykkeligste stunder
er tilbrakt alene bak rattet på min kjære Ford...
Som den gangen jeg gled i fint driv nedover mot Vestfold
 med sollyset inn litt lavt fra høyre
 mens Kate Bush og Peter Gabriel sang
”Don`t give up“ fra radioen på full styrke
Og jeg sang med.
Jeg er ei saltvannsjente - og vil også savne å bare kunne kjøre ut til sjøen....
men litt må man jo ofre!

2 kommentarer:

  1. Det var ei sorg eg hadde, over gamle Peugeot'en, for 10 år sidan. Då vraka eg den. Sidan har eg berre køyrt drosje og leigebilar. Gubben kor mykje ein kan leige framfor å eige. Dei einaste gongene eg saknar eigen bil er til små og impulsive turar. Då har sykkel, venner el off.transport vore til nytte.Pluss mobil tlf...
    Velkomen til ei god verd utan sjokkerande verkstadrekningar, årsavgifter, forsikringar osv.osv. Go for it girl!

    SvarSlett
  2. Yes! Ja, jeg vet det skal gå bra :)
    Skal jeg ofre noe i praksis må jeg må jeg jo merke det litt på kroppen - og dette skal jeg klare!

    SvarSlett